De første 200 linjer.
Hun tilgir deg det med smykket.
Jeg får telepatiske budskap.
Så Danny Latimer sier altså
at han ble lagt i en båt før han døde?
Jeg hatet ham!
Er det borte for alltid
når man sletter noe på en harddisk?
Du øvet vold mot et barn etter
å ha drukket. Og du har ikke alibi.
Når skal vi snakke om barnet?
Hold deg unna!
Jeg vet om mannen og barna dine.
Det er Dannys rullebrett.
Hvem ga deg det?
Hvor er hunden min?
Hva skal vi gjøre med deg, da?
Noen har brutt seg inn
i hytta på klippen!
Hva er det?
Druer.
Jeg håpet druesteinene
ville sette seg fast i halsen.
De er steinfrie.
Spar meg for kvikkhetene!
Jeg aner et visst sinne her.
Du døde nesten!
De sa det!
De kan ikke si det.
De sa du hadde vært her før.
Hjertearytmi. Du burde sagt det!
Fins det ikke privatliv her?
Kan de ikke ordne det?
De vil sette inn en pacemaker.
Men vet ikke om jeg overlever inngrepet.
Hvor lenge har du hatt det sånn?
Omtrent 18 måneder.
Er blitt verre de siste par månedene.
Så du kom hit og påtok deg jobben
vel vitende om at du ikke var frisk nok.
Vi har nesten klart det!
Mannen i går var drapsmannen!
Du er ikke tjenestedyktig, sir.
Jeg må fullføre dette.
Kan ikke svikte familien.
Vær så snill, ikke si det til overbetjenten!
Jeg må tilbake på jobben.
Vent, Miller! Ikke gå!
Det er en ordre!
Hørte at møkkatrynet er sengeliggende.
Det er det gutta kaller ham.
Ikke rare kallenavnet.
Ser jo ofte helt jævlig ut. Går det bra?
Vet ikke. Har dere funnet noe?
Er så vidt i gang. Gutta dine er der nede.
Du så ham ikke ordentlig?
Nei, dessverre.
Bli med inn. Vi begynner
helt innerst og tar for oss alt.
Teknikerne er i hytta igjen.
Frank...
Sjekk alle som mangler alibi
eller har et tvilsomt alibi.
Finn ut hva de gjorde i går kveld.
Dette var antakelig drapsmannen.
Vi var veldig nær.
De kommer til å begå feil igjen.
Susan Wright er i varetekt.
Hun er knyttet til funnstedet.
Vi... jeg fortsetter avhøret, men det
haster med å be om forlenget varetekt.
Det høres kanskje dumt ut,
men vi må finne hunden hennes.
Hun er sterkt knyttet til hunden.
Den vil kanskje få henne til å snakke.
Ordenspolitiet har ikke sett noe til den.
Dere vet vel
at sjefen ble dårlig i går.
Jeg vet ikke når han er tilbake, men
vi fortsetter! Det skylder vi familien.
Takk for innsatsen!
Ha det bra!
Ikke vær latterlig!
Du tar livet av deg selv!
Om det må til, så...
Det er ikke verdt å dø for!
Vi klarer oss uten deg!
Du ville jo ha denne jobben.
Jobben du mener jeg rappet. Nå får
du sjansen til å være sjef. Ønskedrøm.
Jeg vil ikke ha jobben!
Ville ikke taklet det.
Sant nok. Det er en tøff jobb.
Du har funnet ditt nivå.
Hold deg innenfor egne grenser.
Ikke fortell meg hvor min grense går!
Ikke be meg gå hjem! Jeg kan løse
saken! Hvorfor skulle jeg ellers være her?
Herregud! Ja vel, da!
Fortsett å jobbe!
Hvordan går det?
Bra.
Du skal til
legen i morgen tidlig.
Jeg gir meg ikke før saken er løst.
Det er over så snart han ser deg.
Hvorfor tok du jobben
hvis du visste at du var så syk?
Går det bra?
Fortell meg det jeg må vite.
Susan Wright har
alibi for drapsnatten.
Eieren av campingplassen
sa at hun satt og så på tv-
da han gikk cirka 1.30.
Han gikk sent pga. en feiring.
Vi fant hennes DNA i hytta, men eieren
har bekreftet at hun gjør rent der.
Hennes DNA er ikke funnet på Danny.
Så hun drepte ham ikke.
Hun vet noe, det er jeg sikker på.
Gå og få det ut av henne, da!
Fire sigaretter av samme merke som
du røyker, funnet på stedet der Danny lå.
Spor etter rullebrettet i ditt skap.
Dine fingeravtrykk på brettet. Og Dannys.
Du løy om Mark Latimer og nøklene.
Hva gjorde du på stranda?
Hvor er hunden min?
Så vidt jeg forstår...
Du forstår ikke noe, jenta mi.
Jeg har jobbet lenge med saken.
Tålmodigheten er tynnslitt.
Si hvordan du fant brettet,
ellers blir det forlenget varetekt.
Og når jeg finner hunden, får
jeg den avlivet! Si hva som skjedde!
Jeg skulle gå ut en tur.
Opp mot toppen av klippen.
Da vi kom opp dit...
... da så jeg det.
Gutten. Som lå der.
Så du noe mer?
Vi gikk ned igjen, ut på stranda.
Hva var klokka?
Tre, kanskje fire.
Går du tur med hunden da?
Det er så fint her om natta.
Så du gikk ned på stranda...
Han lå der helt... utstrakt.
Rullebrettet ved siden av.
Nydelig var han.
Har du barn selv?
Ja.
Da forstår jeg ikke hvordan du kunne
stå der ved liket, røyke og gå videre.
Jeg visste at han ville bli funnet.
Jeg ville ikke bli innblanda.
Dere knuste familien min.
Hvordan da?
Spiller ingen rolle.
Jo, for det påvirket deg
da du oppdaget liket.
Vi hadde to jenter.
Mannen min var elektriker.
Han lå med den eldste. Jeg visste
ikke om det. Prøvde seg på den yngste.
Søsteren ville ikke ha noe av det.
Hun ville
beskytte lillesøsteren sin.
Dermed ble hun drept.
Han sa hun hadde dratt sin vei.
Men hun hadde
ikke sagt noe om det til meg.
Etter ei stund
begynte folk å lure.
Så kom dere.
Den yngste ble tatt fra meg.
Han ble arrestert.
Han sa at jeg visste om det.
At jeg var med på det.
Men jeg visste ikke om det!
Jeg var gravid.
Barnevernet kom og tok babyen...
De sa jeg var uegnet som mor.
Alt jeg sa til politiet, ble vridd på!
Og slengt tilbake i trynet på meg!
Han ble dømt. Fikk livstid.
Hengte seg på cella
ti måneder seinere.
Døden...
Når den får satt kloa i deg,
slipper den deg aldri.
Da jeg sto der på stranda...
... og så på liket av den gutten,
så lurte jeg på...
... om jenta mi så like fredfull ut
etter at han hadde drept henne.
Jeg tror ikke det.
Greit, vennen min.
Du er en knupp!
No comments yet. Be the first to leave one.