Only Murders in the Building

Tidligere…

I en ny forestilling er det tøffest å få skuespillerne til å stole på hverandre.

Jeg lager en podkast.

En true crime-podkast om et mord som skjedde i bygningen vår.

-Har dere noe med avdøde å gjøre? -Du starter etterforskningen

-og undersøker de krimin… -Pokker ta.

Om jeg møter enda en true crime-galning…

Jeg har funnet noe stort her.

-Hva var det, 32,000? -Nå er det 35.

Jeg lager en gjeng når jeg drar et sted. Da jeg var liten, hadde jeg Hardy-guttene.

Mabel er en søt ung dame som lovet ikke å ha hemmeligheter.

-Herregud! Der er hun! -Det er batikkfyren!

Jeg drepte ikke Tim Kono.

-Ble Tim drept? Han hadde rett. -Trodde Tim at han ville bli drept?

Han har prøvd å avsløre en juvelhandler som heter Angel.

Tim Kono var en ensom ulv som jobbet i bank.

Å avsløre ulovlige juvelhandlere virker ikke typisk for ham, hva?

Kanskje ikke. Men jeg fant alt dette i leiligheten hans.

Vi blir alle født alene…

Hvis du ikke er tvilling, men tvillinger gir meg frysninger.

For ikke å snakke om trillinger eller firl…

Hva faen det heter. Jeg vet ikke, for det er ikke poenget.

Det er at vi blir født alene.

Vi er alene det meste av tiden. Og så forlater vi verden alene.

Da jeg var barn, fantes det en TV-serie, Herman's Head.

Husker du den dritten?

Herman var en kar som hadde innbilte folk i hodet som ga ham råd.

Tull. Kjærlighet ved første blikk fins ikke.

En var nervøs, en var romantisk.

Jeg husker ikke alle detaljene, men jeg husker den serien.

Og jeg likte den, fordi Herman var ikke alene.

Han hadde disse folkene i hodet.

En lang stund gjorde jeg det som Herman.

Bare meg og folkene som ga meg råd i hodet.

Og så dreit jeg meg ut

ved å lytte litt for mye til den romantiske jævelen i hodet mitt.

BARE DRAP I BYGNINGEN

Hei, lyttere. Her hos Bare drap i bygningen,

når vi blir sultne, spiser vi Dimas kyllingwraps.

Hva driver du med? Vi skulle ta barneværelset sammen.

Jeg ventet så lenge jeg kunne.

Kanskje betydde sporene til katten Evelyn ingenting,

men kanskje de var avgjørende for saken.

Ikke utsett vårt ufødte barn for dette true crime-sprøytet. Vær så snill!

Denne er søt.

-Får jeg ikke et kyss? -Beklager. Jeg skal ordne det.

Tror du at jeg ikke kjenner sigarettlukten?

Ikke begynn. Jeg hadde en død unge i dag.

Ei lita jente. Stefaren. Misbruk. Alt det der.

Greit. Men det er slutt på den dritten når Kareem kommer.

-Hvem faen er Kareem? Ikke min sønn. -Kareem Abdul-Jabbar…

-Og så? -…er idrettsmann, akademiker og aktivist.

Kareem Hardison spiller Dwayne Wayne i Kaos på college. Hva så?

-Kadeem. -Hva?

Kadeem Hardison.

Det var det jeg sa. Samme greia. Hva snakker du om?

Jeg håpet du ville rekke å hjelpe meg med dette.

Hørte du ikke at jeg fortalte deg om dagen min i dag?

Bare ikke end opp som Jerguson, Dee.

-Det er ikke den jeg giftet meg med. -Greit.

Howard Morris bor i Arconia-bygningen, i leilighet 3D,

et sted som lukter stramt av katteflass.

Arconia?

Men noe som var enda sterkere enn lukten, var Howards raseri mot Tim Kono.

-Hva faen? Nei, jeg avsluttet den saken. -Å, helvete. Er det deg de snakker om?

Hva? Hva i…

-Hva faen sier de? -Vet du hva? Vi skrur det av.

