Abigail

SOMMER, 95 ÅR ETTER AT GRENSEN BLE BYGD

Nå har jeg deg, jenta mi! Nå har jeg deg.

-Navigatør, hvilken vei er hjem? -Har vi gått oss vill?

Gått oss vill, nei. Det ville ikke vært likt oss.

Se opp. Opp.

Høyere.

Ser du dragen der oppe?

Ser du enden av snora?

Det er Nordstjernen.

Det heter den fordi den viser hvor Nordpolen ligger. Så...

Så vi vet at nord

er der.

Og vi bor her nede.

I sør.

Så...

Da vet vi veien hjem. Om du har gått deg vill...

...skal du bare løfte haken.

Greit. Nå går vi hjem.

Mamma har bakt en pai. Den er sikkert god.

VINTER, 96 ÅR ETTER AT GRENSEN BLE BYGD

-Herr Garrett! -Abigail.

-Hva er det? -Hva?

William. Hva bringer sjefen for sikkerhetsavdelingen hit?

-Hele avdelingen har fått ordren. -God kveld, herr Garrett.

Hva skyldes alt oppstyret?

Du vet hva jeg har gjort for byen. Hvor viktig jeg er for dem.

William, følgende kommer til å skje:

Jeg kommer til å gå ut der og ingen kommer til å røre meg.

Pappa, blir herr Garrett til te?

Ja, vennen, herr Garrett vil sikkert gjerne ha te, men det er leggetid.

Gi meg en halvtime til å legge henne.

Pappa...

Se hva jeg har. Det er en gave.

-Jeg har lagd den til deg. -Så fin den er.

Så rund.

Denne sfæren inneholder alle mine tanker om deg.

Ha den alltid på deg. Greit?

Ja vel. Takk, pappa.

Sov nå, prinsesse.

Lukk øynene, så sitter jeg hos deg til du sovner.

Han kan ikke være syk! Dere skannet ham ikke!

Mannen din er smittet, som alle på laben. Jeg beklager, Margaret.

Vent! Nei, vær så snill!

Roy! Dere skannet ham ikke!

Pappa?

VINTER, 104 ÅR ETTER AT GRENSEN BLE BYGD

Det er sjefen for sikkerhetsavdelingen som taler.

Grensen har lenge gitt oss fred og ro.

Men epidemien har brutt ut nok en gang.

"Ians gjeng har tatt Henry som gissel. Vi møtes kl. ni i den forlatte gata."

Antallet smittede vokser stadig.

Vi må stå sammen for å håndtere denne krisen.

Sikkerhetsavdelingens inspektører har det travlere enn noen gang.

De utfører hyppige kontroller for å finne alle smittede tidlig.

Sykdommen er uhyre smittsom og fører til en smertefull død.

Vi gjør alt i vår makt for å hindre

at den sprer seg i byen.

Det fins ingen tydelige symptomer, sykdommen oppdages med spesialutstyr.

I andre smittestadium rammes offeret av feber og sykdom.

I tredje stadiet: kramper og hallusinasjoner.

I det tredje stadiet er smittefaren stor.

For allmennhetens sikkerhet settes alle smittede i karantene.

Smittede får en smertefri, dødelig sprøyte før sykdommens tredje stadium.

De som skjuler smittede vil bli ansett

som forrædere. De tiltales for forræderi

for å ha utsatt samfunnet for fare.

Hei, pappa.

Portforbudet har nå begynt. Jeg vil be dere alle om å gå hjem.

Han er gisselet vårt. Han var på vårt område, der dere ikke har adgang.

De skanner dere.

Minst én av dere er smittet. Akkurat som slektningene deres.

De vil pågripe dere, gi dere sprøyta.

Stikk, mens vi ennå er greie.

Slutt! Starter dere krig her nå, kommer inspektørene på flekken.

Ti stille, spedalske unge.

Den som finner fakkelen, klatrer opp på taket og tenner den, vinner.

Vinner jeg, slipper dere ham fri. Og du, Ian, ber ham om unnskyldning.

-På kne. -Og om jeg vinner?

-Da blir jeg gisselet deres i stedet. -Da er det lenge til du kommer hjem.

Du klarer det! Kom igjen, Ian!

Kom igjen, Ian!

-Vi stikker! -Inspektører!

Inspektører!

Første stadium. Ta ham.

Nei!

Dere tar feil! Jeg er ikke smittet!

Onkel Roy?

Slutt, Roy. Det er Garretts ordre. Jeg vet ikke hva han tenker på.

Jeg er kalt hjem til ham. Jeg kommer innom senere.

Roy, ikke bekymre deg. Det ordner seg helt sikkert.

Pappa, hvordan kom jeg hit?

Jo...

Skal vi etterforske det?

Si meg, frøken. Hva husker du?

-Jeg kom for å sitte hos deg. -Ja, du kom for å sitte...

Og så sovnet du. Der har vi det!

Du sovnet, og så glemte du det.

Pappa, hva er det der?

Den skal gjøre at du ikke glemmer.

Pappa, hvorfor har du så mange klokker?

For at jeg ikke skal la tiden gå fra meg.

