The Winchesters

Jeg sier det bare, Maya, mitt tredje øye er åpent etter dagens sirkel.

Jeg ser alt.

Vi var som dukker. Kjenner du de russiske?

Fanget inne i våre foreldre og våre foreldres foreldre.

Sirkelen er over, Barry. Tid for avslapning. Se hvordan natten blir.

Jeg burde dra hjem i kveld. Du vet, fortelle gamlingen nøyaktig hva jeg tenker på.

Se. Du kan se Melkeveien.

Hva er det?

- Barry? - Pappa?

Jeg visste at dette var hjernevasking.

Det er på tide å reise hjem, sønn.

Barry.

Det er for sent.

Jeg lar deg gå.

Jeg sa det er på tide.

Barry!

OVERSATT OG I SYNK AV LEOGATE1968

Båndene som binder en familie sammen kan være kompliserte.

Foreldre oppdrar deg, lærer deg hva som er rett og galt,

og i noen tilfeller hvordan drepe monstre.

Men uansett hvem du er, det kommer en tid da du må bryte fra dem og lage din egen vei.

Og hvis du ikke er forsiktig, kan ting bli ganske stygge.

- Nok en blindvei til farens spor. - Alt dette skjedde nylig.

Se om Men of Letters-filene om Akrida er her, og sørg for at disse likene bare er zombier.

Lata, vi er ikke her for å leke med zombier.

Den er død. To ganger, faktisk.

Se. Kjeven kan gå ut av ledd.

- For større bitt, antar jeg. - Du er dypt rar og begynner å bekymre meg.

Arkivskapene er tomme. Hvis det fantes informasjon om Akrida, er den borte.

Fordi faren min allerede har den. Han var her, og han kom seg ut i live.

S.C. Det er Samuel Campbell.

Han lærte meg å lage haglepatroner. Har alltid signert arbeidet hans.

Men hvorfor ville han ikke vente på oss eller prøve å kontakte deg, Mary?

- Dette er hans måte å kontakte meg på. - Hva snakker du om?

- Åh... boksen fungerer ikke! - Kom igjen!

Hei!

Går det bra?

Jepp. Ja, jeg tror det kom noe i munnen min.

- Så hva med de skjellene? - Faren min dekker alltid sporene sine.

Han ville aldri etterlatt disse om han ikke prøvde å sende meg en melding.

Det er en nyhetshistorie.

En far sa at barnet hans Barry Smith ble savnet i Topeka, Kansas grunnet mystiske omstendigheter.

Faren min må være der, og han vil at vi skal møte ham.

For å finne en gutt som sannsynligvis sover av seg en syretripp?

Kom igjen, Mary. Faren din kom hit av samme grunn som vi gjorde...

for å finne Men of Letters-filene og snakke om vår gode venn Akrida.

Husker du dem og deres lille plan om å ta over vår verden?

Ja, det han fant må ha fått ham til å tro at dette er knyttet til dem.

Eller så vil han bare ha oss vekk.

Han trenger hjelp, og vi skal til Topeka for å finne ham.

- Hva med å fikse boksen? - Kan du bare lytte et øyeblikk?

Faren min er alene der ute. Vi må finne ham før Akrida gjør det.

Mary, bare stopp.

Ada, du setter opp butikk i klubbhuset og graver i få å fikset denne boksen.

Vi andre skal snakke med denne ungens far og se hva som skjer.

- Så du tar bare beslutninger for alle nå. - Jeg følger i min fars fotspor.

Det betyr at du ikke lytter som han aldri lyttet.

Jeg gjør alt som trengs for å finne ham, så hvem er med meg?

Hei, går det bra?

I krigen var jeg speider...

og jobben min var å finne ting.

Jeg var flink til det, men...

Med de siste par ukene på jakt etter faren din, har jeg bare...

- Begynt å bli bekymret. - For hva?

"Faren min etterlot meg det brevet fordi han ville at jeg skulle følge i hans fotspor,"

men jeg vet ikke hvordan.

Vel, i Marinekorpset, lærte du å bli speider over natten?

