Castle - First Season

Castle, hvis du blir skadet

mens du følger Beckett for å researche romanen din,

kan du ikke stevne kommunen.

Blir du skutt, kan du ikke stevne kommunen. Blir du drept...

Kan ikke liket mitt stevne kommunen.

Arvingene dine, Castle.

Må han signere, eller kan jeg skyte ham nå?

Disse ansvarsfraskrivelsene er viktige.

Ok.

Kanskje du heller vil

henvise saken til advokaten din?

Tuller du? Han ville aldri latt meg signere disse.

Heldigvis er det jobben hans å få meg ut av trøbbel,

og ikke hindre meg i å havne i det.

Beckett.

Ja. Hvor?

- Greit, jeg er på vei. - Vent. Hvor skal du?

- Jeg har arbeid å gjøre. - Har vi en sak?

Nei, jeg har en sak. Du har papirarbeid.

- Og? - Mrs. Rosenberg, 9-E her,

kommer for å legge klærne sine i tørketrommelen, men den er opptatt.

Kommer en halvtime senere og har fått nok,

bestemmer seg for å ta saken i egne hender.

Mener du at en gammel dame har drept noen for en tørketrommel?

Hva? Nei, hun er bare lei av å vente.

Så hun åpner tørketrommelen for å ta ut den andres klær,

og finner denne kvinnen isteden.

Hvis ikke det sier noe om å ikke rote i andres skittentøy,

- vet ikke jeg. - Det er etikette inne i bildet.

Hvis klærne var tørre, hadde Rosenberg rett

til å legge dem i korgen.

Hvis du skal si at hun brettet dem,

blir det litt uhyggelig.

Om noen begynner å grave i mitt undertøy

uten innbydelse, tar jeg det som et alvorlig brudd på hygienen.

Jeg trodde du gikk uten, Esposito.

Det følger årstidene.

La oss få henne ut med litt verdighet.

Åstedsgranskerne må hit, og blekemiddelet

må til laben, og avtrykk og fotografier,

selv om jeg ikke vet om det vil hjelpe på et offentlig sted.

Jeg antar hun bodde her.

Jobbet. 12-F. Hun er barnepiken.

Trodde du ble kvitt meg på stasjonen, gjorde du ikke?

Barnepike Dødesen blir funnet i en tørketrommel.

Tror du ikke sjefen vil gi meg del i den historien?

Du har rett, Castle. Min feil.

Hvor mye lenger må jeg regne med

at du skygger meg på sakene mine som nå?

Når jeg skriver en ny rollefigur,

vet jeg ikke når inspirasjonen kommer.

Jeg trodde jeg var inspirasjonen din.

Det er du, kriminalbetjent, på så mange måter.

Inspirasjonen kan slå til før du aner det.

Barnepiken het Sara Manning.

Hun jobbet for familien Peterson i cirka to år.

Dørvakten er en stor beundrer.

Mrs. Peterson?

Kate Beckett, NYPD. Jeg lurte på om jeg kunne stille deg

- noen spørsmål om Sara Manning. - Så klart. Kom inn.

Takk.

Richard Castle. Bare NY.

Vennen, mamma og pappa må snakke med noen folk,

men vi er rett her ute.

Vi har ikke sagt hva som skjedde.

Vi skjønner ikke hvordan.

Sara og han sto hverandre svært nær.

Hun har en egen evne med barn.

Hun var en herlig jente.

Beklager virkelig.

Skolen ringte meg på kontoret da Sara ikke hentet Justin.

Jeg prøvde mobilen hennes, men fikk bare svareren.

Så ringte jeg hit, men igjen var det svareren.

Så jeg tok en drosje til skolen.

Da vi kom hjem, var politiet allerede her.

Når så dere Sara sist?

Mannen min så henne i går kveld da han kom hjem.

Vi kjører Justin til skolen hver morgen,

så vi pleier å være borte når hun kommer hit.

Og når er det?

I dag ville det ha vært kl. 11.00.

Sara rydder, vasker Justins tøy

og henter ham på skolen klokken 14.00.

Så er en av oss hjemme til middag.

I går kveld var det min manns tur.

Og da var du den siste som så Sara?

- Regner med det. - Nevnte hun noen problemer

- hun hadde, kanskje en kjæreste? - Saras kjæreste?

Dørvakten sa politiet mente det var et innbrudd,

- og det innebærer en fremmed. - Vi vet ikke hva som skjedde.

Kanskje ikke, men statistisk sett

er det sannsynlig at det var en hun kjente.

Herregud.

Igjen kan vi ikke vite hvem som var involvert.

- Men hun hadde en kjæreste. - Brent. Men de slo opp.

- Når da? - For rundt en måned siden,

men Sara nevnte aldri noe om problemer eller noe sånt.

Var det Brent han het?

- Ja. - Vet dere etternavnet hans?

- Jeg tror ikke Sara nevnte det. - Ikke til meg heller.

