Nazi Megastructures

De er blant de største bygningene fra andre verdenskrig.

Det er det største som har blitt bygd i hele verden.

Det er bombesikre festninger.

Det er tre etasjer betong.

De ble bygd for å beskytte Nazi-Tysklands dødeligste våpen.

Ubåtene var det eneste som skremte Churchill.

De svekket Storbritannia.

Dette er historien om Hitlers ubåter.

Systemet er det eneste i sitt slag på Atlanterhavskysten.

Steng øyeblikkelig!

De som kalte det hjemmet sitt...

De hadde vanskelig for å holde mannskapet i stand til å kjempe.

Flyangrep!

De allierte skulle knuse dem alle.

Dette er et makeløst forsvar.

Andre verdenskrigs største byggeprosjekt-

skulle sikre Hitlers verdensdominans.

De står igjen som bevis på den fanatiske ambisjonen.

Dette er hemmelighetene bak nazistenes bygninger.

2. SEPTEMBER 1940 640 KM SØR FOR ISLAND

- I Atlanteren... - 25 knop.

...1940.

Kaptein Günther Prien er ute på sin sjuende patrulje.

Han leder nazistenes ubåter inn i kamp.

- Avstand: 500. - Avstand: 500.

De skal tilintetgjøre transportskip på vei til Storbritannia.

Hold stø kurs.

Krigen avgjøres av hvorvidt konvoiene når fram.

Hvis ubåtene kan stoppe dem, har nazistene sjansen til å vinne.

Ild!

De senket 730 skip under krigens to første år.

Prien og "ulveflokkene" hans er en usynlig trussel under vannet.

Når de går i land-

- går de fra å være usynlige til å være uovervinnelige.

Deres hjem er en av verdens største festninger.

Ubåtbasen i Lorient var et av verdens beste forsvarsverk.

Historikeren Glyn Prysor utforsker basen-

for å avsløre alle dens hemmeligheter.

Stasjonen strekker seg over 20 hektar.

Det er et av de største byggverkene i verden.

Bare Hooverdammen i USA slår den.

Den kjennetegner naziregimet.

De ville være sterke også til havs.

Den franske havnebyen ble nazistenes ubåtbase.

Det var en manns idé.

22. juni 1940...

Hitlers styrker har herjet rundt om i Europa.

Frankrikes nederlag har fullbyrdet nazistenes herredømme.

480 km unna-

- fokuserer en tysk general på et eget prosjekt.

Admiral Karl Dönitz leder den tyske ubåtstyrken.

Han er overbevist om at ubåtene skal gi dem seier og leter-

etter en passende ubåtbase.

Storbritannia sto alene mot Tyskland på dette tidspunket.

Storbritannias akilleshæl-

var behovet for import.

En blokkering av transporter ville få Storbritannia i kne.

Da Tyskland seiret mot Frankrike-

- kontrollerte de kysten fra Norge og ned til Biscayabukta.

De trengte ikke lenger å seile hele veien fra Tyskland.

De hadde baser i Frankrike...

Det ga tyskerne bedre tilgang til Atlanterhavet.

Med tilgang til Atlanterhavet-

- mener Dönitz han kan tilintetgjøre Storbritannias transportskip.

Han velger raskt ut hvor de nye basene skal ligge.

Den beste av dem er Lorient.

Den lille fiskelandsbyen blir en strategisk stasjon.

Dönitz vil forvandle havnen til en festning-

der han kan oppbevare sine kjære ubåter.

Den store utfordringen er-

at ubåtene må returnere til basen.

Moderne ubåter er ute til havs i flere måneder-

takket være moderne teknologi.

Ubåtene hadde en kombinasjon av motorer og batterier-

og kunne være ute til havs i noen uker.

Da drivstoffet tok slutt, måtte de dra tilbake.

Det var begrenset plass til mat og vann om bord.

Det var nesten like viktig, ettersom maten-

skulle holde mannskapet ved god helse.

Når forsyningene tok slutt-

- var kapteinene nødt til å dra tilbake for å hente mer.

- Hvordan gikk det? - Bra.

Flere torpedoer ville gitt deg flere priser.

Du får en ny sjanse.

I september 1940 har Prien blitt en tysk helt-

etter å ha senket et slagskip.

Prien og de andre kapteinene får ny inspirasjon.

Den nye basen åpnes for ubåtreparasjoner.

Det var ikke noe drivstoff igjen.

Vi trenger en full bestykning torpedoer.

Ubåtene ble lastet om og inspisert ved basen.

Hvordan får man noe som veier en million kilo opp av vannet?

Fra begynnelsen brukte man eksisterende anlegg.

Men basen må utvikles for å beskytte ubåtene.

Nazistene planla en ny løsning.

Ubåtene ble fraktet på disse skinnene-

inn i denne bygningen.

