De første 200 linjer.
Kontakt operasjonssentralen.
Flere kjøretøy, muligens omkomne, flere skadde.
En alvorlig ulykke. Vi trenger flere ambulanser her.
Alle enheter er sendt ut. Vet ikke når de er framme.
- Jeg trenger legeteam her. - Jeg gjør så godt jeg kan.
- Bare få dem hit! - Mottatt.
Hører du meg?
Hør på meg!
Se på meg. Se meg i øynene.
Kjenner du det? Det er hånda mi. Hold i den.
Vi skal få deg vekk herfra.
Jeg trenger hjelp her!
Det går bra.
Du er trygg nå. Du klarer deg fint, bare hold ut.
Du klarer deg fint.
Ikke slipp. Hold deg våken.
Kom an! Hold deg våken.
Hold deg våken.
Bra.
Hold deg våken.
ETT ÅR SENERE
- Det er min bil. Hva pokker gjør du? - Ingen ting, jeg bare...
- Jeg så deg! Hva tok du? - Jeg slo bare av frontlyset.
- Tok du mobilen? - Våkn opp! Jeg hjalp deg!
Jeg hjalp deg.
Unnskyld.
Det er vanligvis det første folk spør meg om.
Om jeg har drept noen.
Helt uanstrengt også. Som om de spør hva slags bil jeg har.
Hvorfor spør de aldri om jeg har reddet noen?
Har du reddet noen?
Mora mi vil påstå at Gud er den eneste som redder mennesker.
Det må være kjempespennende å være der ute og fakke kjeltringer.
Er dette alt vi skal snakke om i kveld?
Jeg er lei for det. Jeg er ikke noe flink til slike stevnemøter.
Stevnemøtet ditt ble vel bare sorgen.
Vil ikke fortelle livshistorien min til en ukjent. "Hva gjør du? Hvor er du fra?"
Jeg tror ikke problemet ditt var at han stilte for mange spørsmål.
Jeg tror problemet var at du ikke ville tømme røret hans.
Alt jeg ville, var å tømme røret hans. Det var samtalen som irriterte meg.
Vel, vesla, hvis det er en omgang du trenger...
Hold for helvete kjeft.
Hva?! Vi har diskutert dette hver uke i seks måneder.
Nei! Vi har snakket om dette tre tusen ganger!
Gi deg! Nei!
Jeg gidder ikke diskutere dette igjen. Vent litt.
Det raker deg ikke. Vent!
Ja?
Nøklene dine står i døra.
Så legg på. Jeg bryr meg ikke.
Du bor i 215, ikke sant?
Så dra til helvete!
Ikke du. Jeg snakker med en idiot her.
Vet du hva? Drit i det.
Candace.
Jeg er Catch.
Charlie.
Han skulle akkurat til å legge seg. Ikke sant, Charlie?
Ha det.
Og jeg bestilte nettopp en pizza. Vet ikke om du er sulten, eller...?
Jeg må gå.
Ålreit.
Vi ses.
Hei!
- Jeg så ikke bilen hans, så... - Han er ikke her.
- Hvordan går det med deg? - Ålreit.
Og med Kathy og Larry jr.? Han er vel stor nå.
Han vokser fort.
Likner han mer på deg nå, eller har han hatt flaks?
Nei, han har Kathys utseende og min styrke. Du skulle kjenne klypene hans.
Hva betydde den kryptiske beskjeden: "Ring meg, vi må prate sammen."
Hørtes illevarslende ut.
Mor og far fornyer ekteskapsløftet. Kirke, prest og hele sulamitten.
Fornyer ekteskapsløftet?
De skal ha fest hjemme etterpå. Mutter vil at du skal komme.
- Vil han? - Vi jobber med fatter.
Det er over 10 år siden, og ennå kan han ikke glemme det.
Sharon, du får ikke dra meg inn i det. Jeg er ferdig med det der.
Du er redd ham ennå.
Teit at du kommer her i politiuniform. Folk vil tro at vi har gjort noe galt.
Hyggelig å se deg også.
Kødd!
Slipp meg, jævla...
Jeg skal drepe deg, din jævel!
Jæv...
Jeg skal legge deg over bilen, di jævla sklie!
- Din jævel! Hva faen... - Hold kjeft. Du er arrestert.
Du er ei fin ei, señorita!
Med honningbrune øyne. Faen ta deg!
Jeg burde hive deg i baksetet og ta deg her og nå, vesla.
Dette er 7673. Vi har med en anholdt.
Du er fin i den uniformen. Hvorfor ikke ta den av?
Du kan ta av meg håndjerna også, faens ludder!
- Jeg vil bare kjenne på deg. - Kan du ikke kutte ut, gutt?
Du arresterer meg. La meg nå få kjenne litt på deg.
Faen.
Ikke kødd med meg, homsefaen! Det stinker bacon her.
Det var ikke sånn jeg ville ha det, vesla.
Du får sitte her på benken, for vi kan ikke sitte barnevakt for deg.
Snu deg. Sett deg.
Sett deg, for faen!
Har du et arrestskjema der, Mike?
Faens røy!
- Han trenger ei fille. - Få snakke litt med deg.
