Blackjack

Hei! Jeg er Bobby Stern. Gratulerer!

Det er fantastisk.

-Hva slags spill i dag, Jimmy? -Fem kort.

-Svaret var nei, Mr. Kamenev. -Det kan jeg ikke akseptere.

Slapp av og ta en drink. Du bør nok overveie saken igjen.

Dette er mitt kasino, jeg trenger ikke din hjelp.

Du ønsket å få meg inn her. Nå tror du at du kan avvise meg?

-Truer du min datter? -Søt jente. Synd om en ulykke skjer.

-Forsvinn, for helvete! -Kom, vi drar.

-Jack? Bobby her. -Er det noe i veien?

Du sa at jeg kunne ringe hvis jeg trengte en venn... Nå ringer jeg.

-Kan vi ikke få dem bort? -Av hvilke grunner?

-Dagdriveri i kasinoet? —Jeg orker ikke dette.

Hør her, hvis vi gir etter for dem, så tar de alt.

-Blås i kasinoet, jeg vil slippe. -Vil du virkelig det?

Tabbe! Det er bare ett ess igjen!

Jack Devlin!

Hairy! - Eyeball! Når slapp dere ut av fengselet?

-Du skal ikke være her. -Ifølge hvem?

-Mr. Kamenev. —-Jobber dere for det svinet? Si meg:

Spiller dere med rene kort?

Jack...

Godt å se deg.

-Takk for at du kom. -Bare si fra, Bobby.

-Du husker Nicky, vel? -Hei, Nicky.

-Case, husker du onkel Jack? —Ja. Hei, onkel Jack.

-Så stor du er blitt. Hva har hendt? -Kan du lære meg korttrikset ditt?

Litt senere, kanskje. Vi må prate forretninger.

Jeg lover å vise deg senere.

Hun er superintelligent. Hvor kan hun ha det fra? Hun snapper opp alt.

Ikke verst. Hva er nå dette med Kamenev?

-Han vil bli partner. Jeg nektet. -Hvordan kom du i klørne på ham?

Dette er et kasino, og jeg er ingen engel. Jeg har en fortid.

Men når han truer min datter, går han for langt.

Hun er alt for oss. Hun må vekk herfra.

-Det ordner seg. -Takk.

Hesten kom i mål så sent at jockeyen fikk overtidstillegg...

-Hvor hører du sånne vitser? -En til...

Hva er svart og hvitt, med rødt overalt? En nonne i en mikser.

-Æsj da! Hvor får du sånt fra? -Komikeren i kasinosalen.

Dette er Max.

Hyggelig å møte deg, Max.

Far sier du er den eneste han stoler på. Dere har klart kriser sammen.

Og ingen er bedre støtte i en skuddveksling. Er det sant?

Velkommen til huset mitt.

—-Jeg sjekker at alle dører er låste. -Det står en bevæpnet vakt utenfor.

-Og en til patruljerer rundt. -Da er nok jeg arbeidsledig, Max.

Jeg tar litt melk.

Jeg går opp. Kommer straks.

-Onkel Jack! -Slipp pistolen, ellers dør hun.

-Slipp henne. -Slipp pistolen.

-Slipp henne. -Slipp pistolen, sa jeg!

Ikke vær redd, Casey. Du har jo melk.

Slipp pistolen! Jeg mener alvor!

-Onkel Jack... Hva har hendt? -Jeg ser ingenting.

Bær meg på ryggen din.

-Få oss ut herfra. Hvor er døra? -Til høyre.. til høyre.

Vent, det kommer noen. Snu. Vi tar bakdøra.

Venstre. Pass opp for døra. Nei, nei. høyre. Og rett fram.

Nei, stopp. Til venstre. Snu deg til venstre...venstre.

Vent, veggen! Gå til høyre nå. Se opp! Mer høyre.

Vent! Stopp! Skurk bak deg!

Pass på, rett forfra!

Til høyre! Gå til høyre!

Ned på gulvet!

Onkel Jack!

