Bully. Coward. Victim. The Story of Roy Cohn

Dette er farfaren min Julius Rosenberg.

Og dette er Julius og Ethel Rosenberg sammen.

Faren min og onkelen min var...

...rundt ti og seks år...

...da de ble henrettet med elektrisk støt.

De var anklaget for å ha stjålet atombombe-hemmeligheten.

Jeg vil spørre pappa-

-hvordan folk begynte å tro at Ethel og Julius-

stjal atombombe-hemmeligheten.

Det som skjedde, var at USAs regjering-

-ville få farmoren og farfaren din-

-til å dikte opp løgner om mange folk-

-slik at folk regjeringen ikke likte, ville havne i fengsel.

Men de nektet å fortelle løgnene fordi da ville andre folk bli drept.

Det jeg vil gjøre, er å si dette til de som drepte foreldrene mine:

For 25 år siden drepte dere to personer, men knuste ikke kampen vår.

Vi er her fortsatt, og vi kjemper fortsatt.

Og vi er forent rundt budskapet om at det aldri skal skje igjen.

Da Roy Cohn praktisk talt fortsatt var tenåring-

-sendte han Julius og Ethel Rosenberg til den elektriske stolen.

Det har gått 30 år siden Rosenberg-paret ble henrettet.

Har du hatt én søvnløs natt for at du sendte paret til stolen?

Så klart ikke, Barry. Paret ble dømt av en jury-

-og om dødsstraffen noen gang var passende, så var det i den saken.

Er det en politibetjent her?

Hva kan jeg si? At jeg ikke har vært diskré?

-Jeg har aldri hevdet å være diskré. -Ernie, kom deg ut.

Kom igjen, Ernie.

Jeg er oppriktig og ærlig. Jeg er ikke en hykler.

Den frie verden vil vinne den kalde krigen med én ting: sannheten.

Jeg har tatt tøffe beslutninger siden Rosenberg-saken og McCarthy-perioden.

Jeg ser ingen forskjell mellom nazisme og Hitler på den ene siden-

og kommunisme på den andre.

Det jeg gjør, gjøres på grunnlag av moralske bedømmelser-

-som bare jeg kan gjøre ifølge min egen samvittighet.

Jeg forbeholder meg retten til å bedømme meg selv og andre-

og la andre bedømme meg.

Hvis noen vil baksnakke meg, så har de rett til det.

"Jeg skal vise hva som er nasjonal interesse og latterliggjøre hæren."

-Sa jeg det? -Ifølge en bok jeg leste.

Les en annen bok, da.

Én ting fant jeg ut: Aldri tru noen med mindre du vil gjøre alvor av det.

Alt jeg gjør, må være sant.

Jeg vil ikke si noe jeg ikke kan gjenta under ed.

I 1980 gikk jeg til Playboy Magazine-

-og sa at jeg ville intervjue Roy Cohn for magasinet.

Test, test. Roy Cohn, Peter Manso.

La oss ta en pause her.

-Ok, vi har dekket mye... -Vi nærmer oss.

Jeg ringte Roy i advokatfirmaet Saxe, Bacon & Bolan i New York-

-la igjen en beskjed, og fem minutter senere ringte Roy tilbake.

"Når vil du møtes for å snakke om det?"

Vi begynte intervjuet hjemme hos ham i North Greenwich-

én time nord for New York.

-Ok, sett i gang. -Klientene dine, rikfolk...

...kom til deg fordi du har et rykte for å vinne.

Spores alt dette tilbake til det du lærte av McCarthy?

Jeg vil ikke si at jeg lærte det av McCarthy.

Det er det jeg begynte å lære under Rosenberg-rettssaken-

og på statsadvokatens kontor-

-da jeg bestemte meg for at jus handler om at én side vinner.

Jeg liker ikke å tape. Jeg hater det-

-så jeg bestemte meg for å gjøre alt jeg kunne med forberedelser-

-og hard kjemping for å være en vinner.

Det ble tydelig at mitt forenklede bilde av Roy var utilstrekkelig.

Å kalle ham ond... Det er sant.

Men det forklarer ikke hundre andre ting om Roy Cohn.

