Norman: The Moderate Rise and Tragic Fall of a New York Fixer

Ideen min er å finne noen som Jo Wilf eller Arthur Taub

og få dem til å kjøpe rundt 300 millioner dollar i gjeld,

for så å betale 80-90 cent per dollar.

Vi kan si det blir Jo Wilf. Han får 30-40 millioner dollar.

Det er bra. Jeg har tenkt gjennom det.

Jeg må bare finne en som faktisk klarer det.

Jeg tar mine sju prosent. Du ordner det, så du får finnerlønn...

Det er mange penger.

Og alle vinner.

Er ikke dette størrelsen?

Den typen avtale som Jo Wilf ser etter nå?

Ja...

Ja, men jeg har ikke direkte kontakt med Wilf. Det vet du vel?

Ja, men du har venner der. Ikke sant?

Dette er gjengen din, ikke sant?

- Ja. - Ja.

Ja. Bill Kavish. Kjenner du ham?

Han jobber for Wilf. Vi er venner.

- Ja. - Har du hørt navnet?

- Kanskje. - Du kjenner familien hans.

Faren hans var Henry Kavish.

Husker du ham? Han havnet i trøbbel.

Ja.

Han ble tatt i å stjele penger.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde.

Han fikk sparken.

Kona gikk fra ham. Barna vendte ham ryggen.

Han døde alene og pengelens.

- Bill er den yngste sønnen hans. - Presenter meg for Bill.

Jeg kan gi deg e-post-adressen hans,

men jeg foretrekker å ikke sende en formell presentasjon.

Vi har klienter som handler med dem...

Vil ikke han skal tro at jeg ber om en tjeneste.

Kan jeg si at vi er i slekt?

- Kan jeg si at jeg er onkelen din? - Nei.

Nei. Ikke trekk inn familien. Det høres ikke bra ut.

Det er kanskje ikke så lurt å nevne meg.

Du kan si at du kjenner meg.

Men ikke si at du fikk adressen hans av meg.

- Greit? - Ja.

Beklager at jeg ikke kan hjelpe mer. Det er vanskelig.

Du er som en druknende mann som prøver å vinke til et cruiseskip.

Jo Wilf er et cruiseskip. Han ser ikke noen av oss.

Men jeg er flink til å svømme.

- Ja. - Ikke glem det.

Så lenge jeg har hodet over vannet...

CNN KL. 06.58-5°C

God morgen, Bill.

Norman Oppenheimer.

Hva faen? Følger du etter meg nå?

Nei. Jeg trenger bare noen minutter med deg.

Jeg vet at du er opptatt.

Philip Cohen kan ha nevnt meg.

Nei. Dette er fritiden min.

Respekter det. Ring kontoret.

Vet Philip at du er her?

- Hvordan fant du meg? - Det er en forretningsmulighet.

Jeg hadde ikke vært her om ikke det hastet. La meg forklare.

- Gi meg ett minutt. - Nei.

En veldig høytstående... Jeg kan ikke nevne navn nå.

Ga meg et tilbud om å selge et lands skattefordringer

til en tredjepart for 80 cent dollaren...

Unnskyld. Jeg må gå. Dette er uakseptabelt.

Bill, nei. Jeg ville ikke gjort dette om jeg ikke trodde det var verdt tiden til Jo.

Ikke stol på meg. Stol på Philip.

Gode ting kommer overraskende på. Man vet aldri.

Man vet aldri, ikke sant?

Det verste som kan skje, er at han kaster meg ut.

Nei! At han kaster meg ut.

Jobben min er å holde folk som deg unna. Skjønner du det?

- Jo. - Så vis respekt for situasjonen min.

Slutt.

Vær så snill.

Beklager. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si.

Jeg sier til partnerne mine at vi hadde en fin samtale.

Så ser vi hva som skjer. Greit?

Takk, Bill.

Det handler ikke bare om denne ene avtalen.

Det handler om å få kontakt med folk på Wilf eller Taubs nivå.

Om det bare var så enkelt.

Jeg skal møte en israelsk tjenestemann på en konferanse senere i dag.

Jeg må bare få israeleren min på samme rom som en av disse gutta.

Jeg vet ikke om han vil blande seg i politikk.

Tro meg. Det kommer til å skje noe bra.

FØRSTE AKT EN FOT INNENFOR

...kjemisk krigføring på fornavn.

Noen av dem er gift med russiske kvinner.

Men det må være en ekte kontakt uten en eneste dråpe arroganse.

Tenk deg at noen sier at du ikke kan stole på dem.

Ville du sagt at det ikke handler om tillit, men nasjonale interesser?

Vi har åpenbart et problem.

Presser USA Russland

unna Vesten og inn i Kinas armer?

Noen eksperter på naturgass her i rommet vil si

at det er akkurat det de gjør

ved å oppmuntre til en rørledning mellom Israel og Tyrkia.

Men som jeg alltid sier: Når man håndterer globale interesser,

burde man ikke spille backgammon. Shesh Besh, vet dere.

