Patrick Melrose

Hallo. Hallo?

Hallo?

- Patrick? Er det deg? - Nicholas?

Jeg har dessverre dårlige nyheter, Patrick.

Hallo? Hallo, Patrick, hører du meg?

Jeg er i New York. Det er visst forsinkelse på lyden.

- Hører du meg? - Ja.

- Det gjelder faren din. - Jeg hører deg. Jeg er her.

Faren din døde natten før i går på hotellrommet sitt.

Det må komme som et fryktelig sjokk på deg.

Noe sånt, ja.

Jeg trenger neppe si hva jeg føler. Jeg forgudet ham. Alle likte ham.

Jeg vet at han ikke alltid var en enkel mann.

Er du der, Patrick?

Ja, jeg er her. Hvor er han nå?

David? Hos Frank E. MacDonalds, begravelsesfolkene på Madison.

Alle bruker dem. "Kun det beste eller ingenting," som han ville sagt.

Hvis du vil se ham og hente asken... har du mye å gjøre?

Ikke akkurat nå, nei.

Vi må møtes. Hva med Key Club?

George Watford er her. Vi skåler for din fars ekstraordinære liv.

Fram til da er jeg lei for å være sorgens budbringer.

Ja, det er et hardt slag. Farvel.

Den gamle jævelen døde.

Hvordan døde han?

Jeg glemte å spørre, jeg var så svimmel av glede... nedslått av sorg.

Kunne du være så snill å slutte å ruske i håret mitt?

Jeg trenger en ordentlig drink.

- La oss feire. - Vi kan gå ut og ta et glass vin.

Du har neppe lyst, men vi er bedt til Gregory og Rebecca på middag.

"Lidelse er det som skjer når andre spiser." Hvem sa det?

- Beklager, jeg er litt gal nå. - Det var et komplisert forhold.

- Det er mye å tenke på. - Heroin hjelper vel ikke.

- Trodde du det var lurt? - Selvsagt ikke.

Jeg mente bare at det kanskje passet å gjøre en endring, starte på nytt.

Jeg drar før du ber meg gripe dagen.

Nå som han er død, kan du vel være litt mindre som ham?

Tror ikke det. Jeg må heller jobbe for to.

Unnskyld, Debbie. Jeg passer ikke med mennesker.

Ikke gå. Bli!

- Kom og legg deg igjen! - Jeg kan ikke.

Jeg hørte noen si at sorg var ment som et afrodisiakum.

Tror du det er sant?

Drøm videre. Hvordan tar moren din det?

Hun jobber med Redd Barna i Chad. Ingen kan si fra til henne.

- Hun tenker alltid på andre. - Ja visst.

- Hva er det? - Valium.

Det var bedre.

Jeg tror forresten jeg skal slutte med stoff.

- Tror du ikke jeg kan? - Skeptisk.

- Jeg har gjort det før. - Nettopp.

Hva er annerledes nå? Du er ingen rehab-type.

Dessuten liker du det for godt.

Avhengige gir ikke opp før de når bunnen, og det gjør du aldri.

- Du er for polstret. - Nei, jeg skal få det til nå.

Bra for deg, Patrick!

Kokain og heroin, iallfall. Jeg må gå før jeg kan løpe.

Har du mer valium? Hjelp meg å avvenne meg.

Beklager, det var den siste.

Ikke misforstå, men betyr dette at du nå er fantastisk rik?

Nei. Moren min har alle pengene, og hun er i svært god form.

"Og solen skinte, i mangel på alternativer..."

På tide å gripe den jævla dagen.

Farvel. Og farvel. Farvel, heroin, gamle venn.

Folk lager for mye oppstuss om det å bli nykter.

På den annen side kan det være svært stressende å fly.

Lykke til, da. Ikke kjøp dop på gaten.

Jeg skal ikke kjøpe dop noe sted. Alvorlig talt, Johnny.

Du gjør som du vil, men skal jeg ta kontroll over eget liv, skjer det nå.

Dette er en utrolig viktig hendelse, og jeg vil få det til ordentlig.

- Skulle ønske jeg var så viljesterk. - Takk for skyssen.

Jeg kunne ikke klart det uten deg, som så ofte.

Bare hyggelig. Ser deg her som en ny mann om et par dager.

En helt ny mann.

Død, død i lang tid.

Død i lang tid, og hjertet mitt er en håndfull støv og...

Noe... noe annet.

Herregud, opp med humøret. Tenk glade tanker.

Husk hvorfor du er her. Du er her for å hente din fars lik.

Effekten av valium går over. Jeg føler meg litt skjelven nå.

Vent litt. Bare... vent.

Nervøse mark under huden, druknende kattunger i magen.

Dra til helvete!

Kan du ta en annen rute? Jeg må til hotellet mitt.

Her.

Hyggelig å se deg igjen, Mr. Melrose. Den vanlige suiten er klar.

Og en beskjed til deg.

"DIN MOR: INGEN BESKJED"

Alltid så veltalende.

Kan du sende opp en flaske whiskey og masse is straks?

Selvsagt.

Her er heisen, her er knappene. Du er i 33. etasje.

33. Herregud, snakk om fristelse.

- Unnskyld meg, sir? - Jeg bare snakker til meg selv.

Her er korridoren. Her er rommet ditt. 3318.