Nei, det var selvmord. Helt opplagt.

Ok, men beklager. Hva med kattesporene?

For katten kom inn etterpå, og de fant den.

Mener du det seriøst?

Så katten gjorde det? Nei, seriøst. La oss… Katten gjorde det?

Hvorfor hører du på det?

Yard Dog-kompisene skrøt av den på Twitter.

Disse gutta, de er tåpelige, men de forteller historien veldig bra.

Ja, jeg forteller ikke historier. Og jeg gjør ikke feil i sakene mine.

-Hvor skal du? -Hvor tror du?

Dee, kom igjen.

Du behøvde ikke å komme med de jobbgreiene. Ikke i dag.

Vi fortsatte å stirre på edelsteinene i en periode som virket litt for lang.

Jeg fant dem i Tims leilighet. Jeg gikk tilbake etter at vi var der.

-Gikk du tilbake uten oss? -Charles skjønner jeg. Men uten meg?

Jeg fant denne til ham. Og denne. Alle er fra Angel.

-Hvem er Angel? -Det er det eneste navnet jeg fikk.

Kono var besatt av å kjøpe smykker fra Angel.

Det suger at Tim døde før han fikk det han ville ha.

-Og hvilket var det? -Jeg har et bilde et sted.

Han hadde lett i årevis.

-Jeg kan finne det. -Ja. Send det til meg når du finner det.

-Meg også. -Og meg!

Bare meg.

Jeg satte Tim i kontakt med Cutter, gullsmeden min, for å snakke om smykket.

Å, herregud. Forviklingene i denne historien er helt utrolige.

Den er som en regnbue skapt av en full irsk gnom.

Jeg kan si det fordi jeg er trekvart irsk og har et ørlite alkoholproblem.

Tim skulle møte Cutter her i dag.

Du er vel ikke Cutter.

Kommer du til Bayport? Og jeg må høre det fra frøken kalott her?

Du ringer meg ikke?

Hei, mamma.

Episode seks Beskytte og tjene

Og den triste og ensomme gutten med en mor som mishandlet ham mentalt,

var ingen andre… enn Stephen Joshua Sondheim.

La meg fortelle dere noe om Steve.

Når han er med, er det en velsignelse. Og når han ikke er det, er jeg tålmodig.

-Hei, Tavo har sendt bildet fra Tim. -Tim? Fra Arconia?

Hvorfor er du i kontakt med ham etter det han gjorde mot Oscar?

Det er jeg ikke. Han er død.

-Han ble myrdet. -Myrdet?

-I bygningen. -Fengende, hva?

Ay, dios mío. Det stedet er ikke bra for deg.

-Jeg burde ikke latt deg dra tilbake dit. -Latt meg? Jeg er voksen.

Vi etterforsker, og datteren din har vært til stor hjelp.

"Etterforsker"? Hva mener du?

Vi og datteren din lager en podkast om drapet på Tim Kono.

Jeg lot deg dra dit fordi du lovet å konsentrere deg om designkarrieren din.

Slutt å si at du lot meg. Og en podkast er ingenting.

Si det til de 17 abonnentene våre.

-Jøss, 17? Er det bra? -Nei.

Datteren min kan ikke noe for det. Hun sitter fast i fortiden.

Men dere… Hvor gamle er dere to? Åtti?

Jeg er veldig tidlig i midten av 60-årene.

Dere drar den lille jenta mi tilbake til hennes verste opplevelse?

Jeg er ikke ei lita jente.

Vennen min, vennen vår, Zoe, døde under en nyttårsfest på taket av Arconia.

-Vi tror Tim så hva som skjedde. -Men han sa det aldri til noen.

Oscar fikk skylden og ble arrestert. Men nå er han ute, og jeg har det bra.

Er bra å ikke kunne gjøre noe ferdig eller fokusere

-fordi du sitter fast i fortiden? -Hold opp.

Bra med mareritt?

TOKSIKOLOGIRAPPORT IKKE INNLEVERT

Vent, hva? Ikke innlevert?

