La unuaj 200 linioj.
Jaså?
Tid igjen til daggry.
Vår første soloppgang sammen.
Jeg vil gjerne bestille time.
Jeg vet ikke hvor mye tid jeg har igjen.
Jeg har hepatitt-V og vil gjøre ferdig testamentet mitt.
Ja. Jeg skjønner.
Jeg skjønner.
Er eneste mulighet at jeg kommer dit og venter?
Ja. Ok, da kommer jeg.
Takk for hjelpen.
Bill?
-Jess, hei. -Hei.
Hadde du det hyggelig på festen?
Ja, det var ok.
-Ble James med deg hjem? -Nei.
-Hvorfor ikke? -Vi kranglet.
Det var trist å høre, men det ordner seg sikkert.
Det var en stor krangel.
Beklager, men jeg må ut en stund. Ikke vent oppe på meg.
Bill? Går det bra med deg?
Ja da. Vi ses.
Pastoren venter på meg hjemme.
Du dopet ham så han er slått ut i flere dager.
Jeg slipper deg ikke ut av syne.
-Hei. -Hei.
Får jeg bli her i natt?
-Så klart. -Takk.
Dette er James. James, dette er Lettie Mae.
James er vampyr. Ikke få det for deg at du må drepe ham.
Du tror at det er sykdommen.
Men jeg trenger vampyrblod for å høre hva Tara sier.
-Ikke mer av dine sprø ideer. -Du kan få blodet mitt.
Ikke la henne lure deg. Hun er misbruker.
Dop kan heve bevisstheten. Kanskje Tara faktisk prøver å si noe.
Han har rett, Lafayette.
Ok, en siste gang. Og nå bør du finne noe.
For etterpå får det være nok. Forstått?
Jeg har et lystett tilfluktsrom.
Ha det gøy.
Violet?
Hei, kjære.
Hei.
Du bare forsvant. Du ventet ikke på meg.
Jeg ville overraske deg.
Jeg ble overrasket.
-Går det bra? -Jeg skal vise at jeg liker deg.
Jeg vet at jeg kan være litt aggressiv iblant.
Jeg kommer fra en tid da det var nødvendig.
Men jeg lever i nåtiden.
Jeg vil at du skal føle deg verdsatt.
Og at du skal føle at du har kontrollen.
Jeg føler meg verdsatt, og...
Jeg har kontrollen.
Da jeg sa at du var min...
Glemte jeg å si at jeg også er din.
KAPNECK Advokatfirma
-Jeg ser etter mrs Kapneck. -Ta en nummerlapp.
-Hva er ventetiden? -5-7 timer.
-Da er det blitt dagslys. -Anubis har taxiservice.
-Jeg kjørte bil hit. -De kjører den mot en avgift.
196.
For noe tøv.
Tenk at jeg skal få møte solen i et rom med vegg-til-vegg-teppe.
Hei, mr Northman og mrs DeBeaufort.
Jeg heter Katsuro Ryouichi, men jeg kalles mr Gus Jr.
Jeg er Yakonomos Nord-Amerika-sjef.
Utnevnt av mr Gus Sr, som er konsernets styreleder.
Vårt flaggskipsprodukt er Tru-Blood, som dere sikkert vet.
Men nå er konsernet konkurs, og jeg er sjef for ingenting.
Dette er en dyp fumeiyo.
En vanære.
Jeg trenger deres hjelp for å korrigere situasjonen.
-Kjenner dere Sara Newlin? -Jeg kjenner til henne, ja.
-Vet du hvor hun er? -Nei.
Har dere noen informasjon som kan lede oss til Sarah Newlin?
-Nei. -Det var synd.
For solen står opp om tre minutter, og da blir dere speilegg.
-Igjen: Hvor er Sarah Newlin? -Jeg aner ikke.
-Eric. -Hold kjeft, Pam.
Miss DeBeaufort. Vet du noe om Sarah Newlin?
-Pam? -Ta av lenkene først.
Er det ikke litt overdrevet med macheten?
To minutter.
Ikke gjør det. Han kommer til å drepe oss uansett.
Gi oss ditt ord.
Hvis æren din er så jævla viktig, så sverg på den-
-at du ikke dreper oss om vi forteller det du vil vite.
Dere har mitt ord.
Ytterligere et vilkår: Jeg dreper Sarah Newlin.
-Ikke forhandlingsbart. -Hvem bryr seg!
Hun ødela selskapet mitt! Hun skal få smake min hevn.
Hun drepte søsteren min. Jeg skal legge hendene rundt halsen hennes-
-og rive av det lille blonde hodet hennes.
Eric, gi deg.
Og slutt å snakke om det teite selskapet ditt.
Sarah Newlin vinner og kan seg ta en manikyr-
-om ikke dere slutter med tisse- kunkurransen og bestemmer dere!
Jeg dreper henne. Du kan ta liket.
Avtale.
Sarah Newlins søster er vampyr og bor her i Dallas.
Nå som foreldrene er døde, er det Sarahs eneste fristed.
