Mr Selfridge

- Jeg har lovt å hjelpe Mr. Leclair. - Så fort han knipser, er du på pletten.

- Victor, fortell om deg selv. - Jeg har en pleietrengende kone.

- Ikke rart Harry må gå til andre. - Ellen Love var her i dag.

- Hva hun enn sa, er det ikke sant. - Harry, jeg elsker deg!

- Dra til helvete! - Faren din er verken krigshelt eller død!

Skål for far! Dette er sjeldent.

Norske tekster: Mari Andresen

Mr. Selfridge i bilulykke!

Stemmerett for kvinner! Støtt saken!

Stemmerett for kvinner! Støtt saken!

Jeg føler meg ikke bra. Kan jeg få gå fra bordet?

Er Mr. Selfridge... Er det noe nytt?

Kan alle komme hitover?

- Vær raske. - Skynd dere. Takk.

Som sikkert alle har hørt, har sjefen hatt en alvorlig bilulykke.

Han fikk en hodeskade og er fremdeles bevisstløs.

- Stille, ellers hører dere ikke! - Lever han, Mr. Crabb?

- Selvsagt! Jeg sa jo nettopp det. - Hvorfor går De med sørgebånd da?

Det er ikke på grunn av Mr. Selfridge. En ulykke kommer sjelden alene.

Mr. Groves kone Harriet, som han har pleiet i 12 år, sovnet stille inn i natt.

Vi legger ut en kondolanseprotokoll.

I hans fravær er miss Mardle personalsjef.

- Miss Ravillious tar Tilbehør og Mote. - Gud, ikke den hurpa.

Vi må tenke positivt. Sjefen kan godt være på bena igjen alt i ettermiddag -

- og komme hit for å se at vi skjøtter oss vel. Så ingen unnasluntring!

Finn plassene deres. Dørene åpner presis klokken ni.

Som sagt, dere får ingen kommentarer fra meg.

- Noe nytt om Selfridge? - Jeg vet ikke mer enn dere.

Ikke tull, da. Råkjøring midt på natta?

Skulle han på damebesøk? Mr. Edwards...

"Magnaten Harry Selfridge er kjent for sitt elegante varehus i Oxford Street."

- Er han en magnet? - Nei, en forretningsmann.

"Det vites ikke hvorfor han kjørte alene så sent."

- Hvorfor gjorde han det, bestemor? - Du kjenner faren din.

- Han er alltid på farten. - Mr. Edwards er her.

Da må jeg vel ta imot ham. Spis opp, barn.

Suffragettene skal gå i tog i morgen! De kommer fra hele landet. Så gøy!

Du vet hva mor og far sier. Støtt gjerne saken, men ikke blamer deg.

- Uansett er du for ung. - Det er en fredelig demonstrasjon!

De skal gå ned Oxford Street.

- Helt til butikken? - Jeg håper ikke det.

- Hvordan går det med ham? - Ingen bedring.

- Jeg håpet han var på bena igjen. - Dessverre.

Det spekuleres voldsomt rundt ulykken.

Før han krasjet, spilte han i klubben. Han tapte mye.

- Var han sammen med Dem? - Vi møttes der.

- De skulle aldri tatt ham med dit. - Han ville funnet et sted å spille uansett.

Han hater å tape. Det var nok derfor han kjørte så fort.

Ikke nok med det. Han kylte ned whisky og skålte for sin far.

Og det som verre er... Han fikk besøk av en dame der.

- Det kan komme ut. - Miss Love?

- Å, Harry! - Får jeg komme med et råd?

Blir pressen for pågående, så si at de reforhandlet kontrakten.

- Og hvis miss Love sier noe annet? - Jeg skal snakke med henne.

- Jeg kan ikke bry Rose med dette. - Vi to skal nok holde bladfykene unna.

Takk. Jeg skjønner hvorfor De er Harrys venn.

Han kommer til å greie seg.

Mor, du må sove litt.

- Jeg sier fra hvis far våkner. - Jeg vil være her når han gjør det.

Du hørte hva doktoren sa. Når far våkner, hvis han våkner...

Ti stille! Selvsagt gjør han det!

Da er det ikke sikkert at han er den mannen vi kjenner.

Det vil kreve all din styrke. Vær så snill, mor, gå og hvil deg.

Jeg setter meg her. Ved det minste tegn til forandring vekker du meg.

Dette er dagens møter.

- Hvordan rakk han så mange? - 15 minutter på hver.

"Man får sagt det som skal sies på et kvarter. Etter det er det tomprat."

Avlys dem, miss Blenkinsop. Alle sammen.

Men ikke si for mye. De må ikke få grunn til bekymring.

Mr. Grove!

Roger? Hvorfor er du ikke hjemme?

- De trenger meg her. - Er alt i orden, kjære?

Jeg er personalsjef og Mr. Selfridges stedfortreder.

Denne skuta trenger en kaptein. Det er meg.

- Hvor skal du? - Jeg skulle vært på jobb nå.

Ingen kommer til å merke det. Og jeg trenger selskap.

Jeg skulle vært på jobb, sa jeg!

- Vi må stå sammen nå. - Ja.

Han tar det visst tungt, din Mr. Leclair?

Han er ikke min.

Han trenger en god klem. Kom igjen, Agnes. Du har jo lyst.

Gi deg, da! Mr. Selfridge er skadet, og du bare holder på!

Er alt i orden her?

Miss Hawkins, vi må få opp nye varer. Jeg trenger hjelp med det.

Nå er det nok! Hva har jeg gjort henne?

Ingenting. Men da vi ble ansatt, tror jeg Kitty håpet på å bli førstedame.

- Gjorde hun det? - Hun tøyser fælt, men hun vil videre.

Ikke mer skravling nå. Vi åpner om ett minutt.

