The Foreigner

Warszawa, Polen

Møt meg ved Zygmuntpillaren.

Best du har noe å komme med.

- Det er for kaldt for falsk alarm. - Det er for kaldt for alt og alle.

Vi ser ut til å ha avslørt en lekkasje.

Det er bare én måte å sjekke det på.

Jaså...

- La være! - Hvor er pakken?

Har han den, Dunois?

Nei.

Hvor er pakken?

Hvem du enn beskytter, sitter i et varmt rom et sted-

uten en tanke for deg.

Dere kommer-

for sent, Mr. Olyphant.

Den er allerede-

levert.

Det var svært skuffende å høre.

Du har ti sekunder på deg å fortelle til hvem.

- Nei! - Ti, ni...

- Det er for sent! ...åtte, sju...

...seks, fem, fire...

...tre, to... - Den er farlig. Sannheten!

- Holder du deg ikke skjult? - Jeg gjør det nå.

Reglene forandrer seg. Vår klient misliker høye dødstall.

Hans rykte er allerede omdiskutert. Nære kolleger kan altså stå for tur.

Det eneste han misliker er at ting går galt.

Dere skulle få tak i pakken, ikke en tosk med dødslengsel.

Jeg skulle eliminere alle som visste for mye.

Da gjorde jeg visst jobben din.

- Vi skal få tak i pakken! - Det håper jeg.

Har dere tatt dere vann over hodet?

Jeg vil ha pakken senest på fredag.

Best at dere leier inn en fagmann.

- Hv ordan går det, Jonathan? - Det går bra.

- Hvem var det? - Warszawa.

- Jeg er ikke sjalu, så la være. - Elsket du meg, ville du vært sjalu.

Det var verdt et forsøk, i hvert fall.

Verdt et forsøk...

- Hallo? - Kommer du i begravelsen, Jon?

- Når er du her? - Når er det?

- KI 15. Pappa hadde villet det. - Jeg kommer, Sean. Ikke vær redd.

Bra.

Slå deg ned, er du snill.

- Vil du ikke ha noe å spise? - Nei, jeg har hastverk.

Har du ikke nytt Paris overhodet det seneste halvåret?

- Hva skal jeg gjøre uten deg? - Du klarer deg nok.

En ny venn.

En som alltid gjør det han skal, slike vokser ikke på trær.

- Du har jo Dunois. - Ja, selvsagt.

Ganske brukbar i ekstreme tilfeller.

Hva er dette for noe?

Overtalelse. En siste tjeneste.

- Jeg sa jo jeg måtte dra. - Lever en pakke i Tyskland.

Etter at du har tatt deg av dine egne ting, naturligvis.

Går det greit? Pakken er i Versailles.

Dunois blir med deg. To russere kom med den fra Athen.

De har den på en bondegård. Du trenger bare hente den. Enkelt.

Da kan vi jo treffes i Paris.

De vil visst nødig det.

Hvor langt er det igjen til Versailles?

- Vi er der når bilen stanser. - Jeg spurte ikke deg.

En knapp time.

Marquet sa at du skal dra. Så synd.

Hva dere to hadde felles, er et mysterium.

Det var et spørsmål om moral.

Det er et av Marquets gjemmesteder: Tantens bondegård.

Du kan alltids vente her.

Parker utenfor når vi har gått inn.

Jeg vet at Alex sendte deg.

Men vi gjør det på min måte.

Fram med pistolen og still deg til venstre. Ikke et ord.

Ok.

Alex sendte meg.

Dere vet hvorfor jeg er her. Dere har visst noe til meg?

- Hva er det? - Tungene deres er skåret av.

Er det pakken?

Det er visst denne, Dunois.

Kom igjen!

Gå til bondegården der borte hvor det lyser.

- Hva var det for noen? - Vet ikke, men de snakket dansk.

Best du lar være.

Best du lar være, sa jeg. Ellers skyter jeg pikken av deg.

Hvis du vil åpne pakken, får du vente på Marquets tillatelse.

- Hva om Marquet er innblandet? - Hva om du er innblandet?

- Hva nå? - Bare et sikkerhetstiltak.

- Kan dere vente? - Jeg må rekke flyet.

- Da har du nok glemt noe. - Du prøver vel ikke å stanse meg?

Vi var enige, Jonathan.

Jeg risikerer ikke livet for leveranser.

Jobben er ikke avsluttet.

- Få tak i en annen løpegutt. - Tenk på det.

- Ingen vil at du ikke rekker flyet. - Truer du meg?

Nei, jeg vil bare ta noe å drikke og snakke om det som skjedde.

- Vær så snill. - Du vet vel hvordan man snakker?

- Du har betalt for å snakke med folk. - Snakk med kameraten min.

Et faens bakhold. Tre, fire stykker.

De dukket bare opp. Vi hørte dem ikke.

- Hva var det for noen? - Dansker.

- Legitimasjon? - Jeg ble ikke igjen for å sjekke.