-Og adressen? -Når mørket faller, drar vi dit.
Slipp dem løs.
-Amber! Det er meg, Sarah! -Jeg lukter din Chanel No 5.
Vær så snill, hør på meg!
Herregud. Jøss, du er syk.
Faen ta deg. Det er din skyld.
Nei.
-Ja? -Jason?
Hei. Går det bra med deg?
Nei, egentlig ikke.
Et øyeblikk.
Hva er det?
-Om det gjelder i går kveld... -Nei, det er ikke det.
Jeg vil at du henter Sookie og kjører henne til meg.
-Hvorfor det? -Jeg vil ikke ta det på telefon.
-Hva da? -Kan du være snill og hente henne?
-Det er veldig viktig. -Ok.
Jeg kommer så fort jeg kan.
Adylin...
-Din jævla pissemaur! -Beklager...
-Pappa, nei! -Jeg skal vri om nakken på deg!
-Kom tilbake, din dritt! -Hva er det som skjer?
Kom tilbake!
-Andy, hva faen?! -Hold deg unna Adylin.
-Jeg elsker henne! -Du behandler ikke sønnen min sånn.
-Er du skadet, vennen? -Dere vekker barnet!
Har du slått sønnen min? Det håper jeg virkelig ikke.
-Nei, men det burde jeg ha gjort! -Jeg elsker deg også!
Gå ovenpå. Jeg tar meg av deg senere.
Jeg kjører Wade hjem. Jeg tar meg av deg senere.
Sookie!
Sook!
Er du kledd? Sook?
Du må våkne.
-Du tok ikke telefonen. -Gå din vei.
-Opp med deg. Vi må dra. -Hvorfor snakker du så høyt?
Jessica vil at du skal komme. Hun må fortelle deg noe.
-Det fins faktisk telefoner. -Hun vil si det personlig.
-Hva har skjedd? -Jeg vet ikke.
Det føles som en hakkespett har flyttet inn i pannen min.
Kle på deg. Jeg lager kaffe.
Sookie!
-Her! -Jeg blir med deg.
Hva har de gjort med deg, kjære?
Hvordan kan jeg hjelpe deg?
Jeg må legge på, mamma. Jeg er glad i deg også.
Sam. Jeg drar hjem.
Kanskje det er lurt å dra bort i noen dager.
Ikke i noen dager. Jeg flytter for godt.
-Jeg hører ikke hjemme her. -Jo da.
Jeg kan selvsagt ikke skjønne hva du har vært gjennom.
Men jeg vet at vi hører hjemme her, begge to.
Nei, jeg hører ikke hjemme her. Vi hører ikke hjemme her.
I går kveld innså jeg at denne byen er klin sprø.
Og du er de gales borgermester.
Jeg vil ikke la datteren vår vokse opp her.
Jeg drar nå, og jeg ber deg om å bli med meg.
Dette er hjemmet mitt, Nicole.
Jeg har vært på mange steder, men det er bare her jeg føler meg trygg.
Jeg vet det, kjære. Og det er det sprøeste av alt.
Mor henter meg i morgen. Tenk på det.
-Jess? -Kom inn og lukk døren.
Døren er lukket.
Hei. Takk for at dere kom.
Bare hyggelig. Hva er det?
-Det er Bill. -Hva er det med ham?
Jeg hørte ham si at han har hepatitt-V.
-Han var jo frisk i går. -Hva sa han, nøyaktig?
Han snakket med et advokatfirma, eller noe.
Han ville komme dit og ordne testamentet sitt.
Han har hepatitt-V og visste ikke hvor lang tid han har igjen.
Kanskje han bare ville ordne testamentet.
Han sa uttrykkelig at han var hepatitt-V-smittet.
Ok, da. La oss anta at han er syk.
Men Bill Compton er en tøff jævel.
Han kommer til å klare seg. Han var vampyrgud for et halvt år siden.
Du gir vel ikke opp håpet allerede?
-Jason? -Ja?
Kjør meg til klinikken. Jeg er utsatt for smitte.
-Det er ikke din feil, Sook. -Du testet negativt forrige uke.
Jeg trenger uansett å teste meg igjen.
Kan du kjøre meg med en gang?
-Klarer du deg alene en stund? -Ja.
Kom, Sook.
-Ringer dere og sier resultatet? -Ja.
-Andy ringer igjen. -Ikke avvis ham.
Dere må løse situasjonen før deres barnebarn er deres stebarnebarn.
-Pass på hva du sier. -Det er naturens gang, Holly.
Herregud.
Iblant går det til helvete. Da rydder man opp.
-Jeg er sulten. -Du får blod når vi kommer hjem.
De syke vampyrene går til angrep igjen. Jeg holder ikke på sånn.
Nei, men din sykdom er ikke så langt fremskredet.
Du vet ikke hvordan du reagerer når det blir skikkelig ille.
261.
Du, hva faen...
-Hvilket stadium er du i? -Jeg merket symptomene i går.
Hold frem pekefingeren, takk.
No comments yet. Be the first to leave one.