Holland

Det blir på tide med vårrengjøring før vi vet ordet av det.

Faktisk er det det nå.

- Å? - Ja.

Ser du ikke det? Det er vår. Så rydd bort bladene, grenene.

Alt hageavfallet, busker, slike ting...

God morgen, folkens. Det er Jan Meeuwsen.

Velkommen til Hagetimen her på WHTC.

Den neste timen skal vi snakke om hager,

blomster, trær, gress og alt sammen...

Tulipanene springer ut, sammen med andre tidlige blomster.

- Ja. - La oss snakke om

Tulipantid-trafikken, hvordan man sikrer seg,

for jeg vet det blir frustrerende med besøkende utenbys fra.

Vi elsker å ha Tulipantid-gjester,

men vær tålmodig og hjelp dem...

Vi prøver gjerne å svare dem.

Jeg vil nok en gang minne om...

Jeg får våkne hver dag på jordens beste sted.

Holland i Michigan.

Det er perfekt.

Menneskene, tulipanene og vindmøllen.

Jeg ser meg rundt, og det føles som en drøm.

Før jeg kom hit, var jeg redd og forvirret.

Jeg kunne bare ikke stole på noen.

Selv ikke meg selv.

Så fant jeg Fred, og han tok meg med hit til Holland.

Og nå har vi Harry,

og vi er trygge.

Trygge og lykkelige.

Noen ganger lurer jeg enda på

om det er ekte.

Nei. Ikke.

Greit.

Hvor er du?

Søren. Hvor er den?

Candy,

har du noe å fortelle meg?

Hva da?

Satan! Søren, jeg...

- Candy. - Beklager, Mrs. V.

Vet ikke hvorfor jeg gjorde det. Jeg er så dum.

Dum er én ting. Dette er...

- Unnskyld. - Det er tyveri.

Jeg tror jeg er avhengig av mat.

Jeg leste i Cosmo at man kan være det.

Og når bildet av mat er der i hodet mitt, forsvinner det ikke.

Jeg vet baconet var til Harry...

- Bacon? - ...men jeg kunne ikke dy meg...

Snakker du ikke om baconet?

Kanskje jeg burde det?

Jeg vil betale tilbake. Jeg har to dollar i veska.

Det er ikke det jeg vil, Candy.

Vi snakker om noe annet.

Noe annet.

Noe...

Kanskje du skal ta fri noen dager

og komme tilbake når du vil si sannheten.

- Greit. - Greit.

Jeg skal tenke på det.

- Takk. - Greit.

Ha det, Harry.

Vi sées senere.

- Beklager. Jeg tenker på... - Takk, Candy.

- Hun gjorde noe slemt. - Dette er noe jævla dritt, mamma.

Harry S. Vandergroot, lærte Candy deg å snakke sånn?

Bare fordi hun spiser mat, akkurat som alle andre.

Kunne dengt deg for det, unge mann.

Greit. Vær så god. Deng meg.

- Hva? - Det har jo ikke noe å si.

Kan ikke bli mye verre.

Dette er ute av kontroll.

Det er så urettferdig.

Det er sikkert mer ved historien.

Nei. Det er akkurat dette mamma alltid gjør.

Hun ødelegger livet vårt...

- Pust dypt inn. - ...for én liten ting.

Ikke si noe du angrer på senere.

Vi snakker når jeg er hjemme. Greit? Mann til mann.

Greit.

Jeg er så sint.

Jeg vet det.

Ha det.

Beklager.

Sønnen min er 13. Alt er krise.

La oss se hva som skjer her.

Hei!

- Hei. - Hei, Nance. Mye drama i dag, hva?

Du aner ikke.

Du ser bra ut.

Gjør jeg?

Det lukter godt. Hva er det?

Kjøttpudding.

Og fennikel og granateple-salat. Noe nytt.

Fennikel og hva?

Gled deg.

Det blir sikkert godt.

Ja.

Har vi en time?

Ja.

Alle om bord, gutt.

Kommer.

Har, kom igjen.

- Mye å snakke om. - Pappa, vent.

