Die ersten 200 Zeilen.
God dag!
Hei, Paul. Endelig kommer du.
Vær rask!
Jeg har allerede arbeidet i en time.
Du er alltid sint, og ting haster.
Ingenting forandrer seg.
BANK PÅ OG VENT
Hallo, John!
Hvordan går det?
Noe nytt om Marguerite og Toni?
Kom inn!
Tusen takk.
Du er en smart fyr.
Takk, adjø!
Endelig kommer du.
-Jeg fikk ikke lunsjen min i tide! -Jaså?
-Hvem er det? -Verona.
Hallo?
Hei!
Kom igjen! Hvorfor snakker du sånn?
Det er ikke noe problem!
Greit nok! Jesus, folk kan være så irriterende!
-Så hva venter du på? -Instruksjoner!
Har jeg ikke sagt det?
Maxim venter nede, gå med ham.
-Hva med mistenktes bil? -Politiet har den.
Pågrepet eller død, det er likegyldig. Bare skynd deg dit.
Jeg er ikke din skjødehund.
Du gjør det jeg ber deg om!
Hallo, Mike?
Hvordan føler du deg?
Angående den prostituerte… Trist historie. Har du noe?
Ok!
Skynd deg. Tiden er knapp, mann!
Det er alltid mer tid.
Hallo! Vera, Vera. Hallo!
Hei!
Ja, endre dette.
Skynd deg, vi mister tid.
Er du klar, Vera?
Du går med de andre.
Er dere klare?
Gå!
Gå!
Se! Vi er sent ute pga. deg. De er ferdige.
Jeg snakker med førstebetjenten.
Det viser seg at vitnet tok feil.
Har du et godt spor? Mistenkte skulle allerede vært funnet.
Uansett, ingen grunn til bekymring.
Han glemte regntøyet og førerkortet i bilen.
Vi har hans foto og hans identitet.
Hvor kan han gå?
Er han noen vi kjenner?
-En vaneforbryter? -Nei.
En ny.
Navnet er Laurent Porte.
-Hvordan staver du det? -Porte. P-O-R-T-E.
Ah, ok.
En tidligere fallskjermjeger.
Han sliter nok med å tilpasse seg til det sivile livet.
En ganske klassisk sak.
Han var i en stjålet bil mens han begikk forbrytelsen.
Da har dere fått all informasjonen.
Vi har brukt flere timer på dette. Hva slags jobb er dette?
Du ser bekymret ut, mann.
-Hva er problemet? -Laurent Porte var min beste venn.
Gratulerer! Hva er han, da? En morder, en gangster?
En gangster. Forsvinn nå.
Kom igjen!
Å! Hva har de gjort med deg?
Gi deg, Brigitte!
-Hvor er det et apotek? -Det er rett over her.
Rett rundt hjørnet. Kom, kjære.
-Kan du legge ned barnet? -Best å ringe en lege.
Mine damer og herrer, det er ingen assistanse dere kan gi. Gå ut.
Ut, vær så snill. Alle må ut.
Av sted.
Vennligst gå ut herfra.
-Hva vil du meg? -Jeg prøver å hjelpe deg.
La oss ikke tiltrekke oppmerksomhet. Prøv å snakke om noe, og smil.
-Jeg vil ikke snakke. La meg være! -Bare smil.
Her bor jeg!
Føl deg som hjemme.
Ikke dårlig, hva? Billig og innredet, dessverre.
Jeg vil slå meg til ro, men jeg lever fremdeles dette midlertidige livet.
Jeg reiser for det meste.
Reising endrer hvordan man tenker.
Hvor lenge er det siden vi møttes sist?
Kom og se. Vi har en enestående utsikt her.
Vi kan gjøre som vi vil.
Hva sier du, gamle venn? Ikke bare stå der.
Føl deg fri. Faren er over nå.
Du kan sove her. Det er en god seng.
Du er trygg her.
Paul, jeg må gå.
-Er du sint? -Jeg burde ikke være her.
Det er mitt problem, jeg burde ikke være rundt deg!
Glem det. Jeg er så glad jeg fant deg!
Dette blir bra.
