Outlander

-Tidligere: -Ikke vær redd så lenge jeg er her.

Du skal bli med på veien. Det er smart å ha med en healer.

Har De sett Deres skotske følgesvenner samle inn penger til rebellene?

Jeg nekter å si mer.

-De har ingen rett til henne. -Hun er mitt ansvar.

Flere spørsmål er dukket opp. Overgi henne til Fort William i morgen.

Jeg kan bare nekte å overgi deg dersom du blir skotte.

Dougal ønsker at vi gifter oss. Sjenerer det ikke deg at jeg ikke er jomfru?

Nei, så lenge det ikke sjenerer deg at jeg er.

-Klar? -Til hva?

Strålende.

-Nå? -Hvorfor ikke?

-Foreldrene dine venter på oss. -La dem vente.

-De har aldri møtt meg. -Hva så?

De vil aldri møte Claire Beauchamp.

Jeg har fornøyelsen å presentere Mrs. Frank Randall.

Du er gal. Vil du ikke heller ha et stort kirkebryllup?

-Jeg er sikker. -Familien din vil nok heller...

Den eneste familien jeg tenker på er deg og familien vi skal skape sammen.

-Vil du gifte deg med meg? -Selvfølgelig.

Du må kysse bruden.

Etter en stund glemmer man livet.

Det livet man levde før.

Det man hadde kjært er som perler på en snor.

Fjernes knuten spres de utover hele gulvet.

De ruller inn i mørke hjørner og blir aldri funnet igjen.

Man lever videre.

Til slutt glemmer man hvordan perlene så ut.

Man prøver ihvertfall.

Bryllupsfesten holder fortsatt på for fullt.

Jeg antar at de ikke er klare til å gå i seng.

Nei, ikke før de vet at ekteskapet er fullbyrdet.

-Heldigvis vil de ikke se på. -Kun Rupert og Angus.

-Jeg bare skøyer. -Du er som Bob Hope.

Var han en skøyer?

Det har jeg alltid ment.

Skal vi drikke et glass

For en edel dame.

En sterk kvinne og en strålende skjønnhet.

Min hustru Claire Fraser.

Ikke vær redd for meg, Claire. Jeg tvinger deg ikke til noe.

Det tror jeg heller ikke at du vil.

Jeg har spørsmål.

Det kan jeg tenke meg, med tanke på omstendighetene.

Hva vil du vite?

Jeg er... For helvete, jeg kan like gjerne gå rett på sak.

Hvorfor gikk du med på å gifte deg med meg?

-Dougal gav meg ikke noe valg, men du... -Det fikk ikke jeg heller.

Vi har ikke mye tid. Kaptein Randall venter Mrs Beauchamp i morgen.

Vi holder på å begi oss ut i en båt bygget av papir.

Lovens bokstav er det eneste som holder Claire vekk fra Randall.

Hvis det skal fungere må loven følges til punkt og prikke.

Ekteskapet må straks fullbyrdes og vitner må være til stede.

Om ikke i selve rommet.

-Kjenner Claire til dette? -Hun har ikke noe å si.

-Du godkjenner jo ikke voldtekt. -Ikke voldtekt. Overtalelse.

Hun er en klok kvinne. Hun vil se det fornuftige i dette.

Men dere må ikke ha en hemmelig avtale og late som ingenting.

Jeg kan tenke meg verre ting enn å kjøre den dypt i...

Hvis Claire skal være hustruen min, så må du slutte å snakke om henne som en skjøge.

Det er ikke noe "hvis."

Hun holdt munn til tross for slag fra Randall, det er beundringsverdig for en kvinne.

Men du vet hva Randall er i stand til.

Hva tror du skjer hvis han får fatt i henne?

Du gifter deg med meg for å beskytte meg.

Det er kjernen av det hele.

Du har navnet mitt, klanen min og familien min.

Og om nødvendig, beskyttelsen min.

Fortell om familien din.

-Hvilken generasjon? -Begynn med foreldrene dine.

Faren min var en Fraser.

Åpenbart.

En yngre halvbror til...

Min mor het Ellen MacKenzie og var Colums og Dougals eldre søster.

Colum ville se min mor gift med...

Tante Janet og min mor er døde...

Faren min sørget for oppveksten min.

Det var en avledning, men velkomment for oss begge.

Da han hadde fortalt om familien sin fortalte jeg om min.

De følgende timene drakk og snakket vi-

-og lærte hverandre å kjenne som ektefeller.

Første kvelden med piken ventet alle på om hun ville ta i mot ham.

