The Stakelander

En gang for veldig lenge siden,-

-da de første vampyrene dukket opp, fantes det en mann.

-Mister! -Ja, Mister.

Mister var verdens beste jeger.

Han dro rundt i Stakelands og drepte vampyrer.

En dag traff han på en gutt.

Han var i store vansker, for en stor vampyr ville ete ham.

-Nei... -Jo!

Men så kom Mister og kjørte en påle rett gjennom hjertet til vampyren.

Etter det dro han nordover og...

-Han traff ei jente. -Mamma!

Ja, det var mamma. Gutten og jenta falt for hverandre.

Og så...

...kom du.

Hva skjedde med Mister?

Jeg vet ikke, vennen.

En dag da jeg våknet, var han vekk.

Jeg fant dette halsbåndet hengende på bilen.

Han la det igjen for at jeg skulle huske ham.

De er døde.

Men du lever. Så oppfør deg sånn.

Jeg er straks tilbake.

-Skal jeg bli med deg? -Nei, bli hos henne.

Ha det.

-De har berserker. De dreper oss! -Ikke meg. Hold deg nær meg.

-Jeg vil bli her. -Du må være stille.

Martin?

Martin!

La det gå i glemmeboka, gutt. Vi ser oss ikke tilbake.

Verden døde ikke med et smell.

Den døde med et skrik.

Mange skrik.

Og jeg hørte alt sammen.

Det er ingenting igjen. Et døende landskap.

Folk sluttet å bygge opp igjen for lenge siden.

Vi lot alt forfalle.

Og nå er det stille overalt.

Tomt.

Man kan gå rundt i ukevis uten å treffe på en levende sjel.

Dager gryr og netter faller på.

Og vi overlever. Eller dør.

Alt vi har, er minnene-

-og morgendagen. Om vi er heldige.

New Eden var eneste hjemmet jeg hadde igjen.

Og hun...

Hun tok det fra meg.

Brorskapet kalte henne "Moder".

Vampyrtilbederne fant endelig sin Messias.

Den ene som var sendt for å rense verden for synd.

Jeg var på vei sørover, mot Stakelands.

Om han skulle være i live, ville jeg finne ham her.

Mister!

Det nærmeste jeg har vært en familie.

Folk kjente til ham og hans ensomme krig mot Brorskapet og vampyrene.

Han var en legende. Den siste jegeren.

Skulle jeg få has på henne, trengte jeg hans hjelp.

Slipp den, gutt.

De begynner å komme fram tidligere. De våger seg ut selv om det er lyst.

De begynner å bli desperate. Hvor kommer du fra?

Nordfra. New Eden.

Du er langt hjemmefra. Hva gjør du her?

Jeg leter etter en som kalles Mister.

Jeg har hørt om ham. Trodde han var død.

-Den stakkars gutten ser sulten ut. -Prøver du deg, blir du hakkemat!

Karl, da. Du ser vel at han er en snill gutt?

Kom. Hun gir seg ikke før hun har fått mat i deg. Det blir snart mørkt.

Nå går vi inn.

Det var godt. Takk.

Beklager at vi ikke har kjøtt. Vi må klare oss med det vi har.

Skal ikke dere spise?

Vi har alt spist.

Walter, sønnen vår, dro til Canada. Han fikk barn der oppe.

Han kom aldri tilbake.

Kanskje du kjenner ham? Walter Armstrong?

Slutt nå. Det har gått flere år. Walter er død eller så godt som død.

Gir man opp håpet, kan man legge seg ned og dø.

Gutten er alene i en ond verden. Og så er han her og leter etter noen.

Det er håp, det. I tider som disse...

...er håpet alt vi har igjen for å kunne leve videre.

Re opp Walters seng til ham, Karl.

Tusen takk.

Ulykke og elendighet kan ramme de beste mennesker.

Verden er ikke rettferdig, og blir det aldri heller.

Men det fins godhet.

Det kommer en og annen forbi. Jeg får nyheter av dem og oppdaterer kartene.

-Jeg skriver ned historiene deres. -Hvorfor?

Det er bare en hobby.

Hvis dette noen gang tar slutt, vil folk kanskje vite hva som skjedde.

Det er merkelige tider vi lever i.

Dette er den mørke middelalder om igjen.

-Er alt i orden? -Ja, jeg fikk bare...

