The Last Kingdom

Jeg er Uhtred, sønn av Uhtred.

Født angelsakser,

men fostret opp som dane, -

tjener jeg nå

kong Alfred av Wessex.

Jeg ektet en from kvinne for Alfred.

Jeg har tatt imot land

heftet med gjeld og utro tjenere.

Og jeg drap

den reddsomme sverdmesteren Ubba.

Men da Odda ble såret, tok

sønnen hans æren for bragden min.

Jeg møtte Ubba i tvekamp,

og jeg drap ham!

Jeg måtte gjøre knefall

for Alfreds gud!

Jeg går først.

Men du står i gjeld til meg.

Du må legge deg ned og kysse korset.

Kyss meg i ræva.

Skjebnen setter meg på prøve.

Men jeg står detover.

Uhtred!

Skjebnen styrer alt.

Sikker på at du vil dette, stymper?

Er det forbudt?

Å kle seg ut som daner? Nei.

Å plyndre Cornwalum? Ja.

Vi er i fred med dem.

Jeg må bygge meg en hær.

Og da trenger jeg sølv.

Jeg skal ikke motsi deg på det.

Vil ikke Odda undre på hvor du er?

Han har bedt meg holde øye med deg.

Han bygger en kirke til Alfred

ved Cynwit. Har du hørt om det?

Med et alter av gull, ryktes det.

Hvem er de?

De var Oswalds.

Mor deres vil at jeg skal være skamfull

for at jeg tok livet av tyven!

Det klarer hun visst.

De er ikke de første som har

mistet foreldre. De står det nok over.

Maten er god, Mildrith.

Takk.

Det var hyggelig å høre.

Jeg trodde du

hadde mistet munn og mæle.

Jeg uroet meg.

Det tviler jeg på.

Hun sørger over tyven.

Ikke min sak.

Han dreper en mann jeg har kjent

hele livet og nekter å betale mannebot.

Og i min fars landsby

kaller de ham Uhtred Gudeløs.

Glem ikke at jeg

nekter å døpe sønnen min.

Jeg går ut. Dette er ikke min sak.

Da skal jeg holde opp.

I morgen er du kvitt meg.

Hvis noen spør,

trygger jeg Alfreds kongerike.

Hvor lenge blir du borte? Og hvor?

Aner ikke. Noen uker?

Bli her! Oswalds hustru har gått til

biskop Alewold, og han går til Alfred.

Jeg betaler ikke!

Det kan du si, hvis noen kommer hit.

Jeg tok livet hans fordi

han var en tyv. Slik er min lov!

Drar du, går jeg

lukt til kirken med sønnen vår.

Da er han ikke min sønn lenger.

Måtte Gud tilgi deg!

Hvilken gud?

Hvor er godheten og kjærligheten...?

Jeg måtte krype!

For Gud! Alle gjør knefall for Gud!

Jeg glemmer aldri dette!

Jeg fornekter den guden!

Jeg går ut.

Er du der fortsatt?

Mannen jeg skattet?

Er du der fortsatt?

Kvinnen jeg lengtet etter å pløye?

Vi gjør fremskritt. Du må komme

til Cynwit og se på byggearbeidet.

Det skal jeg.

Det vil jeg gjerne.

Den gjør inntrykk allerede nå.

Ja.

Skipet er her. Tverrskipet her.

Og her er koret.

Det går allerede

gjetord om alteret i lødig gull.

Det blir forgylt.

Men du vet hvordan rykter går.

Hvis du gir oss lov, legger vi alteret

her. Ubba Lodbrok ligger begravd der.

Skal Guds alter

stå over en begravd hedning?

Nei, vi graver opp levningene

og kaster dem i elven.

Flytt dem og begrav dem

uten gravstein, men med ærbødighet.

Det var en spøk.

Ingenting må sette freden i fare.

Herre konge, jeg er ikke

så dum som far min hevder.

Pater Beocca?

Et brev fra biskop Alewold.

Privat eller arbeid?

Et tvistemål.

Les det opp, da.

La Odda få hvile sitt skarpe hode.

Klarer du ikke å lese det?

Det gjelder ealdorman Uhtred.

Han har drept en leilending og nekter

å betale mannebot til familien hans.

Skal jeg undersøke saken?

Nei.

Nei, det er ikke din sak. Odda, du skal

undersøke saken på mine vegne.

Jeg håper drapet var berettiget.

Uhtred har alltid vært rettskaffen.

Det var nok berettiget.

Det får vi se på.

Du får gjøre ditt beste, Odda.

Hold freden.

Pater Beocca.

Brevet.

Du gjør klokt i å tenke på

hvem du er tro mot.

Jeg er tro mot Gud og kongen.

I den rekkefølgen.

Mener du at det er galt?

Slett ikke.

Men jeg holder øye med deg.

Og Gud holder øye med oss alle.

Uhtred!

Jeg skal innfri den gjelden.

Vi vil begge ha det samme: odelen vår.

De skal ikke ta landet ditt fra deg.

Mitt?

Er du ikke lenger ealdorman?

De vil aldri godta meg her.

Da ber jeg deg for siste gang:

Vend om, Uhtred!

Hvis du slipper Gud inn i hjertet,

vil han vise vei.

Jeg kan aldri bli den du vil.

Du kan prøve.

Den mannen vil jeg bare forakte.

Stymperen!

Jeg har elsket deg.

Ikke be for meg.

Ble det et avskjedsligg?

Jeg vil være ute av Wessex i kveld.

Da får du ri raskere enn det der!

Ikke ta på dere disse

før vi er i Cornwalum.

Men dere kan godt pusse dem,

sånn at dere synes godt.

Da vil de frykte dere. Nå får dere

føle hvordan det er å være dane.

Stå stille!

Ikke rør dere!

Du!

Ikke rør deg!

Kjenner jeg deg?

Ta ned hetta.

Ta ned hetta, sa jeg!

Ethelwold!

Jeg vil bare være med dere.

Være med på eventyret deres.

Jeg ville overraske dere.

Han klarer aldri å holde kjeft.

Vi gjør best i å drepe ham.

Du kan ikke drepe meg.

Jeg er den rette kongen, din tosk!

Ikke i Wessex, Leofric!

Da sleper jeg ham til Cornwalum!

Uhtred, du står i gjeld til meg!

Får Alfred vite om dette,

så dingler vi!

Og tar vi ham med, så skjer det!

Jeg er en ny mann!

Vi tar ham av dage.

Ingen vil sakne ham.

Vi tar ham med oss.

Jeg står i gjeld til ham.

Han blir mitt ansvar.

Han står under min beskyttelse.

Og hvem skal beskytte oss andre?

Så rasende han var!

Du pusser brynjene og passer hestene.

Du tørker oss bak

hvis jeg ber deg om det.