The Curse of Humpty Dumpty

Hallo, Humpty.

Gratulerer med dagen Gratulerer med dagen

Gratulerer med dagen, kjære Wendy

Gratulerer med dagen

Mamma? Mamma!

-Hvor ble det av alle sammen? -Hva mener du?

-Gjestene? -De gikk for lenge siden.

Er du ok?

Jeg bare... Jeg drakk kanskje for mye vin.

Ok, da så.

Jeg tror jeg skal hvile litt.

-Er det noe mer du vil fortelle, Wendy? -Nei.

-Mamma? -Hva?

-Du mener da jeg fortalte om faren din? -Nei, den andre tingen han sa.

-Å nei, det var dumt. -Ikke noe er for dumt her. Fortsett.

Sedan datteren min påpekte at jeg har begynt å bli glemsk,

har jeg hatt drømmer...

Mer som mareritt.

Men jeg er ikke helt sikker på om de er ekte drømmer

eller minner fra fortiden.

For et par uker siden gikk jeg meg vill.

Så datteren min var nødt til å hente meg.

Jeg fant henne gående midt i veien, som om det var fortauet.

-Godt det ikke kom en bil. -Ikke klokken tre om natten.

Det er ikke poenget... -Ålreit

-Wendy, jeg vil gjerne stille deg noen spørsmål

Når begynte du merke glemselen og forvirringen?

-Ikke lenge siden. -Det har gått minst seks måneder.

Hvordan påvirker det hverdagen din?

-Ikke spesielt mye. -Ok.

-Fins hukommelsestap innen familien? -Ikke så vidt jeg vet.

-Bestemor min hadde demens, hva? -Hadde hun?

Hvorfor husker jeg ikke det?

Jeg tror vi må foreta en demensutredning. Det er ikke noe å bekymre seg for.

Det er for å sjekke hukommelsen og konsentrasjonen din.

Vi bør også ta blodprøver for å utelukke fysiologiske årsaker.

Dessuten burde vi vurdere tomografi.

Etter resultatene møtes vi for diskusjon om neste trinn. Hvordan høres det ut?

Jeg trenger også tillatelse til å prate med datteren din ved behov.

Ja, ja. Det går bra. Så mye på en gang.

Kan du unnskylde meg et øyeblikk?

-Det er den første dør til venstre. -Takk.

Hva er galt med henne, doktor?

Det er tidlig stadium. Vi må få inn alle resultat for å få en full diagnose.

-Er det noe som kan hjelpe, noe jeg burde gjøre

-Akkurat nå skal vi skal tenke på sikkerheten hennes

Å bo alene med glemsel gjør henne mer utsatt for ulykker i hjemmet.

Hun kan gå seg vill igjen og det fins folk som kan utnytte henne.

Vi har et hus på landet som vil være kjent for henne.

Jeg og søsteren min kan passe på, men hun beholder likevel selvstendigheten.

Det høres flott ut.

Prøv å ikke bekymre deg.

-Du har vært våken lenge. Vil du sove? -Jeg sover når vi kommer fram.

-Det er min tur å kjøre etter stasjonen. -Det er ok, jeg kan gjøre det.

-Kan du ikke la meg få hjelpe til? -Ja, Liz. Mamma er en bedre sjåfør.

Vi gjør det slik. Hvis du sover nå, vekker jeg deg ved første stopp.

La gå. Jeg er vel litt trett tross alt.

Slutt å oppmuntre henne. Hun kan ikke kjøre hit.

Hun er ingen invalid, hun trenger bare en ferie!

Det er ingen ferie! Hun flytter inn for godt.

-Hva du enn sier. -Hva?

Hun varer ikke mer enn to uker der. Hun liker byen.

Hun er ikke trygg der lenger!

Hun er ikke et barn.

Jeg vil at du blir mer positiv om dette

-Positiv om et sted hun ikke har vært siden pappa stakk

Et sted hun ikke selger for alle minnenes skyld.

Hun kan trenge minner.

Hva hun trenger er å få ta egne valg, ikke bli lurt vekk.

-Jeg lurer henne ikke! -Ok, skal vi vekke henne da?

-Kan du være mer omtenksom? -Kjøp en burger, så tenker jeg på det.

Hallo? Hallo!

Er alt ok, mamma?

Jeg visste ikke hvor jeg var.

Vi skal til vårt familiehus, der vi vokste opp. Husker du?

Jeg våknet opp og visste ikke hvor jeg var.

Vi lover å ikke la deg være alene igjen.

Vi trodde at du fremdeles skulle sove når vi kom tilbake.

Ta på deg beltet nå.

-Jeg tar den. -Det er ok, mamma.

-Du er utslitt, Liz. -Jeg er ok, jeg lover.

-Ja, hun elsker å spille martyr. -Hazel!

-Det er sant! -Ignorer henne.

Vi går inn, det er et uvær på vei.

Hallo der! Det var lenge siden

Hei, Bill

-Hvordan går det, gamle mann? -Morsomt. Du har vokst!

Wendy?

Jeg er lei for det, men hun har litt problemer med å huske.

Det er derfor vi er her. Kom innom om noen dager, så kan vi prate mer.

Jeg er her to ganger i uken og tar meg av huset mitt. Vi ses senere.

Bra, da ses vi snart.

Jeg var forelsket i ham da jeg var liten!

Æsj, det bildet vil jeg ikke ha i hodet. Kom an.

Mamma lurer på om du vil ha te?

Hvorfor lar du henne hanskes med hett vann? Hjelp til.

Du er for overbeskyttende.