Casey... Casey!

Jack...

Det er over,

-Casey! -Hei, mamma.

-Er du uskadd? —Ja, han er rågod i skytedueller.

-Går det bra med deg, Jack? -Alt i orden.

-Hvordan er det med Casey? -Bare bra. Hun lever takket være deg.

Fint, for hun skal hjelpe meg med å finne resten av dem.

Du sa på telefonen at du hadde problemer med Percoda?

Jeg har ikke tatt det på 35... Nei, 36 dager nå.

Bra. Fikk du det for skadene du pådro deg i Atlantic City?

—Ja, mest beinet. -Og det gjør ikke vondt lenger?

-Bare av og til. -Så du har kommet deg bra.

Gjør det noe om jeg røker? Eller er du antirøkefanatiker?

Det er jo din kropp!

-Er det bare en sigar? -Hvordan gjorde du det der?

-Jeg er flink med fingrene. -Ja, sikkert.

- Hvor lenge har du vært livvakt? - I cirka to år.

FBI hadde ikke bruk for meg. Det er et levebrød, og jeg kan det.

Hvorfor har du kommet til meg?

-Blusen din...er den hvit? -Ja.

Kan du komme hit? Vær så snill...?

I Atlantic City ble jeg truffet av et hvitt lys, og alt ble som en tunnel.

-En vanlig nær-døden-opplevelse. -Men nå...

Når jeg ser hvitt...

Du føler at du mister kontrollen når du ser fargen hvit?

Det verste jeg noen gang har opplevd.

Har du hørt om fobier, Jack? Høydeskrekk, klaustrofobi?

- Jada. Men for fargen hvit? - Fargefobier er ikke uvanlige.

-Jeg har aldri kjent frykt før. -Du er ikke redd hvitt i seg selv.

-Men det som hvitt representerer. —Jeg er visst ikke helt med...

Man kan ha fobi for kniver uten å være redd for å bli stukket ned.

Man kan frykte å miste kontrollen og stikke ned noen andre.

Hvitt representerer noe i din underbevissthet som du er redd for.

Vi skal gå sakte frem. De fleste fobier kan helbredes.

-Hva gjør jeg nå, da? -Ha solbrillene på, og lev normalt.

Vi ses om noen dager igjen.

-Henter du litt champagne, elskede? -Ja visst, skatt.

Dorothy... Hva er det?

Kom nå, mine damer. Sett opp farten!

Mer Rouge...! Hun blekner under lyskasterne.

-Hvor lenge skal hun være her? -Seks klesskift...en halvtime.

-Dere har vel sikret området? -Det har kommet ett til. Med bud.

Hva sa budfirmaet?

En kontantkunde med anonymt utseende. Hun må få vite det.

Absolutt ikke. Det er hennes debut i New York. Og så Vencini på fredag.

-Hun må ikke bli skremt. -Eller drept! Mannen er psykopat.

-Det var derfor jeg leide dere. -Hele huset er sikret.

-Risikoen er minimal. —Jeg sier at det er for farlig.

På tide å sette i gang, skatt.

Få henne ut!

Beste kopp colombiansk kaffe som noensinne er laget i New York.

-Laget spesielt for deg, min venn. -Tusen takk, Thomas.

- Ja? - Jack har besøk.

-Hvem er det? -En nydelig ung dame.

Vis henne opp. Er hun hvitkledd? Jeg tuller...send henne opp.

-Mr. Jack Devlin? — Ja.

-Onkel Jack. -Casey!

Herlig å se deg igjen, Casey.

Hva er det, jenta mi?

Jeg er Mark Smoot. Bobby Stern ba meg komme. Jeg er hans advokat.

Vi må snakke. Om alvorlige ting.

Helst i enerom.

Ja visst.

Du må hilse på min venn piraten. Enøyd og alt som er.

Casey, Max... Dette er piraten Thomas.

-God dag. -Hei.

Bli med meg.

-Du ser ikke ut som en pirat. -Det kommer ikke an på utseendet,-

men på det stygge vi gjør.