Disse klokkene holder rede på tiden.

-For din og min skyld. -Kan tiden virkelig gå fra en?

Du kommer til å sitte her og høre på tikkingen fra alle klokkene.

Før du vet ord av det, har tiden gått fra deg.

God grensedag, vennen.

-En stor helligdag. -Ikke en helligdag, mamma.

Jeg skal bake kake. Gå og kjøp mel.

Jeg går ikke ut i dag.

Hva? Alle må gå til torget i dag.

Jeg har ikke lyst.

Jeg skulle gjerne gått selv, men jeg må sitte ved symaskinen til i kveld.

Greit.

-Kan dere kjøpe mel til oss? -Mamma, hva gjør du?

Ikke? Nei vel.

Unnskyld, min datter Abigail er ikke helt i humør.

-Ja vel, mamma. Jeg skal gå. -Kjøp sukker også.

Smittekontroll! Stans!

Jeg tar dette selv.

Jeg slo en inspektør. Det er over!

Det er ute med oss! De tilgir oss aldri. Vi må flykte.

Slutt, mamma. Vi kan ikke flykte. Vi kan ikke forlate byen.

Hør her. Roy er en venn av pappa. De ble bortført sammen.

Men nå er Roy inspektør, så kanskje pappa også lever.

Faren din er død. Han var smittet.

Det var Roy også! Han burde ha vært død i ti år!

Slutt, Abby! Pakk tingene dine! De tar oss om vi ikke gjemmer oss!

Mamma, da.

-Roy sladrer ikke på oss. -Hvordan vet du det?

For da avslører jeg at han har besøkt kona si og at de har et barn

som hun gjemmer hjemme. Hvorfor gjemmer hun ham?

Hvorfor har inspektørene masker?

Myndighetene vil ikke vi skal vite at noen av dem står oss nær.

Vi forhører Roy. Han hjelper oss å finne pappa.

-Hva? Nei, Abby! -Jo, hva har vi å tape?

Hvorfor leve et liv brennmerket som familien til en smittet?

Nå har vi i det minste håp om å finne pappa.

Hvor er faren min?

Jeg rapporterer dere til sikkerhetsavdelingen.

Da pågriper de dere begge.

Gjør det. Jeg har alt fortalt noen om deg.

Roy, er alt bra med deg?

Nå forstår jeg. Naboene har lurt på hvem som er faren.

Han får ikke treffe familien, men han kom tilbake.

Det betyr så mye for meg.

I dag feirer vi bygrensens 105-årsjubileum.

Vi hedrer Fencingtons grunnleggere.

Våre kloke ledere med visjoner om verdensfred og samfunnsorden.

De fikk stoppet smitten.

Våre fiender på den andre siden bruker biologiske våpen mot oss.

Var det ikke for grunnleggerne våre, ville denne byen blitt en smittesone.

-Hva vil du? -Gjør som jeg sier, eller bli anmeldt.

-Da vokser sønnen din opp uten far. -Hold familien min utenfor.

Ja, om du gjør som jeg sier.

Hvorfor så dyster? Smil, folk ser på oss.

De besøker hvert eneste hus og sjekker alle bygninger i byen.

Gi dem all hjelp dere kan.

De arbeider for alles beste.

De som gjemmer smittede blir ansett som forrædere

og vil bli tiltalt for forræderi for å ha utsatt samfunnet for fare.

Hvor er faren min?

Jeg vet ikke. Vi ble skilt umiddelbart.

Jeg måtte velge mellom å bli deportert eller å bli inspektør.

Og du valgte maska.

Hva er dette?

Er det tunnelen gjennom sikkerhetsavdelingen?

Vet du hvor de har informasjonen om de smittede?

Ethan Blake bør vite hvor faren din er.

Ethan Blake, han jobbet med pappa.

Han har ansvaret for de smittede.

-Bor han der ennå? -Ja.

-Jeg går og ser etter selv. -Ingen går fra torget under feiringen.

Du sørger for at jeg kan gå derfra.

Hvor ligger hovedkvarteret?

Svar meg.

Svar meg!

Du skal fortelle meg alt!

Hvor er hovedkvarteret?

Hvor er hovedkvarteret?

Ian...

"Deportert."

PERSONALIA IAN HOPE

FANGELISTE

Legg til Ethan Blake på lista.

Om en halvtime deporteres de smittede til den permanente fangesonen.

Si at lastebilen er med oss.

Lastebilen er med oss, ekstravakter.

Det har jeg ikke fått beskjed om.

Hva raker det deg? Jeg er sjefsingeniør Ethan Blake.

Hørte du ikke hva jeg sa? Åpne porten.

Straks!

Pappa, hva ligger bortenfor grensen?

Det snakker vi ikke om.

Skal jeg fortelle en historie i stedet?

Greit.

Det var en gang en by langt, langt borte.

Folk der var gode venner med de fremmede.

-Hvordan er fremmede? -De er som mennesker.

Men ikke helt som alle andre. Øynene deres lyser i ulike farger.

Kongen i byen likte ikke det. Han var selv en fremmed.