Du har ingenting å bekymre deg for. Du gjorde det bra der.

Takk.

Jeg antar at jeg er heldig som har en så god lærer.

Virkelig glatt.

Det var den forslåtte armen min, fra de to zombiene jeg drepte.

- Å, nei, nei, nei. Du drepte teknisk en. - Hva? Nei jeg mener...

Greit.

Gi meg et øyeblikk.

Vi hadde en avtale. Du lovet å komme hjem. I stedet er det din far igjen.

Du-du forsvinner i en uke og når du endelig kommer tilbake,

- er du dekket av blod. – Det er ikke mitt blod.

Jeg ventet på en tlf, en enkelt tlf, og når telefonen endelig ringte, vet du hvem det var?

Betty.

Og det eneste som dukker opp er en søt Roadrunner med navnet ditt på.

Først av alt, det er min venns bil, og jeg skal fikse den.

For det andre ringte jeg ikke fordi det ikke var en del av avtalen.

Jeg tilbrakte den siste uken med din fars ting.

Hele livet hans redusert til en boks. Er det alt jeg kommer til å ha igjen av deg også?

Du tror ikke jeg kan gjøre dette.

Det er det dette handler om. Ikke sant.

- John. - La oss dra, folkens.

- Nervøs? - Nei, jeg er ikke nervøs.

Jeg tror jeg bare foretrekker den mindre snakkesalige, mer slagkraftige siden av jakt.

Vel, du må lære alt hvis du skal klare alt.

Bare husk at vi forteller en historie. En historie om et savnet barn fra college,

som disse falske ID-ene som Carlos laget beviser at vi gikk til.

Du er ikke seriøs. Jeg er Mick Fleetwood.

Vel, det er hyggelig å møte deg, Mick. Jeg er Christine McVie.

Kom igjen. Hva med å vise meg et smil?

- Du vil virkelig at jeg skal legge ned alt. - Ah, nå er du i karakter. La oss gå.

Jeg sier ikke navnet.

- Kan jeg hjelpe dere? - Hei. Jeg er Mick...

Fleetwood.

Dette er min venn Christine. Vi er venner av Barry fra skolen.

Har du et minutt til å snakke?

- Tror du at du tok med nok bøker? - Det er enda mer i varebilen.

Glad vi hadde denne praten.

Hørte du Johns mor i garasjen? Hun nevnte en som het Betty.

Må være en eks, ikke sant?

Hei. Du elsker sladder. Hva er galt? Du har vært fraværende siden Savannah.

Ok, jeg vil finne Samuel. Jeg gjør det, men...

Jeg er vant til å være den eneste på scenen, skjønner du?

Jeg gjør ikke det. Jeg har ikke vært på scenen.

Vel, for du er bygget for et band, Lata. Jeg er ikke.

Spesielt når Mary er på hovedvokal.

Hun vet bare hvordan hun skal synge Samuels sang.

Jeg kan de tekstene.

Balladen om Campbell-måten eller motorveien.

Så, ingen tegn til faren min eller Akrida, men det er en sak her.

Hvorfor? Hva fant du ut om faren?

Vår savnede gutt, Barry, var sammen med ei jente som heter Maya,

og hun tok ham til dette bofellesskapet kalt Harper's Ranch.

Barry far snakket med Maya. Hun sa at hun så Barry bli tatt av et slags monster.

Faren hans antok bare at hun var på narkotika.

- Et monster, sier du? - Et bofellesskap, sier du?

Å, Losy, slutt å smil.

- Hvorfor smiler du? - Du vet hva som kommer!

- Losy. - Lata.

Fordi vi går undercover i et jævla bofellesskap.

Ok, stopp. Dette er en solo.

Så langt er alt jeg ser mye fred, kjærlighet og lykke.

Åh, vet du hva de sier? "Når man er i Roma"...

Ok, å ta en tripp i det fantastiske lyset, må vente.

Så dere finner Maya, og vi skal finne ut hvem som har ansvaret her.

Det hørtes ut som at Barry så faren sin komme ut i skogen.