-Hun er ikke noe barn. -Kom inn og lukk døren.

-Hvorfor? -Bare gjør det.

Hva er det?

Du må begynne å akseptere denne situasjonen.

Hvilken situasjon?

Mamma har demens. Jeg vet at du ikke vil tenke på det, men du må.

-Hun virker ikke annerledes for meg. -Det vil hun gjøre.

-Det kan forandres gradvis eller så kommer det plutselig

Du må være forberedt på det. -Jeg er det

Vi tar det når det skjer. Behandle ikke henne som et barn nå.

Det er ikke det jeg gjør. Hun er en voksen kvinne.

Selv om det blir verre, vil hun alltid være det.

Men nå skal vi passe på henne. Hun kan ikke ta seg av huset alene.

-Ja da. -Lag en kopp te til henne, i det minste.

-I det minste? -Familien er vel viktigst?

Lett for den uten venner å si.

Det er noe mer du må vite.

Noe mamma sa da hun ble rar.

-Mer skyld... -Nei. Ikke noe sånt, men det er viktig.

Det kan bli vanskelig å høre. Det er best at vi setter oss.

-Jeg kan stå. -Ok...

Jeg tror ikke på det, men mamma fortalte at...

-Hva skjedde? -Jeg sølte vann på hånden.

Jeg vet ikke hvordan jeg klarte å miste koppen...

-Det er ikke så ille. -Jeg er lei for det, mamma.

Det var ikke du som rørte armen min!

-Sett deg ned, så ordner jeg teen. -Nei, jeg gjør det.

Skal vi dra til sykehuset? -Nei, ikke flere sykehus nå

-Det har jeg fått nok av for en stund. Se i skapet der

Den burde ligge på gulvet... Ser du?

Ser du? Vi har alt vi trenger her i huset.

-Godt husket, mamma. -Der har den alltid ligget.

Kjøkken kan være det farligste rommet i hus.

-Det visste jeg ikke, så smart! -Hvorfor er du så rar?

-Hvorfor gjør jeg alltid feil... -Du klarer deg bra, Hazel.

-Bare en ting... Hvor er min te? -Du sa ikke at du ville ha!

-Men det vil jeg. -Herregud!

-Sånn. -Takk, kjære.

-Det er sikkert bra i morgen. -Best å være på den sikre siden.

Hva vil dere gjøre i morgen? Vi er jo på ferie!

Vi kan bli her og venne oss til stedet.

-Så kjedelig... -Hva vil du gjøre, mamma?

-Kanskje gå til byen, shoppe... -Det er ålreit, Liz?

Ja da.

Jeg åpner.

Beryl...

Hallo, Elizabeth! Er mamma hjemme?

-Hun er ute på baksiden. Kan du komme tilbake i morgen

-Du fortalte ikke noe om å komme tilbake. Jeg fikk vite det av naboene

Beklager, jeg må ha glemt det...

-Da kommer jeg i morgen. -Vi ses.

Ved lunsj?

Jeg...

-Jeg kjente igjen den stemmen. -Ja, det var pappas søster.

Jeg husker...

Hun kommer tilbake i morgen så du får komme til ro i kveld.

Din fars søster...

Vi likte henne aldri noe særlig... Husker du det?

-Hva syns du? -Den er virkelig interessant...

-Jeg syns du ville kle den! -Interessant?

-Ganske avslørende, hva? -Jeg henger den tilbake.

Ikke vær en gledesdreper!

-Skal hun gå rundt i den? -Så lenge hun er glad!

-Du burde kjøpe kjolen, mamma. -Nei, kanskje om jeg var på din alder.

-Jeg vet ikke hva jeg tenkte på. -At den ville kle deg, og det gjør den!

Det får være. Jeg har penger å bruke.

-Husker dere? -Hva?

Faren deres.

Vær stille, mamma. -Uhøflig

Faren din kjøpte denne dukken til meg for flere år siden.

Og nå er han her. Er ikke det morsomt?

-Jeg har aldri sett den før. -Ikke jeg heller.

Sikkert?

Jeg kunne ha sverget på at den var i huset for flere år siden da dere kom på besøk.

Minnene mine er forvirrende.

Jeg vet det. Men vi prater ikke om det her. Skal vi ikke gå hjem?

Ok.

-Hva gjør du? -Jeg kjøper tilbake dukken min så klart.

Den er ikke til salgs. Noen ting er ikke det, som den.

-Dette er en butikk, hva? -Ja?

-Ting man selger til kunder? -La være, Hazel.

Nei, mamma vil ha den. Hva koster den?

-Den er uvurderlig. -Så den er gratis?

Det betyr ikke det.

Hvis noe ikke har en pris, er det gratis.

Men vet du hva? Du får en tier for den.

-Virker som du har tjent penger! -100 pund?

1.000 pund? -500

Det er den ikke verd

-900. -700.

Avtale.

Vi har ikke så mye penger med oss og bankene er sikkert stengt...

Jeg antar at vi kommer tilbake i morgen.

Pass på ham. Vi kommer tilbake. Han tilhører meg.

Takk for ingenting!

Virker som om du har fått et nytt hjem, Humpty.

-Vi skal kjøpe den. -Nei.

-Jeg elsket underlige dukker som barn. -Du bruker ikke 700 på den stygge dukken.

Den er ikke stygg!

Jeg er enig med Liz denne gangen. Den kvinnen fortjener ikke pengene dine.

Jeg tror at vi kan finne en maken på nettet for et billigere pris.

Gjør vi ikke det, så drar vi tilbake hit i morgen.

Ok, greit.