Under the Dome

For tre uker siden senket det seg en usynlig kuppel over Chester's Mill.

Den avskar oss fra resten av verden.

Kuppelen har testet grensene våre.

-Avgårde! -Satt oss opp mot hverandre.

Chester's Mill dømmer Dale Barbare til døden.

Og har tvunget hver av oss til å se våre indre demoner i øynene.

Sinne...

Jeg trenger å vite om du vil stå sammen med meg mot det!</i

Sorg...

Jeg forstår ikke... Hvem kunne gjøre dette mot henne?

Jeg lover deg at vi fanger den som gjorde det.

-Frykt... -Vi er fanget.

Jeg har hørt at vi går tom for vann.

Du drepte Angie McAlister.

Skam...

Jeg trodde det ville fjerne kuppelen. Jeg vil gjøre alt for å gjøre det om.

Men vi har også funnet kjærlighet under kuppelen.

Og vi har kjempet for å holde byen samlet.

-Jeg trodde at kuppelen skulle beskytte oss. -Nei, vi må beskytte hverandre.

Nå har vi kanskje funnet en vei ut.

Vi er utenfor kuppelen.

Vi håper den får oss hjem, men hva om den fører oss til en alternativ virkelighet?

Hva som enn skjer i Chester's Mill, her er bevis på at det ikke er ekte.

Disse stedene... Disse menneskene... Det er noe galt.

-Hva synes du, Red? -Gjør det.

Oversatt av Asort.

Vi gikk inn i det hvite lyset...

Og vi fortsatte bare. Og kuppelen var borte.

Og vi var frie.

Verdenen utenfor virket på en måte...

-vakrere, du vet, mer levende.

-Hvor var jeg? -Du var død.

-Hva gjorde du etter at jeg døde? -Julia...

Jeg vil vite hvordan det var for deg.

Det var en begravelse, jeg møtte foreldrene dine. Det eneste jeg kunne gjøre-

-var å komme så langt unna Chester's Mill som mulig.

-Hvor dro du hen? -Abuja.

Kabul. Redningsoppdrag.

Jeg drømte om deg hver natt.

-Det er OK. -Jeg møtte en kvinne.

Hun har ikke noe å si. Det var ikke virkelig.

-Hva skjedde med halsen din? -Faren din kom tilbake.

Han hadde med egget.

-Gjorde faren min det? -Nei.

Don er død.

-Hvordan? -Jeg tror Melanie drepte han.

-Hvordan kan du si noe slikt? -Fordi hun prøvde å drepe meg også.

Jeg fant dette i et nødsett. Du burde spise noe.

-Bli med hjem. -Det er ditt hjem, ikke mitt.

-Selvfølgelig er det ditt. -Jeg vet ikke hvordan jeg kom tilbake.

Du var i en slags... kokong,-

-og du... dro ikke noe sted. -Det gjorde jeg.

Jeg kom videre. Jeg ble kvitt deg. Denne gangen må det være annerledes, far.

Jeg vil tilgi deg.

-For hva? -For alt.

For å låse meg inne i bomberommet,-

alene i mørket.

Forlot meg i treet, tvang meg til å hente beltet.

Jeg reddet deg. Du burde takke meg.

Du var en svak, liten gutt. Jeg gjorde deg sterkere.

-Jeg var sterkere uten deg. -Hvor?

I den lille kokongverdenen din? Du er fremdeles svak.

Du er patetisk og redd.

Du kan slå på den kuppelen så mye du vil.

Junior.

Du er tilbake under den.

Tre uker. Så lenge var vi i de kokongene.

-Herre Gud. -Ja, ikke sant?

Christine... Det siste jeg husker er at vi fant det egget.

Og så var jeg i en annen virkelighet i nesten ett år.

Forelsket i Dale, bar barnet hans.

Og nå er vi klekket ut, og er under en kuppel.

Det gir ikke mening. Vi er antropologer.

Men i den verdenen var jeg en hjemmehjelper. Du var terapeut.

Hvorfor var vi annerledes?

Det kan jeg ikke si, men... Jeg tror det var en god ting.

Hvis byen visste hvem vi er, at vi var her etter egget,-

-så ville vi ha mye mer å stå til ansvar for.

Alle de jaktene Hektor sendte oss på. Hva om vi hadde funnet et?

I morgen drar vi til det bymøtet-

-og finner ut av det vi kan. -Nei, jeg...

Jeg kan ikke se Dale. Med henne.

Vi må. Folk så oss i de grottene.

Hvis vi ikke kommer, så vil de lete etter oss.

Er det mulig at jeg er gravid?

-Jeg tror ikke det. -Det kjentes så ekte ut.

Det gjør det fremdeles. Du har alltid snakket om å få barn.

Det vil skje.

Den beste forklaringen er vel at vi var i en slags simulering.

-Akkurat som i The Matrix. -Vil du høre noe rart?

-Noe rarere enn at vi var i et Matrix? -Jeg trenger ikke brillene mine.

Jeg kan se uten dem.

Kanskje det slimet fikset øynene dine?

Flott at du kan se. Men vi er fremdeles fanget i denne boblen.

Vil du ha genseren min?

-Hva gjør du egentlig her? -Jeg har ikke noe annet sted å gå.

Kan vi ikke sove?

I går var vi sammen.

Men i the Matrix klarte du deg uten meg.

Så hva er vi nå?

Jeg vet ikke.

Det kjennes som om et år er gått.

Jeg er... annerledes.

De er døde. Alle sammen.

Syklusen deres kom til enden.

I motsetning til deg vil de ikke bli brakt til live igjen.

