The Strain

Tidligere på "The Strain..." Jeg hater deg!

Jeg bor i en bygning med massevis av andre barn. Jeg lurte på om...

-om du kunne ta med litt av min mat til dem?

Du aner ikke hvor mye dette betyr for meg.

Gnaskerne slo oss igjen. Vi må stjele en pit.

Akkurat, karene er med. Jeg fortalte dem at de kunne ta-

-alt sølvet baki lastebilen. Jeg så ikke noe sølv.

-Det vet ikke de. -Vi risikerte livene våre-

-på å ta denne konvoien så dere fikk plutoniumet og vi fikk ingenting?

La oss komme oss herfra!

Har dere hørt noe enda?

Jeg har ikke sett den typen du søker etter.

-Du søkte meg? -Du er... en udødelig.

Broren min. Han søker gaven din.

Han ligger for døden, forbi hjelpen til medisinen.

En strix! Den udødelige rasen? For en tid.

Jeg dekket skyldutslettet og ble ganske dyktig med scenesminken.

Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges... og la oss ikke-

-komme i fristelsen, men frels oss fra det onde.

-Hvor mye lengre til Chayenne? -400 km. Har du en plan?

Vel, nasjonalgarden har et våpenlager. Jeg antar vi begynner å se etter forsyninger der.

God kveld, mine herrer.

Bare hold det der, brødrene Brooks.

-Kjølig her ute, ja? -Det er som om dummingen glemte jakken.

Hva vil du ha? Informasjon.

Jeg ser etter to menn. Vel, en mann.

Vasiliy Fet? Og en halvblods ved navn Quinlan.

Så... Du har sett dem.

Noen forslag til hvor jeg kan finne dem?

-Sannsynligvis et sted øst for her, på utkikk en flyplass. -Hold kjeft.

Vi skylder dem ikke noe. drittsekkene fikk oss nesten drept for ingenting.

I så fall, da har jeg gode nyheter og jeg har dårlige nyheter.

De gode nyhetene er at jeg tar den lastebilen fra dere.

Bare slik?

-Bare slik. -Hva er de dårlige nyhetene?

De dårlige nyhetene er...

Jeg trenger bare en av dere til å kjøre den.

Han er en strigoi! Drep han!

Gratulerer. I kveld er lykkekvelden din.

Herregud!

Jeg står ved siden av en fullt montert atombombe.

-Kan du være litt mer forsiktig? -Vi forlot New York-

-for mer enn ni måneder siden. Tiden har betydning.

Vel, flyplassen er ikke langt unna. Burde ta oss mindre enn en dag.

Du er sikker på at vi er i stand til å få et fly?

Sikkert-ish.

Fyren som driver det, Dooley, hadde omtrent et halvt dusin-

-fly sist jeg hørte. -Bra.

Ville ikke begynne å sprette korkene. Vi må faktisk se om han vil handle.

Hvorfor skulle han ikke det? All ammunisjonen vår,-

-maten og kjøretøyene for bare ett fly er mer enn rimelig.

Vel, Dooley... er ikke akkurat rimelig.

Tidligere spesialenheter. Det er hans måte eller ingen måte.

Da viser jeg han min måte.

Fortsett å stirre slik på meg så kommer ikke jeg til New York. Seriøst.

Hvorfor kommer du?

Seriøst. Se hvem som fikk spøkingen.

Jeg antok jeg hadde en bedre sjanse med dere karer enn alene.

Vi har vært et bra team så langt, ikke sant?

-Virkelig? -Ja?

Du er så tøff. Du er så tøff.

-Sett meg ned. Sett meg ned! -Nå?

Jeg antar vi har.

Det er ikke kult.

Virkelig?

Føler du deg OK, Quinlan? Skal jeg samle litt mer blod til deg?

Det er ikke nødvendig, Tusen takk, Charlotte.

Fet, et ord?

Gå på. Jeg skaffer deg litt mer nybrygget kaffe.

Hvorfor så lang i maska, Born-o?

I dag er dagen vi får lov til å.... forlate denne frosne ødemarken.

Charlotte kan ikke bli med.

-Unnskyld? -Brukbarheten hennes er over.

Ja. Det er ikke opp til deg å bestemme det.

-Dette er oppdraget mitt. -Og du ville ikke ha fullført det uten meg eller Charlotte.

Jeg er takknemlig for det. Men nå må vi fokusere på neste skritt. Hun vil bare sinke oss.

Charlotte har risikert livet for oss flere ganger enn jeg kan telle.

Så ikke våg å stille spørsmål med engasjementet hennes!

Jeg gjør ikke det. Jeg stiller spørsmål om ditt.

Er alt OK her?

Jada, alt er bra her.

Pass på at vi er det, Fet.

-Jeg fant deg! -Fang meg.

Lydia, opp i sengen nå. Miss Richmond kommer snart for å passe deg.

Men jeg vil leke med Mr. Quinlan.

Han kommer snart tilbake. Si god natt til Mr. Quinlan.

Vi fortsetter spillene våre i morgen.

Vi går på teateret. Jeg har... aldri vært der.

Jeg vet det.