16 meter brede, med 1,5 meter tykke vegger-

- var de bygninger som ble oppført på fire måneder.

Det var Lorients første reparasjonsbunkere.

Ubåtene lå på dette lastebordet.

Det har blitt bygd om for å klare svært store skip.

Men det er samme utstyr.

Det var viktig å komme inn.

Det trengtes for alle viktige reparasjoner.

Bygningenes viktigste funksjon var å beskytte.

Herfra ser man bunkerens form.

Den har et buet tak og bratte, nedoverhellende vegger.

Eventuelle bomber ville bare rulle ned på sidene.

Tyskerne begynte å kalle den for "dombunker".

Det betyr "katedralbunker".

Man forstår hvorfor.

Bunkerne var bare midlertidige, me de brukes den dag i dag.

De rommer ikke de store skipene som Dönitz planlegger å bygge.

Tegningen av bunkeren, takk.

Dönitz drømmer om en base med enorme ubåtbunkere.

De skal omsluttes av betong som beskytter mennene hans.

Ser det ikke utmerket ut?

Dessuten trenger han hundrevis av nye ubåter.

Hvor mange batterier?

Holder det?

Admiral Dönitz trengte flere ubåter.

Hvis han hadde 300 ubåter, hvorav 100 ute til havs-

- ville han stoppe Storbritannias transporter.

Men i begynnelsen av krigen hadde han bare 22 ubåter.

De skulle slåss mot Storbritannia.

Men Dönitz' tanke om ubåter deles ikke av Hitler.

Hitler anså krigsskip som det fremste våpenet.

Det var prestisjefylt.

De utgjorde bildet av nazistenes makt i utlandet.

Vi snakker om en mann som tegnet bilder av krigsskip.

Han mente at krigsskip var store skip på overflaten.

Ikke ubåter under overflaten.

For å få Hitler til å ombestemme seg, forliter Dönitz seg på Prien-

- som skal vise at ubåter vil føre til seier.

Prien lykkes 19. oktober 1940.

Den mangler merking. Det virker som et transportskip.

Advarsel!

Hastighet: 12.

Babordvinkel: 60.

Hold stø kurs!

- Torpedo: 25 knop. - Torpedo: 25 knop.

- Avstand: 500. - Avstand: 500.

To bomber klare.

På plass...

- Ild! - Ild!

Torpedoen er på vei.

På bare 48 timer lykkes Prien i angripe to konvoier.

De senker 34 allierte skip.

Dönitz trengte nøyaktig denne typen suksesser.

For hvert skip man tok, gikk resurser tapt.

De svekket Storbritannia.

Men ville suksessene holde for Dönitz?

25. oktober 1940-

har Dönitz et møte med Hitler om ubåter.

Vi har et våpen som rammer Storbritannias svake punkt.

Ubåtkrigen lykkes bare hvis vi har mange nok båter.

Vi trenger minst 300 ubåter.

300...

Dere trenger 300 nye ubåter?

Fortell mer om ubåtbunkerne.

De skal bli bombesikre, Fører.

Dere skal få ubåtene og bunkerne deres.

Jeg sørger for at det skjer.

Hitler kunne ikke lenger fornekte ubåtenes suksess.

Derfor bestiller han nye ubåter like etter møtet.

Han bestiller også en uknuselig base.

200 000 kvadratmeter velges ut-

rett overfor Dönitz' hovedkvarter.

Bunkerne som utgjorde stasjonen-

var på en million kubikkmeter.

Keromanbasen er nazistenes viktigste bygning-

i alle okkuperte land.

Arbeidet innledes med den første av to bunkere-

i februar 1941.

En fjerdedel av Frankrikes betong benyttes til bunkerne.

Det skal koste 2,6 milliarder dollar.

De tekniske utfordringene er kolossale.

Bygningene er 100 x 100 x 18 meter.

Det er en enorm masse på reisverket.

For å gjøre prosessen raskere, bygger man på land.

Utgravinger av bakken viser-

- at jorda ikke takler de enorme bygningenes vekt.

Man var redde for at de skulle synke ned i jorda.

Derfor valgte man å bygge på påler.

Lange stålbjelker presses ned i bakken.

Da slipper man risikoen med en synkende bygning.

Når grunnmuren er anlagt-

- kommer båter, lastebiler og tog med 152 millioner kilo materialer-

til Lorient hver måned.

Oppbyggingen fortsetter.

Tusenvis av arbeidere sendes til Lorient-

for å bygge bunkere.

En håndfull franske ingeniører leder arbeidet.

En av dem heter Jacques Stosskopf.

Regn ut tonnasje og gi meg beskjed.

Stosskopf var en av ingeniørene som jobbet ved basen.

Hans hovedoppdrag var arsenalene.

De lå i nærheten av bunkerne.

Det skal stå ferdig før månedens slutt.