The Quiet American

Jeg vet ikke hvorfor jeg forelsket meg i Vietnam.

Fordi en kvinnestemme beruser deg?

Fordi alt er så intenst?

Fargene? Smaken? Selv regnet?

Ikke som det grimete regnet i London.

DEN STILLFERDIGE AMERIKANEREN

Uansett hva du søker, kommer du til å finne det her, sier de.

Når du kommer til Vietnam, skjønner du mye på kort tid.

Men resten må du oppleve.

Lukten treffer deg først.

Den tilbyr deg alt i bytte for din sjel.

Og varmen. En skjorte blir fort en klut.

Du husker knapt hva du heter, eller hva du flyktet fra.

Men om natten kommer brisen. Elven er vakker.

Ingen skulle tro det var krig.

At skuddene var fyrverkeri. At vi bare var til for å nyte.

En pipe opium, eller en ung pike som sier hun elsker deg.

Og så skjer det noe, og du visste om det.

Og ikke noe kan bli som før igjen.

Monsieur Fowler. Takk for at du kom.

Jeg beklager å forstyrre deg så sent.

Jeg vet ikke mer enn deg.

Han er amerikaner, 30 år gammel og arbeider for Bistandsverket.

Jeg liker ham. Veldig bra kar. Skikkelig.

I motsetning til ranglefantene på Continental.

- En stillferdig amerikaner. - En svært stillferdig amerikaner.

Han er død, ikke sant?

Ikke skyldig. Jeg bare legger sammen to og to.

Han ble drept med kniv.

Kan du identifisere ham?

Ja.

Han var... en venn.

Sant å si er det ikke særlig leit.

Amerikanerne gir oss store problemer.

Men et mord er jo et mord.

Vet du noe?

Nei. Ikke det minste.

Vær så god.

Pyle...

...er død.

Drept.

Hvordan?

Han ble stukket ned.

- Pyle er død... - Ja.

Han var forelsket i meg.

Ja, han var det.

Jeg er lei for det, Phuong.

Jeg drar hjem til mor.

Jeg må tenke.

Jeg møtte Pyle der alle møtes. På Hotell Continental.

Jeg sitter der hver dag klokken 11.

Jeg er englender. Jeg har vaner. Jeg drikker te.

Jeg er reporter, så jeg lytter.

Jeg har en elskerinne. Jeg liker å se henne ankomme melkebaren.

Der var Alden Pyle.

Et ansikt uten fortid og sorg. Slik vi alle begynte.

- Alden Pyle. - Thomas Fowler.

- London Times. - Du kan dine saker.

Jeg har lest artiklene dine. Vil du ha selskap?

- Hva gjør du i Saigon? - Arbeider for Bistandsverket.

Jeg er øyelege. Øyebetennelse er utbredt her, men lett å behandle.

- Bor du på hotellet? - Nei, jeg bare drikker te.

For et lykketreff.

Du er en av få journalister som faktisk drar dit ting skjer.

Ikke nå lenger. Og jeg har aldri ansett meg som journalist.

Jeg er bare reporter. Jeg mener ikke noe.

Jeg påvirker ingen. Jeg bare meddeler det jeg ser.

- Du har vel et standpunkt? - Det påvirker også.

Pyle ville vite alt om Vietnam og kampen for selvstendighet.

Hvorfor tapte Frankrike krigen som kommunistene vant?

Så fikk han øye på Phuong.

Å redde et land og en kvinne var samme sak for en som Pyle.

Vi må stenge kommunismen inne.

Alt som burde gjøres, og alt han hadde lest.

Han minte meg på at jeg også ville utrette noe før.

- Friheten blir undertrykt. - "Frihet" er et vestlig ord.

- Forklar en vietnameser det. - Friheten til å velge.

Hvis de får frihet til å velge, velger de Ho Chi Minh.

Ting er mer innviklet enn en tror.

- Hva var det? - En granat.

- Det lød som ettertenning. - Snart hører du forskjell.

Dette var hyggelig. Vi kan vel spise middag en dag.

Det gleder jeg meg til. God morgen.

God morgen, Hinh. Noe nytt?

- Korrupsjon og bedrag. - Jeg sa "nytt".

Ryktene sier kommunistene vil angripe i nord, i Phat Diem.

- En av kontaktene dine? - Ja.

Og et telegram.

- Fra London-kontoret. - Mr. Stemins.

Avisen har evaluert utenriksredaksjonen.

Han vil du skal arbeide fra London.

- Herregud. - Du liker da London?

Det ligger bra der det er. Jeg vil ikke ha skrivebordsjobb.

De sparer vel penger på å la byråene dekke Vietnam.

- Har vi hatt mange saker? - I år?

- Tre. - Pokker...

Kanskje jeg skulle dra opp dit.

- Hvor da? - Phat Diem.

Det blir ikke lett, med det kommunistangrepet.

Send et telegram til Stemins.

"Forstår problemstillingen", punktum.

"Arbeider på en stor sak", punktum.