Tusen takk for deres tid.

Bare hyggelig.

- Castle, kom. - Var det alt?

Det var alt.

Vet dere hvordan jeg kan nå Saras foreldre?

Herregud. Jeg hadde ikke tenkt på det.

Vi har ikke nummeret deres.

De bor i Atlanta. Hun var hos dem i julen.

Hva med Saras ting?

Vi har vesken og jakken hennes.

Kanskje jeg kan ta den og sjekke mobilen hennes?

Hvorfor kunne vi ikke bli lenger?

Fordi jeg liker å undersøke ting selv først.

Dessuten skal ingen av dem noe sted.

Det er ingen mobil her.

Den kan være på vaskerommet eller i tørketrommelen.

I så fall finner åstedsenheten den.

Hun har fremdeles Georgia-førerkort.

Er det virkelig du som må ringe foreldrene?

Lettere å skrive om enn å oppleve, Castle?

Tre menn står rundt en datamaskin.

Håper ikke det er porno, for da vil jeg se.

Esposito og Ryan hentet filmopptak fra en heis ved bakre inngang.

Hovedinngangen er bevoktet 24 timer.

Dette er heisens kamera.

Offeret tar heisen med skittentøykurven.

Tar den med ned til kjelleren for å legge guttens tøy i vaskemaskinen.

Litt senere tar hun den igjen,

helt opp igjen til leiligheten.

Så, cirka 40 minutter senere,

tar hun heisen ned til kjelleren igjen.

Trolig for å ta tøyet ut av vaskemaskinen

- og legge det i tørketrommelen. - Hun blir ikke filmet mer.

Den eneste andre som tok heisen helt ned til kjelleren

den neste timen, var den gamle damen som fant liket.

Så den som angrep henne, må ha brukt trappen,

ellers ville han ha blitt filmet.

Vi hadde tre vedlikeholdsarbeidere på jobb den dagen.

- Vi sjekker navnene deres i kveld. - Hvorfor bare arbeiderne?

Hvorfor ikke sjekke alle naboene også?

Hva baserer du det på?

At naboen ville gitt en bedre historie.

Nei, kom igjen. Hva vet vel noen av oss om naboene våre i denne byen?

Tror du naboen til Sams sønn

visste at han var nabo til Sams sønn?

Naboene i Berkowitz sin bygning

ante ikke at han var morderen.

Takk. Hva med fyren i 8-B?

- Hvem? - 8-B. Stille fyr.

Man ser ham hver dag, men legger aldri merke til ham.

Men han la merke til Sara.

Hun er ung, pen.

En jente som en som han ville vært sjanseløs med.

Vi kjenner alle sånne jenter.

Først er det bare en lek. Finne ut timeplanen hennes.

Når vasker hun tøy? Når er hun alene?

Helt til det blir noe mer, noe han ikke kan kontrollere.

Han bruker trappen for å unngå kameraene i heisen.

Og så bare venter han, skjult i skyggen.

Når hun kommer inn på vaskerommet, angriper han.

Da han så inn i de tomme, livløse øynene,

ville han si at han aldri mente å drepe henne.

Han ønsket bare å bli lagt merke til.

Det var da han følte varmen fra tørketrommelen mot huden.

Han løftet den slappe kroppen hennes

og la den inn.

Han smilte nesten over hellet sitt

da han fant kvartdollaren i lommen

og dyttet den inn i sprekken.

Det ga ham tid til å gjøre det han gjør best.

Forsvinne.

Bedre historie. Kaffe?

La oss se om vi kan finne ut noe om naboene.

Og noen må fortelle meg hvem som bor i 8-B.

La meg gjette. Besta har lagd mat.

- Kylling masala. - Hvor er Martha?

På rommet og tar en dramatisk pause.

Overlater rotet til alle andre som vanlig.

Det går bra. Middagen var moro.

Det er vårt rom, ikke hennes. Husk det.

Selv til tross for det heslige sengeteppet hun kjøpte.

Hvis du er sulten, er det masse rester.

Takk. Jeg spiste på hjemveien.

Du blir mer og mer typisk politi.

Jaså? Syns du det?

Hvem ble drept i dag?

Barnepiken.

- Vet de hvem som gjorde det? - Når det er mord,

vet de ikke hvem som gjorde det før fyren er tatt.

- Hvorfor hadde aldri vi barnepike? - Moren din og jeg fant ut

at om noen skulle ødelegge deg, skulle det være jeg.

Men det ble menneske av deg likevel.

- Overraskende nok. - Er det den fortapte sønn jeg hører,

som kommer fra nattskiftet?

Har du tatt noen i dag?

- Jeg spilte i NYPD Blue en gang. - Du var den gale hjemløse kvinnen.

Noen vil si du er det fortsatt.

Jeg spurte pappa hvorfor vi ikke hadde barnepike da jeg var liten.

Jeg sparte henne for historier fra min egen erfaring.

Jeg hadde jobb som skuespiller.