- Må vi ha enda en sånn samtale? - Ville du bare la ham dra deg i balla?
Du planla det mens vi satt i bilen. Du ventet bare på å få tatt ham.
Om du mener jeg gikk over streken, får du skrive det i rapporten.
Kan ikke fordra å skifte til nattskiftet. Det lager rot i systemet mitt.
Det er all dritten du spiser som lager rot i systemet ditt.
Jeg liker nattskiftet. Ingen trafikk. Fins ikke noe verre enn utrykning i rushtida.
Kan like godt stoppe og ta en røyk, du når aldri fram i tide likevel.
Du liker nattskiftet fordi du ikke får sove om natta.
- Jeg vet noe som får meg til å sove. - Lyden av din egen stemme?
Nei, den får kona di til å sove.
Dukk!
Nå!
Ring nødtelefonen! Aerial Parkway og Third!
Stopp!
Stopp!
På vei sørover mot University Field!
Dukk!
Pogo! Vent!
Kom her!
Slipp våpenet!
Pogo, hvor er du?
Pokker!
Dette er for broren min, di sklie!
Slipp den faens skyteren!
Slipp den!
Hendene over hodet! Pogo, er du ok?
Ikke rør deg! Ned! Gå vekk fra våpenet!
- Pogo, er du ok? - Ja, alt i orden.
- Ikke rør deg! - Han er ok.
Jeg ba deg vente!
Dette er 7673. Makkeren min er skutt! Vi trenger legehjelp straks!
Jeg kjøpte nektariner til deg, for ferskenene var steinharde.
- Så skitten frakken din er. - Jeg kroppstaklet en fyr.
- Hvorfor kroppstaklet du en fyr? - Han hadde ballen og skulle score.
- Kan du være alvorlig? - Hvilken dag er det i dag?
- Onsdag. - Nei.
- Jeg traff noen i dag. - Fint.
Du kjøpte brokkolini! Takk.
- En kvinne. - Du kroppstaklet ikke henne også?
- Hun er politioffiser. - Er du i trøbbel?
Jeg tror ikke det.
Det er bra.
- Jeg får vel gå nå. - Ja vel.
- Ser deg neste uke. - Greit.
Jeg snur meg for å se hva som skjer, og da slår det meg:
Hvor er alle dueungene?
Jeg ser reir med små egg i, men jeg ser ingen dueunger. Hvorfor ikke?
Fint at du alltid stiller vesentlige spørsmål, Ray.
Jeg har et jeg må stille deg når vi er alene.
Her, bruk denne. Ring kona di i stedet.
Det er sykehuset.
Klarer han seg?
Ja.
- Han klarer seg. - Hva sa jeg? Han er en tøff jævel.
I morgen? Vi kommer.
- Apropos svin, hvor er makkeren din? - Robby har kone.
- Jeg har kone. - Ja, men kona hans liker ham.
- Hvor skal du? - På dass. Greit for deg?
- La henne fikse på sminken. - Bruker Pogo sminke nå?
Jeg vil ha igjen leppestiften du lånte.
Jeg trodde ikke du kom. Hvorfor sitter du her?
Jeg snakker ikke med så mange.
- Vil du sitte her? - Ja, greit.
- Fikk ikke takket deg. Sharon Pogue. - Jeg er Catch.
- Bare Catch? - Ja.
Hvorfor hoppet du på en som hadde skytevåpen, Catch?
- Han skulle til å drepe deg. - Han kunne drept deg.
Jeg hadde ikke tid til å tenke på det.
- Hei! - Hei, Pogo!
Hva syns du om det nå?
- Det var vel verdt risikoen. - For noen du ikke kjenner engang?
Ja.
Og for jobben dere gjør. Det er flott av politiet
slik de prøver å gjøre tilværelsen trygg for alle.
Det er en tøff jobb. Brannmenn er alles helter.
Ungene vinker til brannmenn. Folk burde vinke til politiet.
- Hva ler du av? - Ingen ting.
Tenker du på hvor mange som går rundt i byen fordi du har reddet dem?
Eller fordi du hjalp dem eller fordi du arresterte noen som ville dem vondt?
- Nei, det har jeg aldri tenkt på. - Eller bare fordi du gjorde jobben din.
Nå går jeg rundt her takket være deg. Så kanskje du skulle vært politimann.
Tja, jeg tar meg ikke særlig godt ut med lue.
Hva driver du med? Hvor bor du? Hvor jobber du?
Uff da, unnskyld.
Hver gang jeg prøver å snakke med folk, høres det ut som et avhør.
Du har et fint smil.
Takk.
Pogo, får vi treffe helten din?
Catch, dette er Ray.
Vil du ikke sette deg ved bordet vårt? Vi vil spandere middag på deg.
Det er det minste vi kan gjøre etter at du reddet livet til Pogo.
Jeg er faktisk sliten. Så jeg drar hjem.
- Jeg forstyrret vel ikke? - Det er greit.
- Jeg kan følge deg til bilen, om du vil. - Ja, greit.
Det er ikke verdens beste strøk. Kanskje jeg skal følge deg til din bil.
- Jeg har ikke bil. - Vil du ha skyss hjem?
No comments yet. Be the first to leave one.