Han var sjarmerende og en dyktig forteller som mange skotter.

Hun skjelte ut Malcolm Grant og han red hjem.

Timene gikk og jeg begynte å slappe av og hygge meg.

-Og moren din? -Hun og faren min snek seg inn i slottet.

Foran nesen på 300 klansmenn.

Faren min elsker å fortelle den historien.

Jeg ba deg om å vente.

Jeg vil ikke vente på at de inviterer meg på en kopp te.

-Hva vil Dere? -Dougal vi vite om Dere... du vet.

-De har klær på. -Ut.

-Man kan gjøre det med klærne på. -Ikke på bryllupsnatten.

Jeg håpte å få et glimt av...

-Er de i familie med deg? -Bare Rupert.

En fjern fetter.

Det er sent. Skal vi gå til sengs?

Gå til sengs eller sove?

Hva?

Uansett hva så skal du ikke gå til sengs med korset ditt på.

Jeg kan hjelpe deg med det.

Kjolen først.

Det er min tur.

Hvor har du lært å kysse slik?

Jeg sa at jeg var jomfru, ikke munk.

Hvis jeg trenger veiledning så spør jeg.

Jamie, du knuser meg.

Var det slik du forventet?

Nesten.

Jeg trodde... glem det.

-Si det. -Du ler av meg.

Jeg lover at jeg ikke ler.

Jeg visste ikke at man så på hverandre.

Jeg trodde at man gjorde det bakfra. Som hestene gjør.

Unnskyld, jeg lovet å ikke le.

-Kan jeg spørre om noe? -Selvfølgelig.

Kunne du likt det?

-Så hadde Murtagh rett. -Murtagh?

Han sa at kvinner ikke pleier å like det.

Det var ham, Rupert og Ned.

De hadde mange gode råd i går.

Jeg kunne likt det, Jamie.

Sånn var det.

Ikke nok med at jeg var bigamist og utro. Jeg nøt det også.

-Jeg henter litt mat. -Vent, Claire.

Vent.

Hvis du fremdeles kan gå så har ikke Jamie gjort plikten sin.

Hvis hun har utmattet deg tar jeg gjerne plassen din, Jamie.

Gi oss litt fred og ro.

Best du går inn. De lar oss ikke være i fred.

Hvordan var første gang? Blødde du?

Det kommer du til hvis du ikke holder kjeft.

Mens du stapper noe i munnen, kan jeg stappe noe i hennes.

Du kan få neven min.

Showet er forbi. Dere trenger ikke å bli oppe lengre.

Forhåpentligvis gjør du det.

Kjøp deg en bryllupsnatt som Ned gjorde

Det er den eneste måten han kan få en på.

Du har ikke takket meg ordentlig-

-fordi jeg fant noe bedre til deg enn dyrene i stallen.

Takk, virkelig.

Sett deg ned.

Du må ikke virke for ivrig etter å vende tilbake til bruden din.

Sa han virkelig det?

"Man skal ikke vise en kvinne at man er ivrig etter å behage henne."

"Da får hun for mye makt."

Virkelig? Hva svarte du da?

Jeg sa at du har full kontroll over meg og det gjør meg lykkelig.

-Er det mer whiskey? -Alltid.

Takk.

Unnskyld.

-Hva betyr det? -Min brunhårede pike.

Det er en kjedelig brunfarge.

Slett ikke.

Det er som vann i en bekk-

når det flyter over steinene.

Mørkt hvor det er bølgende -

og kastanjebrunt når solen skinner på det.

Du har fått en ny kilt for denne anledningen.

Frasers farger.

Hvor har du fått den fra?

-Var det dyrt? -Ikke annet enn tid og samtaler.

Tilhørte en enkes mann. Han døde for ti år siden.

Hun snakket nok stakkaren i hjel.

Hun ville ha den tilbake i morgen. Jeg spurte ikke hvorfor.

Det var like før jeg ikke tok den med. Byen myldrer over av rødfrakker.

Det vet jeg, ellers hadde jeg hentet mine egne bryllupsklær.

Hva tror du skjer når du går herfra med det røde håret ditt og Frasers farger?

Du blir en levende skyteskive.

Jeg vil kun gifte meg en gang, Murtagh.

Jeg gjør det på en måte som vil gjøre min mor stolt.

Hva synes du om henne? Mrs Beauchamp.

Hun er fin nok.

Tror du at moren min hadde gitt sitt samtykke?

Ligner jeg en sigøyner som kan kommunisere med ånder?