Bikes vs Cars

I forrige uke prøvde en sykkeldemonstrasjon å krysse broen.

De ble stoppet fra å kjøre videre…

Og så neste dag…

Det var én politimann per aktivist, ikke sant?

Rafael laget video. Jeg tror den er på "Bike Ê Legal"-bloggen.

William, kontaktet du transportministeren

angående sykkelfeltet ved Paulista?

Jeg sendte en epost, men fikk ikke svar, som vanlig.

Jeg flyttet hit i 2008 for å studere.

Jeg planla å ta med bilen min.

Det var mye trafikk og jeg var redd for å kjøre.

Jeg tok bussen de første seks månedene. Det var veldig dyrt.

En dag syklet jeg til universitetet.

Jeg kjente ingen i byen.

Jeg gjorde det alene.

Det var veldig skummelt.

Men jeg ankom skolen aktiv,

med et klart sinn, lykkeligere,

mer energisk og full av adrenalin.

Det gjorde at jeg gjorde det igjen og igjen.

En dag var jeg syklist i São Paulo.

I dag har jeg mange venner, en skikkelig familie her.

Vi prøver å forstå hva som skjer med byen vår.

Hva som påvirker ordførerens bestemmelser

når det gjelder sykkelfelt eller en bro for biler.

Hvorfor er offentlig transport så dyrt selv om det er så ille?

Hvem bestemmer? Hva er kriteriene?

Hvem finansierer dette? Hva er motivene deres?

Jeg tror dette er en viktig problemstilling i alle byer.

Jeg elsker sykler og hater å kjøre,

så jeg burde ikke bo i LA.

Jeg vil sykle eller gå så mye som mulig.

og jeg har ordnet livet slik at jeg kan sykle ofte.

Er du klar til å gå ned?

Er skoene på feil føtter igjen? Ja.

- Er du klar? - Pakket du ikke snacks?

- Hva gjør du, pappa? - Jeg har ikke pakket snacks.

- Kom igjen. - Nei, jeg er redd.

- Det er for vanskelig å gå ned trappen. - Det er fordi du har skoene feil på.

Sitt her mens jeg åpner garasjen.

Det er tid for å åpne garasjen.

Kom igjen!

Rundt begynnelsen av 1900-tallet

syklet omtrent 20 % av innbyggerne i LA til jobben.

Folk kjørte ikke to timer til jobb slik som de gjør nå.

Folk jobbet nær hjemmet.

Det var et annerledes Los Angeles da.

Over hele LA på 1900-tallet syklet folk.

Hvis du kan se for deg 20 % mindre biler på gaten.

Det alene er en tanke som gjør en glad.

Når man utforsker i Los Angeles,

vil man ikke gå i hagene til folk for mye.

Det kan bli farlig. Noen kan skyte deg.

VOKT DEG FOR HUNDEN

Det pleide å være en sykkelvei som gikk gjennom her.

Vet du noe om det?

Det er en helle der fortsatt. Jeg vet den er eid av byen.

- Kult. - Mike, kom hit.

- Vel, takk. - Bare hyggelig.

Det var nok syv, åtte år siden

jeg så et ikonisk bilde av syklister som syklet ned

fra Pasadena på denne trepromenaden.

Det var vanskelig å tro.

Det første jeg tenkte var hvor er det? Er den fortsatt der?

Hvorfor er den borte? Hvem rev den?

Jeg ser ofte mellom husene

fordi sykkelfeltet ville ha gått bak alle husene her.

Når man ser det bildet,

lurer man på hvordan det ville vært

hvis hver motorvei i Los Angeles var en sykkelvei

i stedet for bilvei.

Velkommen til Cars and Coffe i Irvine.

Dette er et Mekka for bilelskere.

Her ser man nesten hundre års

bilhistorie på denne parkeringsplassen.

TIDLIGERE MARKEDSFØRINGSJEF HYUNDAI, GM, PORSCHE

Hvis du ikke forstår dette, forstår du ikke biler.

IKKE RØR DEN KLASSISKE SHELBYEN MIN

De som kjører disse bilene

drømmer om å være racersjåfører.

De vet de ikke er det, men det får dem til å føle seg slik.

De føler at de kunne vært det,

at de kjører samme bil som ble kjørt på Le Mans,

eller ble kjørt en søndag på en racerbane.

"Jeg kan kjøre som ham. Og jeg vil være ham."

Det får en til å føle seg bedre med seg selv.

- Se på deg, mr Man! - Jeg vet det. Ikke sant?

Vakkert.

- Det var flott, takk. - Ja, det var moro.

Vil jeg har renere luft til barna mine?

Vil jeg ikke ha klimaendringer?

Ja, visst.

Dette er ting vi må hanskes med nå.

Alle på denne parkeringsplassen,

selv om vi elsker bensin,

og vi alle vil ha bensinbiler, så vil vi samtidig ha renere luft

og vi vil ikke at klimaet skal endre seg

så dramatisk som nå. Det er skummelt for oss.