Byen bygger seg ikke selv.

Det er som når du ikke vil re senga. Hva gjør du?

- Lar være? - Nei.

Du tar sengeteppet og legger det over alt sammen.

Du hopper over et steg og bare glatter over det.

Og får det til å se bra ut. Og det er det du må gjøre her.

Det er sånn kvinner er.

Det virker digert en dag, og et par dager senere

er det som om det aldri skjedde.

Gir ikke mening. Jeg vet det.

- Ja. - Man vet bare aldri.

Så hold fred.

Greit?

- Ja. - Forstår du?

- Jeg gjør vel det. - Flink gutt.

Jeg får det ikke ut av hodet. I hjemmet vårt. I Holland.

Det er ikke Allegan. Det er Holland.

Hører du på meg?

Ja. Jeg synes bare at du kaver deg opp litt vel mye.

Det er bacon. Vi savnet det ikke engang.

Det er ikke bare baconet. Det er tyveri.

Sjekket du roteskuffen din? Og gulvet i skapet?

Nei, for...

Jeg vet... Her. Få den. Uansett.

Dette er supert, Nance.

- Det er det. Ikke sant, Harry? - Å?

Har du gjort noe nytt?

Brun sennep i stedet for gul.

Jeg ville gjøre noe litt sprøtt.

Jeg har dårlig nytt, Nance. Jeg må til Frankenmuth denne uken.

Enda en Alcon-tur. Men bare én natt.

- Ja vel? - Ja. Ny kontaktlinse. Jeg er skeptisk.

- Mamma? - Ja, Har.

Unnskyld for at jeg bannet.

Jeg mente det ikke.

Takk, Har.

Men du kan ikke snakke slik. Da blir det bare verre.

Ja.

HOLLAND VIDEREGÅENDE

- Hei, Mrs. Vandergroot. - God morgen.

- Vi sées, Mr. D. - Vi sées i morgen, Steve.

Vi har mye å gå gjennom i dag.

Vi skal lage nederlandske pannekaker.

Ja.

Pen. Er det en padle?

Helt sant.

Man tror man kjenner en person, og så gjør man ikke det.

Hva sier Fred om det?

Ingenting, som vanlig.

Tar meg ikke på alvor.

Tror jeg finner det på bare så jeg kan leke detektiv.

Jeg elsker gode mysterier.

Men tror du hun bare ville tatt én øredobb?

Hvorfor ikke begge?

Jeg vet det.

Jeg har tenkt på det, men...

Hvem er det?

Squiggs Graumann. Han er bussjåfør.

Skolen sparket ham fordi noen sa at han luktet sprit.

- Gi deg. - Det var det jeg hørte.

Vet ikke om det er sant.

Jeg har sønnen hans i sløyd.

Grei gutt.

Hva slags navn er Squiggs?

Hvor lenge skal Fred være borte nå?

Jeg har faktisk time hos ham neste uke.

Skal du få briller?

Håper ikke det.

Du hadde vært søt.

Det hadde du.

Med briller hadde du lignet en professor.

Ja vel?

Takk.

Ms. V, kan Harry ligge over hos meg i kveld?

Jeg har planlagt en spesiell kveld siden faren din er borte.

Film, pizza, akkurat som i gamle dager.

Mamma, først tar du Candy, og nå vil du ta alle vennene mine?

Jeg prøver ikke å ta vennene dine.

Kom igjen. Candy-greia var bare...

Greit.

- Seriøst? - Ja.

- Takk. - Kos deg, Harry.

Ja da. Jeg drar.

Tulipanene har sprunget ut, sammen med andre tidlige blomster.

- Ja. - Og den friske lukta av gjødsel

er i lufta...

Vårt største salg i 2000.

Dagens episode av Ipso Facto.

Historier som kunne vært tatt fra dagens overskrifter.

Seriemord, folk som begår...

- Herregud. - Herregud.

- Herregud! - Chris, vent.

Vent!

Hva var det?

Mrs. Doubtfire. Han er en hun.

Han er en han.

- Hva? - Jeg er ikke den dere tror.