-Når skjedde ulykken? -For en uke siden.

Det er mager trøst, men Bobby og Nicky led ikke. De døde omgående.

Casey ble glad for å få komme hit. Hun har fortalt alt om deg.

-Hvordan tar hun det hele? -Ganske bra, faktisk.

—Jeg har vel ikke noe valg. -Det var Bobbys ønske.

Etter hva Casey har fortalt, blir du sikkert en god far.

Hva skal vi gjøre? Spille noe? Sjakk, kanskje?

-En advarsel, jeg er ekspert. -Jeg vil ikke gjøre noe.

Det er jeg også ekspert på, å gjøre ingenting.

Men hvordan bestemmer vi vinneren?

-Hva synes du om leiligheten min? -Den er ok.

-Bare "ok"? -Den suger.

Jeg har satellitt-tv.

-Thomas kan lage mat til oss. —Nei, du! Jeg skaper mat.

Og når du først har smakt på den, vil du aldri flytte fra oss.

Aldri. Det lover jeg.

Echo 25 til kontrollrommet. Vi er på taket. Pakken er ferdig.

Oppfattet, Echo. Huset er sikret.

De insisterer på at hun er der. Det er sikkert en slags...

Ok. Vi skifter frekvens og id-koder hver 12. time.

Denne kvinnen får straks en kontrakt på seks mill. dollar, mine herrer.

Husk: døde kunder betaler ikke.

Glem det! For 10000 om dagen for 25 mann, må de være de beste...

Donald Tragle har voktet Bush og vært med Michael Jackson på turné.

Cinder? Hun er en klippe. Hun elsker all oppmerksomheten.

Vi øver i ettermiddag. Da går vi ut med det. Ciao.

-Jævla kunder...! -Hvorfor løy du?

Det er et reklamebyrå. De forventer at jeg lyver.

Skatt, jeg har full kontroll. Det er bevoktning overalt utenfor.

Bra, men du burde fortalt politiet om brevene og telefonene.

Lokke sladrepressen hit? Nei takk! Pressen vet bare...

-...at en gærning skjøt under showet. -Skulle ønske det var over...!

På fredag er du på vei til Paris, og gærningen jager neste supermodell.

Sånn, ja!

Politiet finner ikke kula. Fyren er proff.

Eller har tilgang til proft utstyr.

Avlys øvelsen til husene rundt er blitt sjekket.

Aldri! Våre folk har sjekket området siden klokka 10.30.

Sjekket? Som sist? Fyren treffer på ti kvartalers avstand.

Kan dere sikre et så stort område?

-Har du dem med hele tiden? -På dagtid for det meste.

Men ikke når jeg sover!

Ta et kort... Skriv navnet ditt.

-Du føler deg dårlig av hvitt? —Ja, det kalles fobi.

Legg det tilbake.

Nå skal kortet dukke opp i min lomme- bok, ellers får du pengene der.

Jeg tenker på fine ting når jeg ser hvitt. Som store, lette skyer.

Og kaniner. Og popkorn er nesten hvitt, hva? Og sukker...

...eller snø, eller engler og himmelen.

Jeg savner dem også, Casey.

Du vil klare hvitt igjen, onkel Jack. Jeg hjelper deg.

Fint. Skal vi si det?

Så, er du klar for kortet ditt? Nå ligger det i min lommebok.

-Beklager. -Vent. Jeg sa i lommeboka.

Da ser vi her inne. Hva er det der?

-Hvordan gjorde du det?! -Trylling.

-Hei, Jack. -Tim?

Hva med lunsj?

-Hvordan går barnepasset? -Kjedelig. Ikke moro uten deg, Jack.

Hvor lenge holdt du ut? En måned etter at vi forlot byrået.

Si heller to uker.

-Savner du jobben som FBI-agent? -Vi kjempet mest mot byråkratiet!

-Du som skulle bli båret ut derfra. -Vel..ting forandrer seg.

Du trengte ikke slutte på grunn av meg.