Beklager, jeg mistet den.

Jeg fikk den av en dame utenfor. Det blir vel ikke bråk?

Det spørs på politiet. Voldsbruken utenfor Underhuset var uhyrlig.

Var De der?

Jeg beholder denne. Best å være beredt.

- Hvordan er det med pasienten? - Frank, så nydelige blomster. Takk.

Hadde ikke du kommet, vet jeg ikke hva som ville skjedd.

Jeg er så sint på ham. Han kan ikke behandle meg sånn.

Jeg lar meg ikke bruke og kaste.

Han kommer ikke engang og ber om unnskyldning. Jeg hater ham!

Han ble utsatt for en ulykke. Han krasjet med bilen.

Herregud! Er alt vel med ham?

Hatet du ham ikke, da? Han er bevisstløs.

- Jeg må til ham! - Nei, han ligger hjemme.

Dette er min skyld. Jeg ønsket ham død da han ikke kom.

Vil du virkelig hjelpe ham, så ligg lavt og sørg for at dette ikke kommer ut.

Kanskje jeg vil det? Kanskje jeg vil at alle skal få vite hva slags mann han er?

- Ikke noe nytt om sjefen? - Mr. Crabb sier vi må tenke positivt.

Han har rett.

Victor, jeg vil ikke krangle med deg. Er vi venner?

- Klart vi er det. - Har du lyst til å finne på noe i kveld?

Dra til Clerkenwell og møte onkelen din?

Jeg kan ikke i kveld. Kanskje en annen kveld.

Jeg må på et møte, og min første- dame ligger hjemme med forkjølelse.

Kan De ha tilsyn med begge avdelinger mens jeg er ovenpå?

Det blir nok litt mye for meg.

Kanskje jeg kan ta Mote, og miss Hawkins Tilbehør?

Greit. Vi må samarbeide som best vi kan i dag.

Kitty...

- Må jeg si miss Hawkins nå? - Jeg tror nok det er best.

Pupillene utvider seg når de utsettes for lys. Det er et godt tegn.

- Og det er bra at det kommer lyder. - Uten mening.

Det får vi håpe kommer etter hvert.

Doktor, han rørte på hånden.

Kan De høre meg, Mr. Selfridge?

Det er bare å vente.

Mor... Mr. Musker vil gjerne snakke med deg.

Mr. Musker.

Beklager at jeg trenger meg på. Jeg kom så fort jeg hørte det.

- Hvordan er det med ham? - Litt bedre, takk.

- Ved sine fulle fem? - Nei, ikke foreløpig.

Jeg skjønner. Kjære Rose...

Jeg beklager å måtte ta opp dette nå, men jeg må få klarlagt visse ting.

Advokaten er noe unnvikende når det gjelder familiens planer dersom...

Altså...

Hvem kommer til å arve familiens aksjepost hvis Harry ikke overlever?

Som hovedaksjonær må jeg vite det.

Da ville...

Den vil tilfalle vår sønn Gordon. Harry mener forretninger hører mennene til.

- Gordon er bare en guttevalp! - Aksjene båndlegges.

Og Lois og jeg kommer til å forvalte dem til han blir myndig.

Utmerket.

Vi skulle nok skaffet ham en god veileder om så var.

Men det blir sikkert ikke aktuelt.

- Vil De ha en kopp te? - Nei da.

Du skal få fred nå. Har dere gode leger?

- Den beste, tror jeg. - Hvis du trenger hjelp...

- Så snilt. - Du må endelig si fra hvis det er noe.

Mange takk. Harry ville satt pris på at De kom.

- Inntil videre tar jeg alle avgjørelser. - Hva tenker De på da?

Den daglige driften. Alle problemer dere ville gått til Mr. Selfridge med.

Greit: Vi trenger en ny vindusutstilling siden bilen er smadret.

Har De noen forslag?

- Ikke på stående fot, nei. - Mr. Selfridges avtalebok var full.

- Ukemenyen må godkjennes. - Skal det sendes ut en pressemelding?

Hør her! Mr. Grove må få tid til å fordøye dette.

Han påtar seg sine plikter i en svært vanskelig situasjon.

- Takk, men jeg kan håndtere dette. - Selvsagt.

Men det er vel lettere om ikke alle snakker i munnen på hverandre?

- Det høres fornuftig ut. - Siden vi er her, bør vi drøfte dette.

Suffragettene går forbi her i morgen. Andre butikker er bekymret.

- Fryktelige kvinner. Lås dem inne! - Dem om det, men vi må ha en strategi.

- Det ville Mr. Selfridge ha hatt. - De slipper ikke inn her.

- Det er tirsdag i morgen. - Og så?

De spiser lunsj her hver tirsdag.

De får ikke sette sine ben her, er det forstått? Avlys lunsjen.

- Mrs. Pankhurst bør ikke få dominere. - Nei, den fløyen vil sentralisere for mye.

Men indre splid må ikke få svekke oss.

Et bord til tre, lady Loxley.

Blir vi svekket, kommer våre motstandere til å utnytte det.

Hvorfor kom du for sent?

Beklager, jeg fikk ikke blund på øyenene i natt. Jeg var så urolig for Mr. Selfridge.

Han er ikke død ennå, men det er snart vi.

Mr. Grove avlyser damenes lunsj i morgen.

Og jeg skal ikke si det til lady Loxley, det skal du.

Far blir frisk igjen, vet du.

Du har arvet optimismen hans.

Og øynene hans.

Mor, hva er det?

Livet er vanskelig.

Hvor var far den natten?

Sammen med Mr. Edwards, tror jeg.

Han burde ikke få gå ut og more seg når ikke du får det. Det er urettferdig.

Du er jammen en moderne kvinne.

For en merkelig liten gutt.