Vi hadde kommet tilbake fra sirkelen og jeg vet at hans far var friskt i minnet.

- Så du faren hans? - Nei, jeg så en skummel, gammel ting.

Jeg vet ikke. Det var mørkt.

Jeg er sikker på at det bare var stoffene.

Clyde tror Barry kanskje stakk av til California.

Hvem er Clyde?

Alltid glade for å få nye medlemmer, som er ivrige etter å gjøre det harde arbeidet de trenger for å endres.

- Jaha? Hva slags arbeid er det? - Å bryte seg løs fra tyranni.

Alle som kontrollerer deg.

Å kaste bort fortiden din som en hud.

Spesielt menneskene som såret deg.

For meg var det søster Bernadette på St. Nicholas' barnehjem.

Men for de fleste, er det foreldrene deres.

Vel, føl dere hjemme, og når dere er klare, vil jeg være guiden deres.

- Han er definitivt en mistenkt. - Greit, du så noe. Hva gikk jeg glipp av?

Det er det kjedet. Jeg har sett det symbolet før.

La oss gå til varebilen og se om vi finner det i Latas bøker.

Unnskyld meg.

Jeg fikk ikke sjansen til å presentere meg tidligere.

Javisst. En av Johns nye venner.

Ada Monroe.

John trenger bare tid. Han går til hjørnet sitt. Han kommer tilbake når han er klar.

Du lærer alt det etter en uke på veien med sønnen min.

Jeg lærte alt det av faren hans.

Henry og jeg jobbet bare sammen. Han hadde sine hemmeligheter, han gjorde sine feil.

Men John...

John er åpen på en måte som Henry aldri var. Og jeg mistenker at den delen av ham,

kommer fra deg.

Jeg skal ikke bruke mer av tiden din. Jeg ville gi deg dette.

Hva er dette?

Det er nummeret og adressen til motellet der John og de andre bor.

Det er... fred i sinnet.

Takk, Ada.

Det er en ting til.

Jeg så denne klatrebusken da vi kjørte inn. Har du noe imot om jeg tar litt av den?

Du kan ta alt hvis du vil.

Henry plantet den for mange år siden og lærte aldri navnet, og hvordan han skulle ta vare på den.

På en eller annen måte er den her fortsatt etter alle disse årene.

Det er jasmin. Det er for beskyttelse.

Det er keltisk. Triskelion.

- Et symbol for... - Forvandling.

Maya sa at Barry så faren sin, men Maya så en skapning.

- Kanskje vi har å gjøre med en formskifter. - Eller disse barna var bare rusa.

Om vi har å gjøre med en formskifter, så hvilken type? Det finnes dusinvis.

Jeg vet ikke, men hvis det er Clyde, må vi finne ham før han skifter til en annen person.

Eller tar et annet offer.

Kom igjen.

Ble ikke Barry savnet her?

Savnet?

Jeg er sikker på at han nettopp fulgte sin lykke til California.

Du vet, det er ikke lett å ta bryte unna, selv for meg.

Du hørte om hvor vanskelig det var da jeg flyktet fra min morsfigur,

men det er en del av reisen vi alle må ta.

Ser du det?

- Ser hva? - Søster Bernadette.

Clyde.

Så Clyde er en formskifter.

Noen tips til hvordan jeg kan jakte på noe som kan se ut som hva som helst?

Faren min lærte meg alltid dette trikset. Du må se etter uttrykket deres.

Ingen formskifter er perfekt, så du må se etter eventuelle glipp i oppførselen.

Og hvis det ikke fungerer, er delen der de prøver å drepe deg vanligvis en avsløring, så...

Flott. Ja, nei, jeg må takke faren din for det.

Når vi finner ham.

Vi er litt av et par, ikke sant? Du finner ikke en av foreldrene dine.

- Det ser ikke ut til at jeg får mamma unna. - Det hun sa kom virkelig under huden din, ikke sant?

Det som kom under huden min er...

Jeg lurer på om hun har rett. Hva om jeg ikke er utpekt til å være jeger?

John, jeg har allerede fortalt deg det. Du trenger bare tid.