Under the Dome

For to uker siden la det seg en usynlig kuppel over Chesters Mill-

og avskar oss av fra resten av verden.

Hvorfor kuppelen kom og hvilke mysterier som kommer-

-aner vi fortsatt ikke. Hver dag tester den grensene våre.

Får frem det beste og verste i oss.

Noen sier at vi er fanget her for alltid,-

-men vi slutter ikke å kjempe for å slippe fri.

Melanie Cross, 1988.

-Det er... meg. -Det er en slags energikilde.

Egget skal vekk, nå.

-Er veien til Zenith blokkert? -Den er mer enn blokkert. Den er borte.

-Så kan vi være en familie igjen. -Du er en løgner.

Du jobber for ham som holder oss fanget for egget.

Nå som vi er tilbake, skal vi bruke Lyle til det som vil skje.

-Kuppelen trekker seg sammen. -Mener du at den krymper?

Jeg vet ikke hvorfor, men den starter og stopper hele tiden.

Kuppelen har i det minste sluttet å rotere og endre på atmosfæren.

-Det er derfor det er varmere her. -Ja, men nå krymper den.

Først var det jordskjelvet, så ble det kaldt, og nå dette.

-Tror du kuppelen utvikler seg? -Og til hva?

-Jeg vet ikke. -Hvorfor beveger den seg igjen?

Jeg skal finne ut av det. I mellomtiden må vi-

-få folk inn til sentrum. Dra hjem til folk. Få dem til sentrum.

Alt har en sesong -

-og et tidspunkt for alle formål under himmelen...

En tid til å bli født, en tid til å dø.

En tid for å så,-

en tid til å høste det som...

Er sådd.

Det er bra at det blir varmere igjen.

Uansett hva som skjer, kommer vi gjennom det sammen-

-hvis det er det du vil. -Hørte du det?

-Det kan vel ikke være egget? -Nei, det er noe annet.

Lyle. Du burde hvile deg etter alt du har vært igjennom.

Kan du høre det?

Jeg tror vi alle kommer til å hvile oss snart.

Fortalte Jim deg om hva jeg så?

-Jeg fikk et syn om helvete. -Ja, det gjorde han.

Du har vært igjennom mye. Enda en grunn til at du må hvile deg.

Det er en seng her nede. Kom igjen.

Jeg blir med deg overalt, Pauline.

-Du er våken. -Det er fint å se deg.

-Hvordan har du det? -Bedre, tror jeg.

-Det virker som det er varmere. -Kulden er borte.

James, jeg merke at det er noe som er galt.

-Jeg tror kuppelen trekker seg sammen. -Hva?

Vi finner ut hvordan vi skal stoppe det.

Og vi finner ut hvordan du får det bedre.

Jeg tror faktisk jeg vet hvor jeg kan få noen svar.

Bare gå. Jeg klarer meg.

Jeg sender noen som kan sitte med deg.

Greit, kom igjen. Denne veien. Dra til gymnaset...

-Greit? Der er det sikkert. -Barbie, ser du dette?

Ja Joe, jeg ser hva som skjer med kuppelen.

Jeg hjelper folk ut av hjemmene deres.

-Vi møtes ved skolen. -Vi snakkes snart.

Du burde ta det med deg. Han var mannen din.

Det var mitt gamle liv.

Kan du gi meg Paulines dagbok. Den er der.

Kuppelen har tatt fra oss mye. Nå dette.

Det eneste som betyr noe er at vi overlever.

-Og det skal vi. -Vi gir den alt vi har.

Kom igjen.

-Den er i nærheten. -La oss gå denne veien.

Er det riktig at kuppelen trekker seg sammen.

-Ja, jeg så den med mine egne øyne. -Hvor fort beveger den seg.

Jeg regner fortsatt på det, Jim.

Gjør det du er best på, hold folk rolige og...

-Velkommen til vårt nye mareritt. -Det er litt åpenlyst.