Han var oppvakt og stridbar, men det som tiltalte meg mest med Roy-

er at han var en lovløs gærning.

Jeg er ganske uortodoks. Jeg har en sprø liste med klienter.

Den vanlige reaksjonen er ikke: "Roy Cohn representerer mafiaen."

Det er "Roy Cohn og Studio 54", "Roy Cohn og antikommunisme"-

-"Roy Cohn og erkebispedømmet", "Roy Cohn, Donald Trumps venn og advokat"-

-"Roy Cohn, god venn av George Steinbrenner, Yankees' eier"-

-"Roy Cohn, venn av kongressmenn, senatorer, dommere".

Noen ga USAs atombombe- hemmeligheter til Russland.

Dette var noe hele verden visste.

Regjeringen har anklaget to newyorkere for forbrytelsen.

Julius og Ethel Rosenberg.

Foreldrene mine vokste opp under den store depresjonen.

Kommunistene kjempet for rettighetene til leieboere og arbeidere-

så de var naturlig trukket til dem.

Under 2. verdenskrig, med krigsalliansen med Sovjetunionen-

-var kommunismen alliert med amerikanismen.

Det ble naturlig å politisk støtte Sovjetunionens overlevelse.

Under rettssaken gjorde far et stort nummer-

-av at han likte Sovjetunionen fordi de hadde knust Hitler-udyret-

-som drepte seks millioner av mine medjøder.

Da barna mine var unge, fant de ut at dommer Kaufman-

-hadde dømt besteforeldrene til døden.

David Greenglass, mors bror, som var maskinarbeider ved Los Alamos-

-hevdet at Julius og Ethel Rosenberg rekrutterte ham som sovjetisk spion.

Det er der Roy Cohn kommer inn i bildet.

Han hjalp David Greenglass å utarbeide forklaringen sin-

-og avhørte David Greenglass i rettssaken.

De to sammen var grunnen til at foreldrene mine ble dømt-

og grunnen til at de ble henrettet.

Tenk tilbake til da du var et barn.

-Visste du om Roy Cohn? -Nei.

I 1955 leste jeg "The Judgment of Julius and Ethel Rosenberg".

Og den refererte til Roy Cohn.

Og jeg hadde hørt om ham på grunn av McCarthy.

-Hvor gammel var du? -I 1955 var jeg 12 år.

-Litt av en bok å lese. -Jeg forsto ikke mye.

Men navnet Roy Cohn festet seg fordi jeg hadde sett ting på TV-

-om McCarthy, og jeg visste at McCarthy var slem-

men visste ingen detaljer.

Jeg fullførte college og juridisk fakultet på tre år og fire måneder.

Jeg begynte på statsadvokatens kontor som ungdom. Jeg var ikke 20 ennå.

Jeg var aktor i forfalsknings- og narkotikasaker-

-og hadde skapt meg et navn på grunn av det.

Jeg avhørte David Greenglass da jeg var 23 år gammel-

og satte sammen saken.

Dødsdommen dommer Irving R. Kaufman idømte-

-i atomspionsaken, hadde en avskrekkende effekt.

Det har vært et veldig bra år på den antikommunistiske fronten.

Han var kjent som fyren som fikk Rosenberg-paret dømt og henrettet.

Han så nok dette som et springbrett til ære, og det fungerte.

Jeg ble juridisk rådgiver for Senatets etterforskningskomité-

da senator McCarthy ble formann.

Offentlige etater har skjult sikkerhetsrisikoer-

-og latt folk beholde sensitive stillinger.

Vår jobb er å avdekke slikt.

Han måtte alltid være tøffingen i rommet, den som var mest macho.

På 50-tallet gjorde man det ved å jage kommunister.

Du forsto nok ikke. Spørsmålet var: Kjenner du ham?

Kan du se på bildet og si om du kjenner ham? Svaret er ja eller nei.

Kan du svare om han er kommunist...

Dine uttalelser om ham har gjort det vanskelig for meg...

-Jeg vil ha det protokollført at... -Fjern ham fra rettssalen.

McCarthy visste ikke noe om kommunister.

Men Roy oppdaget at ved å presse, presse og presse-

så hadde han innflytelse.

