Die ersten 200 Zeilen.
DEN FJERDE MANN
Drukkenbolt!
Jeg skal ut. Jeg har et foredrag i Vlissingen. Det blir sent.
Ha det bra.
Kanjeg... Gimeg nøklene til bilen.
Det er min tur til å ha bilen denne uken. Det var avtalen.
Kjør meg i det minste til stasjonen.
Du har da dine unge bein! Hadet.
Avisen, takk.
Hva gjør du med bladet? Legg det tilbake.
Behold det!
Kaffe, rundstykker, øl, sherry!
Vil du ha noe? Øl, sherry?
Kaffe, takk.
Kaffe, ikke noe annet? Sherry, vin, rødvin?
-Jeg sa kaffe, for pokker. -Slapp av, den kommer.
Se her, min herre. Kaffen din.
-Det stemmer. -Så slipper du å tenke.
Kan du lukke døren?
SAMSON OG DELILAH
Ikke gråt, vennen min. Stakkars barnet får tenner.
JESUS ER OVER ALT
Å, skal mamma skrelle et eple for deg?
Fint, hva?
Å nei, tomatjusen!
Kartongen er ødelagt. For et søl.
Bare rolig, skatt. Mamma skal vaske det bort.
Rolig, rolig...
Hallo, hallo... Her, hei, Ria.
Hei, lille mann. Må du gråte sånn?
God aften, mitt navn er Gerard Reve. Skulle du hente meg?
Hente? Deg? Det ville overrasket meg.
Du står fortsatt oppreist.
Dette kan neppe være deg.
Hei, stopp. Stopp.
Men det er meg.
Det står Gerard. Navnet mitt er også Gerard. Bare se, det er jeg.
Denne døde i Spania, i Benidorm.
En fin død, svært fin.
Så en fin død fins altså?
Det kaller jeg en fin død, å dø i sengen.
Nåja, på toppen av en spansk kvinne.
Det er som om du var der.
Ung var han også. Omtrent på din alder.
Herre Revel Så bra. Jeg kjente deg straks igjen fra TV.
Får jeg presentere meg? De Vries.
Unnskyld at jeg er sen.
Vel, nå er du her. Det er hovedsaken.
Bilen min står der ute.
Jeg trodde de kom for å hente meg.
-Har du ofte sånne tanker om døden? -Ja, hele tiden.
Når jeg tenker på døden får jeg ikke sove, og da tenker jeg på døden.
Livet går videre og alt er skapt til å opphøre.
Bloem. 1887-1966.
-SÅ du kjenner dine diktere? -Du taler ikke til barbarer i kveld.
Har du opptrådt for oss tidligere?
-Nei, ikke som jeg kan huske. -Så du husker bare fine ting?
Vel, klubben er prima. Virkelig litteraturinteressert.
Mange akademikere. For det meste fra Leiden.
Gamle? Tunghørte? Må jeg kanskje snakke høyt?
Nei da. Vi har utmerket lydanlegg i salen.
Ja, jeg har også holdt foredrag.
-Så du skriver selv? -Ja, lite grann.
Som amatør?
Ja, jeg har publisert i studentalmanakken.
Og det fortsatte du med?
Jeg tenker mye på liv og død, først og fremst i mitt yrke.
Ja, jeg er ikke en dyp kunstner akkurat.
Skal jeg ta frakken din?
Jeg presenterer deg for styret i pausen.
Kan vi begynne med en gang?
-Føler du deg bedre? -Ja.
Godtfolk, velkommen til sesongens sjette forelesning.
I kveld en kjent og kontroversiell gjest
Forfatteren Gerard Reve.
Takk for at du aksepterte invitasjonen vår, herr Reve.
Det blir vellykket.
Mine damer og herrer, jeg gir ordet til Gerard Reve.
Dajeg kom til stasjonen i Vlissingen i kveld-
ble en likkiste lastet av toget.
En svær likkiste.
Den var så stor at den ikke passet i en vanlig likbil,-
men måtte fraktes i en varebil.
Rundt den sto det 30 sverger-
som ikke var høyere enn dette.
Det var dverger fra et sirkusnummer,-
-som skulle begrave en kollega, verdens høyeste mann.
En grotesk tragedie, syns dere ikke?
Men hvorfor forteller jeg dette? Hva er så spesielt med denne historien?
Åt det ikke er noe sirkus i byen?
Akkurat. Jeg fant på mesteparten.
Likkisten var helt vanlig.
Det var en mann som døde av en overdose i Benidorm.
Ingen dverger, ingen kjempe, ikke noe.
Men...