- Stedet begynte å brenne. - Begynte det å brenne?

Tanten din klarte seg. Det sørget jeg for.

Åpnet dere pakken? Er vi enige om at dette var uventet?

Bare at jeg overlevde.

- Du skulle levere pakken. - Som var der.

Skulle jeg spille et dobbeltspill?

Nei, men du får fungere som syndebukk.

- Noen forslag? - Stol bare på kontanter.

La meg ta meg av dette, Alex. Jeg tar meg av dem personlig.

La oss være alene et øyeblikk.

Sett deg.

Jeg trenger hjelp av noen jeg stoler på.

Leverer du pakken til den avtalte adressen?

Kunden venter.

Ok.

Takk. Når du er framme i Warszawa-

- kan du vel overbringe mine kondolanser?

Dunois kjenner torpedoen

Warszawa, Polen

- Jeg trodde du ville reise anonymt. - Jeg har ingenting å skjule.

- Skal du ta meg til begravelsen? - Jeg vil bare snakke.

Foretrekker ikke du Sør- Amerika?

Paris' dekadanse passer vel ikke deg? Det er kanskje poenget.

- Det siste stedet man leter. - Gratulerer.

Faren din døde av naturlige årsaker, hvis du lurer.

Ambassadørposten var ikke lett, men han beundret polakkene.

- Han ville ha deg med på laget. - For å trene terrorister i Pakistan?

Skulle det være mer ære i å selge sine tjenester til rike utlendinger?

- Jeg innser ikke forskjellen. - I andre land gir slikt dødsstraff.

- Din drittsekk. - Du er dyktig.

Som faren din. Mye har skjedd. Hjelp oss med å holde oss informert.

Venn og fiende?

- Du er en drittsekk. - Hva sa du?

La ham være.

Venstre, høyre, venstre.

Holdt!

Helt om!

Fremad marsj!

Venstre, høyre, venstre...

Holdt!

Jackson Cold får et minnesmerke på Arlington.

Han får også et minnesmerke her i Polen-

- på den jord han så besluttsomt forsvarte-

- før vi fører ham tilbake til landet han elsket så høyt.

Jackson var en borger, kollega, far og venn.

Men han ville bare bli husket for sin største bedrift: Familien sin.

Sine sønner Jonathan og Sean.

Før vi gjør oss rede til å sende ham hjem-

- la oss hedre en soldat som aldri kommer til å bli glemt.

Hallo.

- Litt av et sted. Jeg liker det. - Takk for det.

- Noe å drikke? - Ja.

- Rakk du ikke flyet? - Typisk standbybillett.

- Hvor lenge har du vært i Polen? - I et halvt år. Pappa ville ha hjelp.

Håper at de gir deg noe bedre enn Warszawa.

Jeg har jo vært med før.

Jeg må ordne pappas kontor. Pappa hadde mange som han...

Lovet ting som du nå må gjøre.

Alt er ikke en sammensvergelse, Jon.

Det finnes faktisk folk som gjør noe av rette årsaker.

Sant, men ikke i bransjen vår.

Det er pussig...

Vi havnet i Europa alle sammen.

- Begravelsen ble slektsstevnet vårt. - Ja.

- Blir du her? - Jeg må til Tyskland.

- Og så? - Frankrike.

Har du en mobil? Hele CIA jobbet med å finne deg i Paris.

Du skal få nummeret så snart jeg har kommet i orden.

- Godt å se deg, lillebror. - I like måte.

Du har k ommet til Van Ak ens. Legg igjen nummeret, så ringer vi.

Takk. Ha det bra.

Ferskinger...

- Marquet vil møte deg. Nå. - Dere ser vel at jeg tar en espresso?

- Slå dere gjerne ned hvis dere vil. - Nå, sa han!

- Du hørte. - Hvis dere insisterer.

Får jeg betale regningen først?

Stopp!

Fint at du dukket opp.

La oss være i fred.

Siden vår lille episode har jeg innført ekstra sikkerhetstiltak.

Man kan aldri være forsiktig nok.

- Vin? - Gjerne, merci.

- Jeg hadde tenkt å snakke med deg. - Sier du det?

Så uhøflig jeg er. Vær så god og sitt.

Det gjelder historien med Mr. Cold.

- Han kjente igjen torpedoen. - Jaså?

Var det en tilfeldighet-

- eller noe annet? - Ingen av delene.

Husker du hva han sa før han dro?

Sammensvergelser kan være svært farlige.

Mr. Cold og sammensvergelser...

Men han ville neppe forråde oss.

- Det ville ikke vært likt ham. - Nei, det har du selvsagt rett i.

Jeg har alltid rett.

- Var det dette du ville snakke om? - Det er en utrivelig tanke:

At noen som står en så nær skulle drive et dobbeltspill.

Jeg har et oppdrag på Mallorca. Jeg trenger noen jeg kan stole på.

Skal jeg sende deg?

Ja visst.

En ting til: Hvordan visste du at jeg søkte deg?