Du hadde en jobb, få folket hit for å bli lagt i kokong-

så egget kunne tilføre dem livskraften.

Jeg prøvde. Jeg gjorde det.

Jeg beklager så mye.

-Hvorfor ble vi valgt ut til dette? -Du og jeg hadde den første kontakten med egget.

Da vi rørte det, fikk vi en komplett forståelse av kuppelens dagsorden.

-Overlev og formering. -Men jeg rørte egget ført.

For 25 år siden.

Det burde ha vært meg inne i den dronningkokongen, ikke deg.

Men du døde under nedlastingen. For tre uker siden kom jeg forbi.

Innenfra kokongen min kunne jeg se-

at denne byen holdt på å ødelegge seg selv.

-Hva er det der? -Oxytocin. Det hjelper på humøret.

Det, og den alternative verdenen var essensiell-

-for å forme menneskene til et kollektiv slik at vi kunne få fotfeste.

Bortsett fra at overførselen av livskraften ble avbrutt.

-Fordi Big Jim ødela egget. -Fordi du ikke beskyttet det.

Alle som er i kokongene har en rolle å spille.

Vi må ferdigstille hva vi startet. Raskt.

Jeg kan ikke dit opp. Jeg er overrasket over at Julia ikke har lett etter meg.

Jeg vil vurdere byboerne og fastslå hvor mye arbeid som gjenstår.

Du tar deg av Julia. Hvis hun dukker opp, drep henne.

Hvordan går det?

-La oss få startet møtet. -Abby.

Vann? Det er rent.

-Fra brønnen min. -Det er fint å se dere alle.

Trygge. Tilbake her i Chester's Mill.

Tror du vi vil høre på deg, Jim? Du drev denne byen i avgrunnen.

Nei, Roger, det gjorde jeg ikke. Jeg risikerte alt-

for å sette dere fri fra de kokongene.

Fordi jeg elsker denne byen, og jeg vil gjøre alt for den.

Jeg får det opp og gå igjen. Men la meg begynne

Vi trenger svar. For deg, for dere alle sammen.

For sønnen min.

Personen som har de svarene er Melanie Cross.

Og jeg stopper ikke før vi finner den jenta.

Han starter en heksejakt på Melanie. De dreper henne før vi får noen svar.

Hun vet hva som foregår i byen og jeg vil finne ut av det.

Glem Melanie. Du er den største trusselen denne byen har sett.

-Barbie! -Jeg reddet alle!

-Barbie! -Nok!

Dale!

Hvem er du?

Besvar spørsmålet, hvem er du?

Jeg heter Christine Price og dette er vennen min, Eva.

Unnskyld, jeg trenger litt luft.

Dere kjenner alle sammen hverandre?

Det gjør vi.

Eva og jeg var i den alternative verdenen, så rart som det enn høres ut.

Høres ganske rart ut.

Alle kokongene var fra Chester's Mill.

-Men det var ikke dere. -Nei. vi var her på ferie.

Vi gikk på en vandretur i skogen, gikk litt vekk fra stien og...

Vi gikk inn i et synkehull, og kom ut av kokongene i går-

-sammen med alle andre. -Når var dere på denne vandreturen?

-Tre uker siden. -Det er litt av en historie.

Jeg er terapeut. Jeg hjalp denne byen igjennom et trauma-

-i kokongene. Virker som om folk kunne trenge-

-den slags hjelp nå også? Skal vi?

-Du blir her ute. -Ellers så?

Ellers forteller vi dem alt.

Rebecca... Andrea... Du skjøt Junior.

-Hvordan du kom etter meg. -Etter alt det jeg gjorde for deg.

Det endrer ikke de andre tingene. Chester's Mill er bedre uten deg.

Er den?

Kokonger, alternative verdener...

Virker som om alle er veldig skremte. Unntatt Christine Price.

I kokongene var vi hos familiene våre, nå er vi her igjen, på grunn av deg,-

-på grunn av Melanie. -Kommer du til å gjøre noe med det?

Jeg lover at jeg vil finne Melanie. Jeg vil skaffe oss de svarene vi trenger.

Hva gjør vi nå?

Jeg mistet også hjemmet mitt.

Hvis dere har et hus, åpne dørene deres.

La oss dele det vi har.

Forrige gang jeg stod foran dere ba jeg dere finne styrke i fellesskapet

Vi har alle noe å bidra med. Det må være noe dyreliv der ute.

Joe. Du kan bygge feller.

-Eller jeg kan hjelpe med å finne Melanie. -Nei, Christine har rett, vi må spise.

-Jeg tar meg av Melanie. -Er det ikke mat i Andreas hus?

I kjelleren. Noen kan ta bilen min.

-Jeg drar. -Jeg blir med deg.

Jeg setter opp et kontor her i bygningen. Hvis noen trenger støtte, kom og finn meg.

Sam. Det er overveldende mange folk her.

-Tror du kan starte en støttegruppe? -Hvorfor skulle jeg det?

Din AA erfaring fra fengselet. Du kan bruke den.

Folk i byen ser på meg som en drapsmann,-

-ikke en rådgiver. -Bare.. tenk på det.

Kunne du finne nevøen din? Jeg ser han ikke her.

-Hun kalte deg Dale. -Julia, jeg vil ikke snakke om det.

Kvinnen du hadde et forhold til er plutselig her, i egen høye person.

Selvfølgelig har jeg spørsmål, har ikke du?

Det har jeg. Omkring tin som virkelig skjedde.

Jeg var i en kokong, faren min er død, du var nesten drept, og Melanie har svarene.

Vi må finne henne så kan vi gjøre det?