Best du setter deg ned.

Ja, det er merkelige tider.

Du ser temmelig trett ut.

Det er nok best at du sover her.

Å nei, Jean! Elskling!

Elskling! Jeg er så...

Kjetterne kommer til å dø. Bli med oss.

Bli med oss, brødre og søstre. Vi bygger verden etter hennes bilde.

Du trenger ikke lenger være syk, sulten, trett.

Brorskapet vil gi deg klær, mat og husrom.

Moders kjærlighet har ingen grenser. Bli med oss.

Brorskapet tjener henne, og kun henne.

Brødre og søstre, vårt blods moder har stått fram.

De rettroende vil bli reddet.

Kjetterne kommer til å dø. Bli med oss!

Bli med oss, brødre og søstre.

Vi bygger verden etter hennes bilde.

Du trenger ikke lenger være syk, sulten, trett...

Heisann!

Dæven, du skremte meg.

-Hvor kommer du fra? -Canada.

Hvordan er det her?

Greit.

-Hva har du å bytte med? -Behold den. Jeg leter etter noen.

Her fins ingen andre enn meg.

Så du leter etter Lee Hunter.

Ja, du og karene fra Brorskapet.

De liker ham ikke noe særlig. Det er sikkert og visst.

Har du sett ham?

Ja, ja... Jeg har sett ham.

Når da?

For noen måneder siden.

-Hvor skulle han? -Til et tilfluktssted.

Vestover.

-Mot Donaldsville. -Hvordan kommer jeg dit?

Det er snarest å kjøre vei 71 forbi den gamle teglfabrikken.

Bra folk. Eneste trygge stedet her omkring.

-Tusen takk for hjelpen. -Vi ses...Canada.

Hei.

Slapp av, jeg skal ikke gjøre deg noe.

Jeg heter Martin. Hva heter du?

Det meste av godheten i verden er borte.

Hat...

Hat synes å være det eneste som vokser nå for tiden.

Man må ikke ha huggtenner for å være et monster.

De er verre enn vampyrene.

De har valgt dette.

Mine damer og herrer, nyt synet av Behemoth!

Men først en blodig appetittvekker.

En kamp til døden uten regler!

Berserkenes forbannelse!

Voldens veldige mestere!

Den ubeseirede...

Stakelander!

Mister! Mister...

Det er meg.

Det er jo meg, din jævla idiot!

-Martin? -Ja!

Kjemp eller dø!

-Hva er det? -Gå til side.

Best å være føre var.

Var det Brorskapet?

Det var en hunvampyr.

Hun samarbeidet med Brorskapet. De tok oss i bakhold.

De kom helt plutselig.

Hun hadde andre vampyrer med seg. Berserker.

De var velorganiserte, som en hær.

Det var som om hun kunne kontrollere dem.

Jeg har aldri sett noe liknende.

Jeg prøvde å redde dem. Men...

Kan vi drepe henne?

Du har hele livet på deg til å dø, trenger ikke framskynde det.

La det være.

Det kan jeg ikke.

En som kun lever for hevn, kan like godt grave to graver.

Det har jeg gjort.

Vi døpte datteren vår Belle.

Husker du Belle?

Jeg husker alle.

De fleste er døde.

Du... Jeg vil dra-

-om en time. -Hvorfor sånt hastverk?

-Hva er det med henne? -Hun er vill.

Hun har vel vokst opp alene i villmarken. Jeg har sett det før.

Hei!

Kom her. Det er ikke farlig.

Sånn, ja. Nå skal du se.

Det er musikk. Det er bra.

Sånn, ja. Ja!

Martin! Bruk bordet!

-Ned der! -Våpnene, da?!

Ned i hullet! Fort! Ned her!

Martin, her!

Nei, vent! Hva gjør du?

Ta den, din jævel!

Pokker også!

Nei! Rolig. Mister er ikke lett å drepe og de har ikke sett oss.

Vi skal få ham tilbake. Kom nå.

Fanken!

Jeg hater vampyrer!

Er de flere?

Jeg håper ikke det. Bra skutt.

Hun satte en klo i meg.

-Vi må få den ut. -Nei. Den sitter fast.

Du blør i hjel.

Du må komme deg til...

Det er et tilfluktssted nordpå. De har en lege der.

Slutt å grine! Jeg er ikke død ennå, kvinne.

Jeg er klar.