Blue Smoke

Flammer fødes i varme, røyk og lys,

får næring av det som har gitt dem liv.

De tar det de vil, uten anger,

uten barmhjertighet.

En grusom skjønnhet som forandrer alt på et øyeblikk,

og når den rører ved deg, blir du aldri den samme.

-Labyrinten ser ille ut i dag. -Sier du vel til alle jenter.

Du trenger ikke gjøre dette.

Jo, hvis jeg vil kunne gå inn mens det brenner.

Som enhver tilregnelig person ville ønsket.

Som om ikke det å slukke dem ødelegger bevisene.

Et mirakel at denne gamle politimannen oppklarte en eneste sak før han traff deg.

Du er en glimrende brannetterforsker.

Du legger virkelig listen høyt.

Ikke så høyt som dette.

Et år etter skolen ble du etterforsker,

og nå må du bli godkjent som røykdykker.

Jeg vil ha stripene dine, John.

Hei, Hugh!

-Trodde du var på jobb. -Nettopp ferdig med skiftet.

Jeg ville se om du trengte litt munn til munn.

Ok. Jeg tar litt av det.

Ja vel?

Hei, dere to. Det er kadetter her borte.

Hvor er Gina?

Hun er på Sirico's med moren din.

For redd til å se på. Er du klar?

-Gleder meg. -Du kan dø der inne, Reena.

-Ikke vær overmodig. -Jeg kan være det når jeg kommer ut.

-Da går vi inn med deg. -Greit.

Det holder. Vær klar.

Hør på meg.

Vi er etterforskere. Vi jobber med hodet.

-Ser, tenker, analyserer. -Snu den.

Men ikke her.

Det er fysisk. lnn og ut.

Du har luft for 30 minutter.

Det er alt. Mister du fokus, havner du i trøbbel.

Havner du i trøbbel, stryker du.

Ikke mist fokus.

Bli her. Her og nå.

Ikke glem at dette er livsfarlig.

Radiosjekk.

Snakk med meg.

Når jeg kommer ut, blir jeg partneren din.

Det er du alt.

Ikke før jeg er røykdykker som deg.

Reena!

Her og nå.

Kom igjen!

Jeg har ventet lenge på å gå inn i en brann

og se flammene lokke bak en dør.

Å ta på døren

og føle pusten fra beistet bak den,

og åpne den likevel

og slippe det ut.

Jeg går inn.

Hva ser du?

Rommet er helt overtent.

Flammene slikker hele taket.

Det er enormt.

Jeg ble kjent med brann

en kald novemberdag for 15 år siden,

da jeg våknet med vondt i magen

og så de dansende lysene

i vinduet i familiens restaurant over gata.

De var så vakre.

Brann!

Brann! Brann!

Reena? Hva skjer? Du stanset.

-Snakk med meg, Reena. -Ja.

26 minutter. Status?

-Alt vel. -Vet du hvor du kommer ut?

Jepp.

Tunnel. Tunnel forut.

Så kom igjen. Du har ennå langt igjen.

Greit.

Selvsagt var den sperret.

Jeg trodde aldri det ville bli enkelt.

Jeg visste det den natten

da jeg så brannmennene kjempe for Sirico's

og tape.

Restauranten brant til grunnen,

men det var så vakkert.

Det var nesten som en smerte inni meg.

Flammer overalt, iblant voldsomme,

iblant ertende, men alltid dansende.

Og jeg lurte på hvordan det var inne i brannen,

hvor brannmennene gikk.

Det var da jeg så at pappa gråt.

Mamma også.

Jeg følte meg splittet,

at noe som fylte meg med slik forundring,

såret de jeg var glad i.

Det skulle bli en gjenganger i mitt liv.

Reena!

Greit. Tunnelen er åpen, John. Jeg er på vei.

Ser ut som et smalt, svært bratt tak omgitt av flammer på alle kanter.

På vei opp.

Hvor mye tid har jeg?

17 minutter igjen.

Det er da ikke verst?

Det er ikke topp.

Og slutt å bli borte.

Du vet jeg lever.

Jeg låter som Det lille lokomotivet som kunne.

Jeg hører når du stopper.

Det kalles å vurdere situasjonen.

