Bird Box Barcelona

- Kan jeg åpne øynene nå? - Ikke ennå. Vi er nesten fremme.

- Hvor er vi? - Vent litt. Du får se.

Åpne dem.

Du må ha savnet det.

Du må bli med meg.

- Nei. - Jo.

- Anna, ikke gjør det. - Du må.

Anna, vent!

- Ikke le. - Kom igjen, pappa. Slapp av.

Bøy knærne litt.

Jeg er ikke proffen. Jeg betalte for timene dine.

Du blir svimmel.

Ryggsekk. Briller.

Kom igjen.

Jeg trenger ikke å se for å knuse trynet ditt. Gi meg den!

Fort. Ta alt sammen.

Det er en her.

Ta med sekken.

Kom igjen.

Vi drar.

- Takk. - For hva da?

For at du ikke lot meg skade dem. De var bare sultne.

- Er du klar? - Klar.

...en alarmerende spredning av hendelser i Europa og Sibir.

Vi vet ikke hva som forårsaker masseselvmordene...

Vi oppfordrer folk til å bli hjemme.

Alt vi vet om disse skapningene, er at visuell kontakt fører til selvmord.

Alle bør ha bind for øynene eller mørke briller ute.

Alt som er nødvendig for å dekke øynene og unngå visuell kontakt...

Om du ser en av dem, sliter du. Du skyter deg selv før du aner det.

Ikke så mye mer jeg kan si utenom pass på og lykke til.

Du vet hva du må gjøre.

- Ikke komme ut før du roper. - Jeg må sørge for at de er gode folk.

Hallo?

Er det noen der?

Hallo?

- Hvem er det? - Jeg heter Sebastián.

Jeg er skadet. Jeg har ikke spist på flere dager.

Vi kan ikke hjelpe deg.

Jeg lette etter mat, men kommer meg ikke hjem.

- Hva gjør vi? - Fortsett.

- Vi hører på ham. - Stikk av.

Beklager.

Jeg vet hvor det er en generator.

- En generator? - Jeg jobber i byggebransjen.

Eller før. Som ingeniør. Jeg vet hvor firmaet mitt har generatorer.

De er for tunge til å bære selv, men med deres hjelp...

Jeg tror vi trenger litt lys.

Oppvarming.

- Vi trenger det. - Jeg stoler ikke på ham.

Er dere ikke enige?

Vær så snill.

Er du alene?

Ja.

De kommer. Kom igjen!

Løp!

Sebastián, ta tak i tauet.

Dra!

Åpne! Det er Marcial!

Lukk døren.

LUKK ÉN DØR FØR DU ÅPNER EN NY

Hvem er det?

Han hadde gått seg bort. Han sier han vet om en generator.

Jøss. Du tullet ikke.

- Hva skjedde? Du ligner en bokser. - Mer som en boksesekk.

Denne veien. La legen se på deg.

- Har dere lege? - Ja.

Vi har en lege, en snekker, en mekaniker. Kan du lage mat?

Fyren som lager mat nå... Jeg tror han lærte å lage mat i fengsel.

Doktor?

- Marcial. Kall meg Liliana. - Jeg har en pasient til deg.

Se hva du kan gjøre med ham.

- Gjør det vondt? - Bare når jeg puster.

Nesa er ikke brukket. Det er bra. Du må sy øyenbrynet.

Så si meg hvem som gjorde dette mot deg.

Blinde folk.

- Der ute er vi alle blinde. - Jeg var ikke ute.

- Inne uten bind for øynene? - Ja.

- Klarte de å... - Det var tre mot én.

Det var veldig mørkt.

Gjør meg en tjeneste.

Ikke si det til de andre.

Det blir hemmeligheten vår.

Kan jeg fortelle deg min? Jeg var faktisk tannlege.

Sånn.

Du må være skrubbsulten.

Forsyn deg.

- Takk. - Her.

Du stirrer.

Hva?

Du stirrer.

Unnskyld.

Jeg kunne hatt bind for øynene eller solbriller.

Men jeg vil at folk skal se meg og forstå.

Forstå hva da?

At det finnes verre ting enn de skapningene.