Jeg har regnet på det og med dens nåværende hastighet-

-vil det ikke gå lang tid før kuppelen... -Knuser oss fullstendig.

-Her, la meg ta den. -Takk.

På den måten som husene, trærne og jorden hoper seg opp her inne -

-vil vi dø lenge før kuppelen kommer nær oss.

-Jeg kan ikke tro det. -Big Jim kastet egget utfor klippen,-

-det viser vel at det er kuppelens energikilde.

Nei, jeg mener at kuppelen ville drepe oss alle sammen.

Fordi kuppelen fortalte deg at den var her for å beskytte oss?

Tror du at det er noe jeg forestiller meg?

Det vet jeg ikke. Det ville vært fint med beviser.

Jeg setter pris på det du gjør. Du hjelper oss alle sammen.

Men med alt vi har sett må du innrømme at det skjer merkelige ting her.

Dette er ikke et godt tidspunkt å diskutere på.

Du har rett. Unnskyld meg.

-La oss få alle på plass. -Barbie, Julia.

-Jeg er glad for at dere er i sikkerhet. -Hva mener du?

Hunter har noe han vil innrømme. Ikke sant, Hunter?

Da jeg kom tilbake fra Zenith med deg var jeg...

-Jeg jobbet for faren din. -Hva?

Han presset meg til det... Til å få egget til Zenith.

Som jeg aldri fikk gjort fordi Big Jim kastet det først.

-Jeg er på din side, det lover jeg. -Barbie, det er sant.

Hunter stoppet millitærmannen fra å -

-eksperimentere med egget fordi han visste at det skadet Melanie.

Mange flere kommer til skade hvis vi ikke stopper kuppelen.

-Barbie, jeg er lei for det. -Du får ikke snakke.

-Gå ut og hjelp noen. -Skal du noen steder?

Går det bra?

Jeg holder øye med Melanie.

-Hva gjør du? -Hold kjeft og gå.

Går det bra?

Det er slutt, Norrie.

-Nei, det er det ikke. -Jeg så fyren som eier jernvarehandelen-

-få bilen sin smadret da kuppelen smadret inn i den.

-Er alt bra med han? -Han er død.

-Om ikke lang tid er vi alle døde. -Nei, det er vi ikke...

For vi finner en vei ut herfra på en eller annen måte.

Vi dør ikke her inne.

Vet du hvordan jeg vet det er over?

-Hvordan? -Hun som beklaget seg hele tiden-

-over hvor mye hun hatet stedet forteller meg nå at alt vil gå bra.

-Norrie, la oss gå. -Hvorfor det?

Jeg så Barbie lede Hunter bort fra skolen.

-Barbie så ikke glad ut. -Hvor går de?

Jeg vet ikke. Det er derfor vi skal følge etter dem.

Uansett hva de skal-

-ville ikke Barbie at vi skulle blitt med. -Barbie har sikkert en plan -

-for å stoppe det som skjer. Vil du ikke se hva han skal?

Hvorfor skal vi dra hjem?

Kanskje kan noen av de gamle bildene dine fortelle oss hvordan vi stopper kuppelen.

-Den så kuppelen komme. Den viste stjerner. -Gå og se, men jeg kan brukes her.

Til hva? Å berolige Lyle?

-Er det hva det handler om? -Han var gal til å begynne med.

Er du lei for at du reddet ham fra å drukne.

Nei, jeg mener at du ville ha ham her, jeg gjorde det for deg.

-Den var ny. -Hva mener du?

Den ballkvelden, da Lyle ble full -

-og trakk meg med ut på dansegulvet, sa du...

Det siste stedet jeg ville være var i nærheten av ham.

Det tok deg seks måneder å droppe ham.

-Men jeg gjorde det... til slutt. -Så la oss løse dette sammen.

TRENGER DON BARBARA HER NÅ

NEI SI DET

James, hva gjør du her?

-Det handler om Melanie. -Har hun det bedre?

-Det ser sånn ut, men jeg er bekymret. -Vent, hvem er Melanie?