Jeg har deg dekket
Jeg må sjekke hvem som ringte.
Hallo? Dette er Paul Frappier.
Mellom tre og fem.
Var det noen beskjed?
Ok.
Ok.
Klokka åtte på butikken.
Ja, det er sant.
Takk.
Jeg glemte noe. Jeg har en avtale.
Jeg kan avlyse.
Nei, ikke la meg forstyrre.
Før hun kommer, hun heter Vera.
Hun er morsom.
Vårt første stevnemøte.
Jeg tror hun er forelsket i meg.
Men hun er fryktelig sentimental.
Vi kaster ikke bort mer tid. Det er i kveld eller aldri.
Kanskje hennes sterke følelser vil gjøre oss godt.
Unnskyld!
Unnskyld!
Beklager at jeg er sen. Vårt første stevnemøte. Paris er vår.
Allerede oppe? Hvorfor sover du ikke lenger?
Jeg må tidlig på kontoret.
-Jeg må si deg noe. -Ikke nå, jeg må skynde meg.
Så du beholdt dette.
Jeg kommer så fort jeg kan, så kan vi snakke sammen.
Stevnemøtet i går gikk bra. Jeg forteller mer senere.
Hallo, min skjønne!
God morgen. Har du sovet godt?
Ja, virkelig godt. Noen beskjeder?
Posten har ikke kommet ennå.
Jeg kommer med den hvis det er noe til deg.
Jeg legger det på senga.
Det trengs ikke. Det er så rotete.
-Ingen rengjøring i dag. -Du tuller.
Du vil ikke forstyrre din gjest.
Hvem?
Dette huset hadde ikke vært trygt hvis ikke jeg så dere begge i går.
Godt!
Ja, jeg har en syk venn her.
Han var full.
Han er langt hjemmefra, han drar når han har sovet ut.
-La meg gi ham litt sterk te. -La ham være i fred!
Hvorfor tar du med nøkkelen? Stoler du ikke på meg?
Jeg er mye tryggere med den i lomma. Ciao!
Er du ikke klar ennå?
Skynd deg! Vi kommer sent.
Hva gjør du?
Jeg la meg sent. Jeg prøvde å ta en telefon.
Jeg hører ikke. Du har ikke tid.
Så herlig! Vi kan bare gå dit.
Arabelle ringte, hun venter nede.
Apropos Arabelle.
Hun lykkes ikke!
Med hva da?
Hva som helst, egentlig.
For en kjedelig sang.
Du ser sentimental ut i dag.
Paul fulgte meg hjem, Maria.
Hvor er din veske og skjerf?
Du vet vel at du er tåpelig? Den gutten er ikke bedre enn de andre.
Særlig nå som han fikk viljen sin.
Men jeg elsker ham!
Idiot. Ikke si det.
Føler han det samme?
Forhåpentligvis.
Sr du ikke at klokka er ti?
Jeg er klar!
Husk det jeg sa. Ellers slår han opp med deg.
Lett… Pokker!
Du kunne ha åpnet døra.
-Jeg visste ikke det var deg! -Hvem trodde du det var?
Ingen rødvin kan søles i denne leiligheten.
-Hva er problemet? -Ingenting.
Jeg ser det på ansiktet ditt.
Jeg ville ikke si det ennå, det er ingenting å bekymre seg for.
Det er resepsjonisten.
Hva med henne?
Hun vet at det er noen her.
Hun leste avisa da jeg var på vei ut i morges.
Det var bilde av deg på forsida.
Ringer hun politiet?
Jeg håper ikke det.
Mannen hennes er politimann.
Jeg får dra.
Det er nok bare i hodet vårt.
Akkurat.
Adjø, Paul. Takk.
Hva?
Takk for hjelpen.
Du lot meg være her.
Men nå går du?
Du tror at jeg bare lar deg gå? At jeg ønsker deg god reise?
Tror du at jeg gjør det?
Vent der.
Klærne dine er gjenkjennelige.
Ta disse. De gjør jobben.
En hatt dekker ansiktet ditt.
Hva er galt? Ta dem på.
No comments yet. Be the first to leave one.