Det kalles å drømme seg bort.

Da jeg gikk ut blant brannmennene den natten,

da de tapre mennene tok de små koppene fra brettet mitt,

var det ikke noe annet sted jeg heller ville være.

Ikke nå heller.

Vi vet begge at du har vonde minner, Reena,

men du kan ikke tenke på dem nå.

Jeg er på vei. Jeg er på vei.

Reena, kom inn! Kom inn, Reena!

Reena! Pokker. Jeg mistet kontakten.

Men mørke følger alltid brann,

og om morgenen var Sirico's et mørkt og trist skall.

Jeg hadde vokst opp der. Jeg hadde lært å krabbe der.

Den sto sentralt for familien, for hele nabolaget, egentlig,

og nå var den borte.

Men så fikk jeg se ham.

Han gikk rett inn i ruinene som om det var der arbeidet begynte.

Han skulle finne ut av dette.

Han skulle ordne det. Det visste jeg,

og jeg ville bli som ham.

-Hva gjør du? -Ikke rør deg. Ikke ett skritt.

Du burde ikke være her. For farlig.

Ikke du heller.

Du kan falle rett ned i kjelleren. Du kan brekke et bein.

Du burde ha en partner. Alle de andre brannmennene hadde det.

-Merket du det? -Ja.

-Hva annet merket du? -Reena!

-Nei! -Tatt på fersken.

Kom deg ut derfra!

Ikke kom inn. Jeg skal få henne ut.

Pass hodet.

-Jeg antar hun er din? -Ja. Min datter, Reena.

Minger. Etterforsker John Minger. Baltimore-politiet.

Reena, snakk med meg.

-Snakk med meg, Reena. -Jeg er her. Det går bra. Gulvet gir etter.

Jævel!

Jeg sender inn laget nå, Reena.

Nei! Det går bra. Jeg er bare andpusten.

De kommer inn. Vi henter deg ut.

Ikke gjør det. Jeg bestemmer. Kall tilbake laget.

De avventer.

Status?

Jeg er i en kasse. Skal det være en falsk vegg

eller en hemmelig dør eller noe?

Ro ned pusten. Du bruker for mye luft.

Under 10 minutter. Ta det rolig.

Kom igjen, for svarte! Kom igjen.

-Følg røyken hvis du ser den. -Ok.

Denne veggen er hul. Jeg kjenner et hull her.

Ok. Der!

Nå kan jeg se en tunnel til et åpent rom.

Jeg tar av meg flaska.

Jeg kommer ikke gjennom tunnelen med den.

Du har ikke mye luft. Bare 7 minutter igjen.

Det er ikke topp.

John, jeg har trent på dette. Jeg gjør det.

Det er eneste vei ut. Jeg har ikke noe valg.

Ok, men skynd deg.

Varmen stiger. Jeg lærte det på skolen.

Stemmer.

Skal det være litt mer lasagne?

Ellers takk. Det var nydelig.

Takk.

Men siden du er her, har jeg et spørsmål til dere.

Er det noen som kan ha noe imot familien eller restauranten?

Nei. Bianca er oppvokst her. Sirico's er en institusjon.

Mener du at den var påsatt?

Som Reena sa, var døren åpen.

Røykvarslerne var frakoblet. Bensin på gulvet.

Spor etter tennvæske. Han visste hva han gjorde.

Hvem ville gjøre det?

Konkurrent? Tidligere ansatt?

En kunde dere eller en ansatt kan ha kranglet med?

-Nei. -Pappa...

Reena, ikke nå. Vi driver en familierestaurant.

Naboene har ringt i hele dag. Ingen hater oss.

Joey Pastorelli hater meg.

Joey hater deg ikke.

Hvorfor tror du han hater deg?

Etter skolen dyttet han meg, slo meg og rev opp skjorten min.

Vi nærmer oss nå, John.

Nærmer oss hva?

Hva ser du?

Brann.

Og selv om den er vakker,

er brann raseriets farge.

Brann er hatets farge.

Ja, men om en gutt banket datteren min,

ville jeg ha snakket med ham og foreldrene.

Jeg gjorde det.

Reena var...

Reena var ille tilredt.