-Skal du drite i. Jeg skal snakke med... -Nei, hvem er Melanie?

-Du har sett henne. Melanie Cross. -Var ikke det en av vennene dine?

-Forsvant ikke hun for 25 år siden? -Hun døde.

Døde hun? Hvordan kan hun være her?

-Kuppelen, den... -Jim, det er sant. Melanie lever igjen.

-Men nå er hun virkelig syk. -Da vi kom tilbake til Chesters Mill -

-så jeg Melanie i krateret. Hun så... rar ut.

Da jeg tok hånden hennes virket hun bedre.

-Hva skjedde så? -Så fløt jeg opp til overflaten i sjøen.

Du må få synet tilbake og male henne.

Hvis du maler henne helbredet så vet jeg at hun ikke dør.

Synene mine stoppet da egget forlot Chesters Mill.

-Vi skal prøve alt. -James, jeg ville gjøre alt for deg,-

jeg kom tilbake på grunn av deg.

Men synene mine er borte. Jeg vet ikke om jeg kan få dem tilbake.

Nå dør Melanie fordi du dummet deg ut-

-og kastet egget utfor klippen. Alt er din skyld.

-Jeg prøvde å få deg og moren din ut. -Se på alt rotet du har laget.

Har du funnet noe som kan hjelpe henne?

Det høres ikke ut som du tror at jeg kan finne noe.

Ikke noe ville gjort meg gladere, Rebecca.

Men i mellomtiden vil du prøve hva? En seanse?

Er det det du tror?

Nei, vi vil begge gjøre det som er best for henne og byen.

Men mens du spør hvorfor kuppelen vil forråde oss,-

-så spør jeg hvordan vi stopper den før den dreper oss alle sammen.

Har du tenkt på at vi trenger svar på begge spørsmålene for å redde oss?

Har du tenkt på at vi kanskje ikke trenger det?

-Hva skjer? -Vet ikke.

Hun har ingen feber så det er ikke en infeksjon.

Kroppen hennes faller fra hverandre.

Det skjer noe med egget. Og det dreper henne.

Det kunne vært mange ting...

Gift, autoimmunsykdom.

-Er det derfor håret hennes faller av? -Kanskje.

-Er det andre symptomer? -Alt jeg vet er...

Da egget forsvant ble tilstanden hennes verre.

-Hvordan ser blodet hennes ut. -Som henne.

De røde blodcellene hennes ser ut til å bli oppløst.

En blodoverføring kan kanskje gi henne mer tid.

Ja, men hvis vi gir henne feil blodtype dreper det henne.

Det er en risiko vi må ta. Vi har ikke utstyr til å bestemme blodtypen hennes.

Limabønner.

Proteinene i Limabønner reagerer på overflaten av røde blodceller.

Hvis vi knuser dem og blander dem med blodet så kan vi bestemme blodtypen.

La oss håpe på at en blodoverføring hjelper.

-Hvorfor ville hun ikke det? -Har noen fortalt deg om henne?

Hva om henne?

Det er en merkelig historie.

Kom igjen, jeg tror Andrea har Limabønner hjemme hos seg.

-Hun har det verre. -Vi gjør alt vi kan.

Vet du hvor min mors dagbok er?

Den er i den kassen.

Hvorfor?

Jeg kan ikke tro at vi var så heldige.

Fint med samlere, ikke sant?

Vil du fortelle meg den merkelige historien om Melanie?

Hvilken del? Hvordan hun var min gymnaskjæreste?

Eller hvordan hun døde for 25 år siden, men nå lever igjen.

-Du spurte selv. -Folk dør ikke og blir levende igjen.

De kan bli gjenopplivet, men ikke etter to tiår.

-Det er henne jeg kjente. -Søsteren din oppdiktet sin egen død,-

-kanskje Melanie gjorde det samme... -Rebecca, jeg så henne dø.

Og jeg kjenner døden når jeg ser den.