Og dette er nøkkelen din.

Den virker!

Sånn, ja. Du kan dette. Abstinenser i et hotellrom utenlands.

Lyset på badet. Her er TV-en, slå den på her.

- Slik skifter du kanal. - Jeg har brukt en TV før.

Paranoia, kramper, suicidale tanker...

Takk.

Men det er i det minste siste gang.

Eller en av de siste gangene.

Ikke denne gangen. Nå er det annerledes.

Ingen nåde. Konsentrert som en flammekaster.

Ny dag, ny begynnelse.

Det gjelder bare å ikke tenke på det.

Hvordan kan man unngå det?

Det er som å ikke ville ut av en rullestol når rommet står i brann.

Herregud!

For byens beste heroin, bare ring Pierre, 555-1726.

Nemlig, Pierre. 555-1726.

Ikke tenk på det.

- Patrick! - Ja, barnevakt?

Det du trenger, unge mann, er en fin spasertur i parken.

Ikke noe heroin, da! La det være klart.

Ingen heroin, jeg lover.

- Har du quaaludes? - Ja visst.

Lemmon 714s, fem dollar hver.

Jeg kan da ikke slutte med alt på en gang?

Jeg tar... fem. Nei, seks. Hva med speed?

Hva faen skal du ha speed for?

Jeg har "Black Beauties", de er farmasøytiske.

- Du lagde dem altså selv? - De er bra.

Ikke kjøp noe speed.

- Gi meg tre. Impulskjøp. - Så, du er britisk?

- Er du varm? - Er det gratis heroin der?

- Ikke plag ham. - Ikke helt gratis.

Ta av jakken, du svetter.

Vil du kjøpe heroin? Jeg har bra kokain også.

- Ikke plag ham, sa jeg. - Sikkert, men jeg har sluttet.

- Du trenger vann. - Jeg er ingen amatør.

Kom tilbake hit i morgen!

BEGRAVELSESKAPELL

- Kan jeg stå til tjeneste? - Ja. Jeg er her for å se liket...

Unnskyld, kan jeg få et glass vann?

En stor pille sitter fast...

Ikke nok spytt.

Sånn. Jeg er her for å se liket av David Melrose.

Du finner Mr. Melrose nederst i korridoren.

Kom hit, Patrick! Nå med en gang!

Merkur, Venus, Jorden, Mars, Jupiter...

- Martini, sir? - Hva? Nei takk.

Mojito? Mint julep? Gammeldags?

- Hvordan kjente du Hermann? - Det er faen meg utrolig!

Nå, nå...!

- Feil jævla lik! - Åh... Er du sikker?

Døden endrer oss alle, men den gjør ikke min far til en liten jøde.

- Prøv igjen! - Vi har ikke andre selskap i bygget.

Jeg vil ikke i et selskap, jeg vil se David Melrose!

- Dette er riktig rom. - Takk.

- Vennligst beklag til... - Nei da, det er en følsom tid.

Ja, derfor tok jeg en quaalude, men den funket nok ikke.

- Så leit å høre. - Kan jeg hente ham senere?

Jeg vil gjerne vekk fra New York, om mulig.

Din fars aske er tilgjengelig i morgen ettermiddag.

Akkurat. Ingen sjanse for et hasteoppdrag?

Du skal få være alene med ham.

Gjør det riktig.

Er det...? Er det pappa?

Det er det! Akkurat det jeg ønsket meg! Det er rent for mye!

Faen heller, pappa. Hva gjør du i en kiste?

Hva hendte her?

Du ville vel ikke gå, ville du?

Du visste at du skulle dø, og du hadde rett.

Hvordan føltes det?

Smerte? Sinne?

Var du redd?

Herregud, jeg håper det!

Nei! Nei!

Faen!

Du er så jævla trist, pappa, og nå prøver du å gjøre meg trist.

Bu-hu! Du har uflaks.

Hei, Patrick.

Hva er det?

Du skjelver. Hva er det, Patrick?

Hva med moren din? Vil du si det til henne?

Jeg er straks tilbake. Lover.

- Det ser gøy ut. - Antibiotika.

Patrick! Jeg beklager.

Jeg også. Punktlighet er en mindre last jeg arvet av faren min.

Du vet at jeg ikke mente det sånn.

Te, takk. Earl Grey.

- En til slik. - Ja visst.

- Klokken er ni for meg. - Det er den alltid.

Helvete heller... En martini til meg også, takk!

- Har du vært i bårehuset? - Ja, han ser bedre ut enn noensinne.

Jeg vil ikke desillusjonere deg, men når de gir deg asken, -

- er det bare fellesasken fra bunnen av ovnen.

Det er godt nytt. Ideelt tilhører alt noen andre.

Han tok oss med til restauranter, -

- restauranter i flertall, vi gikk aldri til færre enn tre.

Jeg husker en gang...

Han holdt en flaske Bordeaux opp ned mens innholdet rant ned på teppet.

"Hvordan våger du å gi meg dette skvipet?"

Nå er han et sted han ikke kan klage på.

Jeg ventet på at han skulle sette seg opp som en vampyr ved solnedgang.

"Kaller du dette en kiste? Servicen er utålelig!"

Servicen var faktisk utålelig. De sendte meg til feil lik.