Verre?

De fleste tar selvmord når de ser dem. Men ikke alle.

Først trodde vi de ville ha maten vår. De hadde ikke bind for øynene.

De kom fra utsiden med åpne øyne. De hadde sett skapningene.

Og det var som om de hadde gått fra vettet

her inne.

Og nå ville de at vi skulle se. At hele verden skulle se.

De tok Rosa først.

En av dem, lederen deres,

smurte tommelen på forkullet tre, og han tegnet et øye i pannen hennes.

Så dro de henne ut. Mot hennes vilje.

Jeg så henne ikke, men jeg hørte henne.

Skrik.

Jeg hører det fortsatt.

Det var da jeg la merke til kniven som lå på bordet.

Jeg visste at jeg måtte være rask. At hvis jeg nølte, ville de stoppe meg.

Jeg tok kniven, og jeg var rask.

Etter det mistet de interessen for meg.

Jeg kunne ikke se.

Da vi fant ham, vandret han rundt i gatene.

Ikke vær redd.

Sebastián?

Sebastián, hva gjør du?

Sebastián?

Sebastián!

Nei, Sebastián. Slutt!

- Hjelp! - Hva skjer?

- Liliana! - Hva gjør du?

- Hva faen? - Hjelp meg, Marcial!

Liliana!

Åpne!

Stopp!

- Stopp! - Åpne!

Trekk unna!

Faen! Åpne!

Stopp!

Nei!

Se. De kommer.

Er de ikke vakre?

Det går bra. Det ordner seg.

Ikke vær redd. Det er til ditt eget beste.

Når du ser dem, vil du forstå.

Nei! Vær så snill!

Ser du?

Liliana!

Kjære?

Liliana!

Hva er galt?

Hva gjør du? Vent.

Liliana.

Herregud. Hva har du gjort?

Jeg er lei for det, Lázaro.

Jeg er lei for at du ikke får se.

Hvorfor?

Du reddet dem, pappa.

Går det bra med dem?

Selvsagt. Sjelene deres er frie nå. Du så lyset deres, ikke sant?

Det er så vakkert der. Skulle ønske du kunne se det.

Når er det min tur?

Snart. Men det er fortsatt for mange fortapte lam.

Du er gjeteren deres, pappa.

Redd dem, så kan vi møtes igjen.

Du, jeg og mamma.

NI MÅNEDER TIDLIGERE

Ikke så verst, sjef.

Ti tusen til, så kan vi fortsatt redde verden.

Gi meg et øyeblikk.

- Turbin én og to? - Ja.

Er begge frakoblet?

- Siden klokken ti. - Hvordan da?

Jeg skjønner om en arbeider falt i en turbin...

- Flere. - Flere?

Flere arbeidere.

Falt i begge turbinene?

Eller hoppet. Noen sier at de så dem hoppe.

Er alt i orden?

Düsseldorfs vannkraftverk er nede.

Vi avslutter med fryktelige nyheter fra Polen,

hvor en frontkollisjon mellom to pendlertog

har tatt livet av dusinvis i utkanten av Warszawa.

Årsaken er ukjent, men kilder antyder at føreren på et av togene

ignorerte signalene. Regjeringen...

- Laura. - Hvor er du, kjære?

- Jeg er på kontoret. Er alt i orden? - Har du sett nyhetene?

- Toget i Polen? - Det er ikke bare Polen. Skru på nyhetene.

- Vent litt. - Det skjer overalt. Selv her.

...ser ut til å ha spredd seg til resten av Europa.

WHO kaller det en bølge av psykotisk atferd

som fører til selvskading og i noen tilfeller selvmord.

Det vi ser, er ikke isolerte hendelser.

Ifølge rapporter har det vært hundrevis av dødsfall bare i Madrid.

Kan du hente Anna?

- Ja. Selvsagt. - Sebastián.

Med en gang.

Jeg drar nå.

Unna vei!

Kom igjen!

TILFELLER RAPPORTERT I HELE EUROPA

Beklager. Unnskyld meg.

NESTE TOG ANKOMMER

Nei!

Hvor er datteren min?

Anna?

Nei. Det går bra.