Der du kaster terningen og håper på det beste.

Vi burde spille sjakk.

Den aktede ministeren som snakker foran meg,

som jeg har mye respekt for,

ser ut til å vite mye om alt, og det er vanskelig å argumentere mot ham.

Kina, Russland, USA...

Han må vite hva han snakker om.

Han er tross alt sjefen min.

Og en veldig god sjakkspiller.

Men George Bernard Shaw sa en gang:

"Noen mennesker ser tingene som de er, og spør: 'Hvorfor?'"

"Jeg ser hvordan tingene burde være, og spør: 'Hvorfor ikke?'"

Takk.

- Håper vi sees igjen snart. - Ha det.

Sjokolade

...mennesker var der i dag.

Jeg kan godt presentere deg for ham.

Skal jeg si at du er i byen? Det kan jeg gjøre.

Jeg skal på middag hjemme hos ham i kveld. Du kan bli med.

Hvordan kjenner du Arthur Taub?

Kona mi var barnevakten hans.

Hun begynte å jobbe for ham mange år senere.

De sto hverandre veldig nær.

Skal jeg ringe Arthur nå? Han vil nok gjerne...

- Legg vekk telefonen. - Gjerne ha...

Velkommen til Lanvin. Hva kan jeg hjelpe dere med?

Mr. Eshel skal tale på en rekke møter med forretningsmenn og diplomater.

Han vil prøve skoene i vinduet.

Ja vel. Tør jeg spørre hvilken bransje du er i?

Jeg vil ikke ødelegge førsteinntrykket, men jeg er politiker.

Ikke hvilken som helst politiker.

Mr. Micha Eshel er handels-og arbeidsminister i Israel

og visestatsminister.

Nei. Jeg er viseminister for handel og arbeid.

Sjefen min, ministeren, er visestatsminister.

Men det finnes tre andre visestatsministere.

Det er en ære å møte deg.

Beklager, men du ser for ung ut til å være så viktig.

Takk for den smigrende løgnen.

Han har en fremtid innen politikk.

Det er mer enn jeg kan si om meg selv.

Jeg er kanskje ung, men jeg er allerede avdanket.

- Du ser ikke avdanket ut. - Nei.

Det er fordi jeg er i New York nå.

Jeg føler meg bra i New York. Hjemme ser jeg sliten ut.

Nei. Det gjør du ikke.

Jeg har sett deg på TV. Du er flott.

Det er fordi jeg er veldig fotogen.

Nei. Det er fordi du er en av de få israelske politikerne

som utstråler optimisme.

Optimisme... Ja.

Skoene jeg kjøper i dag, vil vare lenger enn regjeringen jeg sitter i.

Forandring er bra. Det er det de sier.

Moteverdenen er avhengig av forandring.

Og Midtøsten er avhengig av... Hvordan sier man stagnatzia?

- Stagnering. - Stagnering, ja.

Når du har makten, vil du ikke at noe skal forandre seg.

Du kan spørre sjefen min om dette.

Den unge ministeren burde ikke føle seg avdanket.

Beklager at jeg sier det.

Jeg kan hjelpe til.

La meg prøve noe.

Sa du at kona di jobber for Arthur Taub?

Hun gjorde det, ja. Hun er død.

Kondolerer.

Det er mange år siden.

Men hun sto Arthur veldig nær.

Og jeg ville blitt veldig glad om du ble med meg i kveld.

Du burde møte ham.

Jeg vet det. Jeg har hørt navnet fra en del folk i det siste.

- Jaså? - Ja.

Hvordan er han?

Det finnes to typer moguler.

Den første er som et stort cruiseskip.

Skaper mange bølger, mye støy, og alle ser det på flere mils avstand.

Som Jo Wilf.

Jeg tror sjefen din, minister Maor, faktisk er...

- I vennegjengen hans, så klart. - Ja.

Og så har du Arthur.

Arthur ligner mer på en atomubåt.

Han er stille. Han er rask. Han er ung.

Utrolig sofistikert.

- Interessant. - Ja, han er en interessant fyr.

Han liker å omgi seg med konsulenter

som har innflytelsesrike politiske verv.

Og han er flink til å kompensere konsulentene sine.

Kanskje jeg skal be kontoret mitt kontakte ham.

Vi får se. Jeg er ikke en privatperson, vet du. Ikke enda. Så...

Om du får problemer med å nå ham, hjelper jeg gjerne.

Tusen takk.

Hvor bor du mens du er? Hvordan får jeg tak i deg?

Bare et øyeblikk. Kan jeg se på meg selv?

Gjør det.

Ta den fra meg før jeg blir vant til det.

Alle israelske politikere lærer én regel

på begynnelsen av karrieren sin.

Du kan ikke bruke en dress som koster mer enn en vanlig manns bil.

Men hva om du ikke vet prisen?

Jeg gjør det. Det er for sent.

Israelere liker ikke å se at representantene deres koser seg.

Beklager at jeg kastet bort tiden din.

- Ta skoene i det minste. - Nei. Jeg vil ikke ha dem.