Da jeg fortalte dverghistorien, begynte jeg å tro på den.
Og det er essensen i mitt forfatterskap.
Jeg lyver sannheten.
Til jeg ikke lenger vet om det har hendt eller ikke.
Og da blir det interessant.
Det man gjør ut av virkeligheten er mer interessant-
enn virkeligheten selv.
Kortene, mine damer og herrer!
Ikke glem kortene der dere skriver spørsmålene-
-så herr Reve kan svare på dem i tur og orden.
-Har du fått noe å drikke? Nei, ikke ennå.
Hvem er kvinnen som filmet meg?
Det er ikke kommersielt. Skal jeg presentere dere?
Christine Halslag.
Hun gir deg honoraret etterpå.
Christine, hent en drink til Reve. Jeg må dele ut kortene.
Du smigrer meg. Det var mye film.
En sånn berømthet kunne jeg ikke la gå.
Berømmelse, det tjener man ikke noe på i Nederland.
-Er det så ille? -Verre.
De 250 jeg får for denne jobben, er et lykketreff.
Herr Reve, vil du signere denne for meg?
Jeg henter en drink.
Jeg likte forelesningen.
Bra, kjøp mine andre bøker også.
Det kommer jeg til å gjøre, takk.
Den er gratis.
-Tomatjus? -Nei, Bloody Mary med masse vodka.
Bartenderen sparer ikke på varene.
Jeg drikker egentlig ikke. Kanskje et glass vin...
Da henter jeg en brus til deg.
Jeg klarer meg. Skål!
Drar du tilbake til Amsterdam i kveld?
Det kommer an på så mye, og om jeg rekker toget.
Vi bestilte hotellrom til deg, itilfelle det ble sent.
Jeg hater hotellrom, de er som torturkamre.
Men det er byens beste hotell. Se!
Der ligger det.
Er det noe galt?
Det er førsteklasses. Alle viktige personer bor der.
Et hotell å henge seg i.
Hva annet kan man gjøre der? Man kan naturligvis lese Bibelen.
Eller runke. Eller hva?
Som du vil, du kan også overnatte hos meg.
Det avhenger av flere ting. Om jeg rekker toget.
Akkurat.
Du skriver alltid i førsteperson. Jeg ditt, jeg datt.
Er du ikke interessert i dine medmennesker?
Jeg...
Medmennesker er så vage.
En forfatter, som alle, er bare involvert med noen få.
Og selv de er ikke håndgripelige.
Så... Neste spørsmål.
Du sier hele tiden at du alltid har vært katolikk.
Hvordan kan en fornuftig person i dagens tekniske verden være det?
Hvordan kan noen med forstand ikke være katolikk?
Katolsk er ikke det samme som dum.
Å være katolikk innebærer å ha fantasi.
Alle oppfinnelser er et resultat av fantasi.
Så all stor vitenskap er katolsk.
Neste spørsmål.
Tror du kunstnere er litt mentalt forstyrret?
Spørsmålsstilleren mener om jeg er litt sprø?
Jeg er helt normal.
Eneste galskapen jeg føler, er når jeg leser avisen.
Står det lampe, leser jeg rampe, står det god, leser jeg blod.
Står det rød, leser jeg død. Er det sprøtt?
Nei, det betyr bare at jeg ser dårlig.
Da er det ikke flere spørsmål.
HJELP TIL Å HJELPE, GI BLOD
Lysreklamen er ødelagt. Den har vært det lenge.
Nå for tiden tar det lang tid å få reparert.
-Hva er det? -Parfymen din har virkelig klasse.
-Det er mitt eget merke. -Nydelig! Livet er herlig!
Kom.
Så fin måne.
Du kan alltid se ham herfra.
Ikke han, hun.
Hun?
Månen er kvinnelig.
Månen er vår mor.
Hun skjermer oss, våker over oss.
Tror du virkelig det, Gerard?
-AMisky? -Litt, med mye vann.
Deilig.
Skal vi sove sammen I natt?
Så klart, Gerard.
Nå, nå... Det ser ut som om du liker undertøyet mitt.
Ta av deg morgenkåpen.
Vakkert!
-Du ligner litt. -På hvem?
Som du står der, har du noe av...
Noe av hva?
En vakker yngling.
En yngling.
SÅ slank og delikat.
Syns du?
Og disse?
De tilhører ikke en gutt. Eller hva?
Nei.
Men når jeg gjør dette...
Da skjer dette meg.
Liker du dette? Eller skal jeg legge meg?
Bare bli sittende.
Den glapp ut.
No comments yet. Be the first to leave one.