"Foreslår å skrive den ferdig i Saigon", punktum.

- "Fowler." - Og hvilken sak er det?

Jeg vet ikke.

Men du kjenner sikkert noen som kan få meg inn dit.

Har du glemt årsdagen vår?

- Har det gått to år alt? - Ja.

Forsiktig. Jeg er gammel og skrøpelig.

Ikke så gammel.

Og ikke så skrøpelig.

- Tom! - Thomas.

Hei. Jeg har med noen venner. Kommer dere bort til oss?

- Phuong, det er mr. Pyle. - Bare Alden.

Gleder meg. Beklager at jeg snakker så dårlig fransk.

Du kjenner Joe Tunney fra USAs ambassade.

Har dere kuppet noen små land i det siste?

Fowler ser konspirasjoner overalt.

- Angriper kommunistene Phat Diem? - Hvem vet? Vi feirer bare seirene.

Legeteamet mitt ble stoppet i Phnom Penh.

Jeg hadde tenkt meg en tur opp dit.

- Er du opptatt i kveld? - Bill...

- Hun er opptatt hver kveld. - Jeg vil også få meg litt.

Pyle, gutter. La oss dra på House of 500 Girls.

Nei takk.

- Jeg ville be dem ut. - Vi har bord på L'Arc en Ciel.

Spis på L'Arc en Ciel, dere, mens jeg får meg noe hos naboen.

Høres bra ut. Bli med, Bill.

For en kjekk ung mann. Han driver medisinsk bistand.

Hvis du finner et bord, redder jeg mr. Pyle.

- Merci, monsieur. - Takk.

Jeg skal ikke inn. Jeg bare følger ham hit.

Nei, nei, nei. Gi deg.

Pyle! La oss komme oss ut.

Legg armen rundt hun der.

Hvis de tror du har valgt en, gir de seg.

- Legg armen rundt henne. - Excusez-moi.

- God natt, Granger! - Hvem vil ha meg?

- Ms. Phuong, beklager ventetiden. - Dere er tilgitt.

- Vi måtte få sendt Bill hjem. - Hjem!

- Nummer 30? - Hva for noe?

Billetter til danserne. Du kjøper billett til en dans.

Kjøp en billett. Så får du kanskje en dans med meg.

Vær så god.

Skal vi?

Phuong er et vakkert navn.

Phuong. Det betyr "føniks".

Å, jeg trodde det betød "blomst". Som de du har i håret.

Liker du håret mitt?

- Det er klassisk stil. - Det er veldig pent.

- Kan du vietnamesisk? - Prøv, da vel.

Når du danser, skal du ikke føre.

Nei. Jeg kan bare to ord.

Øl og hårklipp.

Mr. Fowler. Får jeg?

- Selvsagt. - Takk. Det er lenge siden.

- Jeg reiser mye. - Ja.

Hvem er vennen din?

Pyle arbeider for Bidragsverket. Han er fra Boston i Amerika.

- Han danser dårlig. - Ja.

- Er han gift? - Ikke så vidt jeg vet.

Det er Phuongs søster. Alden Pyle.

Så hyggelig å møte deg.

Er faren din forretningsmann?

Nei. Han er professor.

Søsteren min danser bra, hva?

- Altfor bra for meg. - Hun er min eneste søster.

Amerikaneren er snill, og så er han rik.

Du er like vulgær som de franskmennene du hater.

Søsteren din er meget vakker.

Søsteren min er den peneste piken i Saigon.

Det tviler jeg ikke på. Mr. Fowler er en heldig mann.

Far var så bedrøvet fordi han ikke fikk barnebarn.

Vil du ha noe å drikke?

Nei takk. Jeg har vennene mine. Hyggelig å møte deg.

- Kan du få til at vi ses igjen? - Når jeg kommer hjem fra nord.

- Drar du nordpå? - Ja.

Spis middag med meg og min søster mens mr. Fowler er borte.

Takk. Det vil jeg gjerne.

- For en hyggelig dame. - Rene engelen.

Hun har arbeidet med import og eksport. Hun kan stenografere.

- Kan hun? - Kanskje du trenger noen.

Kanskje vi får til noe.

Beklager at jeg danset så mye med miss Phuong.

- Jeg liker å se henne danse. - Hun er flink.

- Hun har jo levd av det. - Hva mener du?

Hun har vært selskapsdame her på Arc en Ciel.

Var hun ikke av god familie?

Jo, men faren døde, så søstrene måtte tjene penger.

- Det var synd. - Hva?

Er ikke det bare ett hakk bedre enn nabojentene?

Det gikk et halvt år før hun ville gå ut med meg.

- Granat. - En granat.

- Er du gift? - Ja.

Men ikke med henne.

Det er noe jeg ikke har fortalt.

Avisen vil jeg skal komme hjem til London.

Og drar du?

Jeg har sendt et telegram og bedt om å få bli her, men...

Hvis de slutter å betale, har vi ikke noe å leve av.