Disse folkene vil gjøre noe.

Når alt kommer til alt

slåss vi alle i krigen mot olje.

Ikke sant? Vi er avhengig av den. Vi vil ha den og elsker den.

Det er moro og en del av hvem vi er.

Det er 100 års historie på denne parkeringsplassen.

Man snur ikke ryggen til det.

Jeg selger ikke bensinbilen, og jeg er miljøvennlig.

Jeg heter Raquel Rolnik. Jeg er byplanlegger,

professor i byplanlegging

ved fakultetet for arkitektur og urbanisme

ved Universitetet i São Paulo i Brasil.

Og jeg hater å kjøre.

- Pass på! - Oi. Jeg så det ikke.

Jeg er en dårlig sjåfør.

Men det er ingen offentlig transportmulighet for meg

til universitetet hver dag.

Noen ganger når man kjører, spesielt i trafikkork,

sier man: "Ok, jeg skal la bilen stå her nå

i midten av veien og så spaserer jeg.

Jeg stikker og jeg vil at bilen skal forsvinne."

Jeg vet at mange føler det slik.

Men hvordan kan man forlate bilen i midten av gaten?

Hva vil skje? Det er umulig, så jeg vil…

Jeg skulle ønske jeg hadde en bil som kunne forsvinne over natten.

Hvis bilindustrien kunne laget noe slikt,

ville det vært en god løsning.

Noe som forsvinner og dukker opp igjen.

DET BOR 20 MILLIONER MENNESKER I SÃO PAULO

DET ER SYV MILLIONER REGISTRERTE BILER

Det er en stor utfordring å sykle i São Paulo.

Man må ha viljestyrke.

LENGE LEVE JULIE!

Julie var en lykkelig og veldig kul jente.

Hun ble drept her i 2011.

Hun ble truffet av en buss på Avenida Paulista.

Hun var på vei til jobb.

Hun var biolog og jobbet med stamceller.

Hun syklet rolig, hun var ikke aggressiv på sykkelen.

Bussen var ikke i feltet sitt. Han presset henne mot dette feltet.

Så kjørte en annen buss over henne.

Når jeg ser spøkelsessyklene, er det et sjokk

fordi det minner meg på at man kan dø som syklist.

Det er en mulighet og det suger.

Jeg minnes på at jeg er i São Paulo.

Da Julie døde, dro vi dit for å forstå hva som skjedde,

hvorfor syklisten ble presset.

Det er et sted hvor busser…

ARKITEKT

…akselerer,

de kan kjøre forbi for å komme til busstoppet.

Bussjåføren ser ikke syklisten. Det er en dødvinkel.

Det er ikke sjåførens eller syklistens feil.

Det er et problematisk system som ikke er beregnet for folk.

Det er ikke utformet for syklister eller for bussjåfører.

Systemet skaper stresset.

Dette er Paulista.

- Her? - Her.

Dette er Paulista nå.

Dimensjonene på kjørefeltene

lar biler kjøre i 100 km/t.

Ideen vår er å redusere bredden på feltene for biler,

og få til en fart på 40 til 50 km/t.

Da får vi to meter til et sykkelfelt

og en vei med trær.

Det blir ikke bare segregering som tillater et høyt traffikvolum,

men det vil også holde syklister trygge.

Dette prosjektet er vårt initiativ.

Det er ingen kontrakt.

For å være realistisk, hvis ingenting gjøres de neste 20 årene,

blir det aldri gjort.

Trafikkdepartementet justerer bilflyten

for å forhindre kø, ikke for å forhindre…

…risikable situasjoner for folk.

Man er bekymret for trafikkflyten ikke for folk.

ÉN SYKLIST DØR I SÃO PAULO HVER UKE

Når bilindustrien ble den største industrisektoren

for brasiliansk industriutvikling,

ble byplanlegging fullstendig bilorientert.

Brasil bestemte seg for å fullstendig utelukke

tog og trikk

og erstatte dem med biler og busser.

EN GANG HADDE LOS ANGELES DEN BESTE OFFENTLIGE TRANSPORTEN I VERDEN

I DAG ER 70 % AV OMRÅDET BRUKT TIL VEIER OG PARKERING

Jeg husker den siste store motorveien som ble bygget i Sør-California.

Den eneste motorveien jeg husker ble bygget, er 105 Freeway.

Den motorveien ble fullført på 1990-tallet.

Og jeg husker at da den ble bygget,

så møtte jeg et par syklister

og vi sto og sa:

"Dere heller all betongen,

kan dere ikke ha et sykkelfelt på siden?"

Folk lo bokstavelig talt av oss.

De trodde vi spøkte.

Jeg vil hoppe over dette gjerdet.

Her står vi ved restene av den gamle California sykkelvei.

De som bygget dette

ville at folk skulle komme seg effektivt og enkelt til sentrum.

Og når bilen kom, ble alt stoppet.

Her er Arroyo Seco Parkway,

den første motorveien, den som ble utgangspunktet

for at Los Angeles ble verdens bilhovedstad.