Han ville ikke ha McCarthys stilling. Han ville være personen bak makten.

Man vil ikke være politisk ambisiøs som jøde og demokrat-

-noe jeg var og er, ved å bli McCarthys rådgiver.

Så jeg var ikke der på grunn av noen politisk ambisjon.

Jeg var der for å gjøre mer slikt arbeid-

-som jeg trodde på den gang og fortsatt tror på.

Roy var en helt for mange-

-som hadde sett kommunismen på nært hold, som var tilfelle for meg.

For meg var kommunismen mye verre enn noe annet jeg hadde sett.

Kommunister var en fare for vår livsstil og måte å tenke på.

Og Roy ble oppdratt i det klimaet.

Jeg ser for meg at han ble myndig under 2. verdenskrig-

-og opplevde frykten for hva som ville skje når vi sluttet å være-

-det eneste landet i verden med atomvåpen.

Kommunistpartiet er ikke et politisk parti, men en kriminell konspirasjon.

Målet deres er å styrte USAs regjering med makt og vold.

Ja, de er forrædere! Hvorfor gjør vi ikke noe?

De er fiender! De er ikke amerikanere!

Ja, skill dem fra hverandre!

De er homoseksuelle, de er kommunister!

De to gruppene som innledningsvis ble stemplet med den "røde skampletten"-

-mer enn noen andre grupper i landet, var homoseksuelle og jøder.

Det er en annen gruppe som jeg nøler med å snakke om-

men bildet er ikke fullstendig uten.

Noen av dem har den uvanlige lidelsen helt uforskyldt-

de fleste fordi de er moralsk svake.

ER HOMOSEKSUELLE SIKKERHETSRISIKOER?

Perverse individer er lette bytter for utpressere.

Dermed kan de presse penger fra disse individene.

Spioner kan bruke den samme typen press.

De er farlige for dette landet.

DE MÅ HOLDES UTENFOR REGJERINGEN PÅ GRUNN AV SIKKERHETSRISIKOEN

Vi vet at kommunister som skriver om USA, ikke viser det sanne bildet.

Derfor mener vi ikke at Amerika Haus, som skal gi-

-et sant bilde av livet i USA, bør inneholde bøker av kommunister-

som vil tilintetgjøre USA-

-og bytte friheten vi har i USA med det åndelige og mentale slaveriet-

man har i Sovjetunionen.

McCarthy-komiteen hevdet at USA-drevne bibliotek utenlands-

inneholdt statsfiendtlige bøker.

Cohn og hans venn David Schine, den unge hotellformue-arvingen-

-ble sendt på inspeksjon av bibliotekene våre utenlands.

Plutselig ble vi fienden til McCarthy og skaren hans.

De sa: "Har dere 'Malteserfalken'?"

Jeg sa: "Ja, de er her borte i biblioteket."

Cohn snudde seg og sa: "Ser du? Bare kommunistbøker i biblioteket."

De lyktes ikke spesielt godt på denne rundturen.

Men de ble beryktet.

MCCARTHY OG HANS MENN

De var ungdommer som ble oppmuntret av McCarthy og andre-

-til å dra på denne verdensomspennende reisen.

De som oppmuntret dem, var voksne som ikke innså hvor ille det ville se ut.

Jeg hørte historier om at de jaget hverandre gjennom Ritz i Paris-

i håndklærne sine.

Etter at Cohn og Schine kom tilbake, ble Schine innkalt til militæret.

Han var bare en vanlig menig.

Roy brukte stillingen sin hos McCarthy-

-og prøvde å få hæren til å favorisere Schine.

Senator McCarthy sa: "Roy mener at Dave"-

-"bør være general og operere fra en takleilighet i Waldorf Astoria."

Eller noe lignende.

Jeg spurte: "Hva skjer om Schine sendes utenlands?"

Han svarte med stor kraft: "Vi vil knuse hæren!"

Du visste hva som hang på Schines vegg da det ble overlevert til deg.

Trodde du at dette kom fra en fe?

Kan du vennligst definere, og du er nok en ekspert, hva en fe er?

Jeg bør si, senator, at en fe er nært beslektet med en alv.