Deg sendte jeg jo til IT-avdelingen.

-Åssen henger'e, Williams? -Lavere hver dag, Jerguson.

Sånn skal det låte.

Det er min skyld.

Jeg jobbet hele tiden.

Da den rike søsteren min tilbød seg å ha Mabel i skoleferien, tenkte jeg: "Flott."

Hun får dra til byen, se museer og skuespill.

Bli inspirert til store drømmer.

Prøv å se ditt eneste barn, så smart, så selvsikkert,

bli til et spøkelse av sorg. Prøv å se om dere da vil lage en podkast om det.

Vi visste ikke om det. Det var visst mye vi ikke visste om.

Men datteren din er usedvanlig.

-Hun er morsom, intuitiv. -Rar.

Men på best mulig måte. Slik alle de du liker best, er rare.

Har dere noensinne følt at det var noe dere gjorde så galt,

at dere aldri vil tilgi dere selv?

Tja…

For meg var det å la henne være i den fordømte leiligheten.

La henne være, vær så snill. La henne gå fremover, ikke bakover.

Mamma.

-Takk for middagen. -Ja. Takk.

Hun har sannsynligvis rett. Hele denne greia var tåpelig uansett.

Den var mange ting, men jeg er ikke sikker på at den var tåpelig.

Hvorfor det? Jeg er en fremmed som løy masse for dere.

Og dere er to random folk som dro meg med på en podkast.

"Random" er slang for en tilfeldig person.

-Jeg forstod sammenhengen, men takk. -Vær så god.

Dere kan fortsatt lage podkasten.

Dere kan lære å bruke Twitter. Det er ikke vanskelig. Ikke bruk TikTok.

Jeg føler meg mer levende enn jeg har gjort på ti år.

Jeg også.

Så, farvel.

-Vi fikk kjeft. Av en mor. -Jeg vet det. Jeg er helt sjokka.

-Mabel lærte meg det. -Meg også.

Du vet, det er en naturlov. Det skjer aldri noe bra på Long Island.

TARMMELK

-Tarmmelk er veldig godt! -Ja? Jeg tror jeg får magemuskler.

-Tretten prosent alkohol. -Skål.

Det var jo en suksess. Men det er umulig å fortsette.

-Helt enig. Og hvorfor det? -Dette er Mabels liv.

Vi kan ikke utnytte hennes smerte til å leke detektiver.

Hver eneste true crime-historie er virkelig sann for noen.

Og det går bare opp for deg nå?

Det føles vel personlig nå.

Det føltes allerede personlig på grunn av Winnie.

-Hvem er Winnie? -Hvem… Tuller du med meg?

Hunden min, Winnie, som kommer seg etter å ha blitt forgiftet.

Det at du har glemt henne helt, er svært bekymringsfullt.

Hvorfor det? Vi kjenner hverandre knapt. Mabel hadde rett. Vi er random.

-Vi kjenner hverandre. -Er mine foreldre levende eller døde?

-Døde. -Bare flaks.

-Er det Mabel? -Nei, Teddy, sponsoren vår.

"Kom, vi må snakke sammen."

Bare store bokstaver. Illevarslende.

Nei, han skriver sånn. Men det virker fortsatt skummelt.

Kan du bli med meg, eller er jeg for random?

Jeg datet nesten ikke i 20-årene. Visste du det? Jeg var alene.

Men en tilfeldig tirsdagskveld

stanser jeg en kvinne som jeg tok i å tekste mens hun kjørte.

Og denne dama var dristig nok til å lyve meg rett opp i ansiktet

-og si at hun ikke tekstet. -Jeg løy ikke.

Du lyver meg fortsatt rett opp i ansiktet.

Men da visste jeg…

…at jeg ikke ville være alene mer.

-Og nå har vi denne ungen på vei… -Kareem.

Nei. Over mitt lik. Det skjer ikke.

Jeg må bare vite at jeg kommer til å klare dette bra.

-Det vil du. -Det vet du ikke.