Vi må ikke kaste bort tiden. Teppet går opp kl åtte.

Ingen har noensinne beskyldt meg for å kaste bort tiden før.

Jeg må ha mistet tiden mens jeg så på Lydia. Beklager.

Jeg setter pris på hvor flink du er med henne.

Hallo.

Hun var så tilbaketrukket etter at onkelen hennes døde, men... nå har hun åpnet seg opp,-

hun hører på deg.

åpenbart trenger hun en farsfigur i livet sitt.

Fordi hennes egentlige far forblir et mysterium?

Vi er nesten der.

Hold deg unna.

Quinlan!

Invictus? Er det deg?

Du har kommet. Og jeg skal komme for deg.

OK, OK! La oss laste opp alle sammen,-

-for Q får en hjerneblødning. -Jeg kan tenke på verre ting.

Slutt! Jeg kommer!

-Kan jeg hjelpe? -Jeg fikser det.

Vel, det er ikke mye du ikke fikser.

Hva skjer?

Quinlan... Han synes at du ikke burde bli med til New York,-

-men før du sier noe, så vil jeg bare si deg at jeg sa at det ikke er hans valg.

Du vet... Du har gjort mer for oss enn noen annen.

Vi skylder deg alt.

Men... så demret det for meg, ser du,-

-selv om han vil ha deg til å bli, og jeg vil ha deg med...

-Så har det ikke noe å si for det som virkelig betyr noe er hva du vil, vet du?

-Så? -Så... Vil du bli med?

Til New York?

I helvete om jeg vil.

-Hva? -Du sa det var et selvmordsoppdrag, ikke sant?

Ja. Jeg bare tenkte at...

Når vi da er ferdig her, så tenkte jeg å dra til min fars hytte i Montana,-

og bare leve av landet så lenge jeg kan.

Vel, det... det høres bra ut, faktisk.

Vel, det er bedre enn alternativet.

Ikke sant?

Ja.

Antar det.

Bra.

Vent litt. Slo du akkurat opp med meg? Hei!

Det var meg. Der oppe, i andre etasje.

Jeg kunne se hele nabolaget fra pulten min.

Se foreldrene mine komme hjem.

De var rett der da den traff.

Jeg så opp og de var på fotgjengerovergangen, og så tilbake til Liberty Island.

Trykkbølgen rullet over og... de var bare borte.

Beklager.

Det er OK. Det er ikke din feil.

Takk for at du tok meg hit.

Selvfølgelig. Ikke noe problem.

Du snakker aldri om foreldrene dine.

-Jeg antar de er.... du vet. -Moren min er.

-Jeg er ikke sikker på faren min. -Du vet ikke hva som skjedde med han?

Niks. Og jeg bryr meg ikke.

Vil du snakke om det?

Moren min ble vendt.

Faen.

Faren min... trodde hun skulle skade meg, men...

-hun var ikke, hun ville aldri gjøre det.

-Men han drepte henne allikevel. -Beklager.

Jeg snakker fremdeles med henne av og til.

-Jeg høres sannsynligvis ut som en sprøing. -Nei, jeg gjør det også.

-Du også? -Ja, om jeg føler med nedfor,-

-så tenker jeg på hva foreldrene ville si.

Får meg til å føle meg bedre. Jeg antar vi begge er sprøinger.

-Antar det. -Dette er meg.

Hei, vent.

Jeg glemte det nesten.

Hva er dette?

Plommer?

Det er så søtt.

-Jeg skal bare... -Ja.

Zack, hva er det som plager deg?

-Du vil ikke forstå. -Jeg har studert menneskelig natur veldig lenge.

Det er ikke noe jeg ikke har sett når det kommer til livet.

Eller kjærlighet?

Der er det.

Hvem er det?

-Abby. -Tjenestejenten?

Hun er mer enn det.

I det minste vil jeg at hun skal være det.

Deler hun følelsene dine?

Jeg vet ikke.

Har du... spurt?

-Nei. -Spør henne.

Du kjenner området godt. Jeg antar du er fra dette området?

Rolig, Benjamin.

Alt du trenger å gjøre er å få meg til flyplassen i tide.

-Og så lar du meg gå? -Det er et løfte.

Du er en innfødt Amerikaner, ikke sant? Hva er stammen din?

-Chippewa. -Chippewa.

Jeg har alltid vært fasinert av det. Hitler var besatt av det.

Han beundret måten den Amerikanske regjeringen håndterte sitt... urinnvånerproblem.

Virker ganske sykt. Å like folkemordet på uskyldige mennesker.

Uskyldige?

Er det ikke sant at mange av stammene vendte seg mot sine egne for å hjelpe den hvite mann?

-Det er mer komplisert enn det. -Jeg tror ikke det.

Ta din sak. Her er du, hjelper meg med å selge ut din egen rase.

-Jeg hadde ikke noe valg. -Selvfølgelig hadde du et valg.

Du kunne valgt krigerens død. En ærefull død.

Men du valgte selvoppholdelse. Du tok feigingens utvei,-

slik som mange av forfedrene dine.

Alle disse bakveiene ser likedan ut om vinteren. Jeg får sjekke kartet.