The Black Cauldron

Legenden sier, at det i Prydains mystiske land -

- levde en konge så ond og brutal, at selv gudene fryktet ham.

Da ingen fengsel kunne holde på ham, ble han lagt levende i en digel av smeltet jern.

Der ble hans demoniske sjel fanget i form av en stor, sort gryte.

I utallige århundrer lå den sorte gryte skjult. Og ventet.

Imens lette onde menn etter den.

For den som hadde den, fikk makt til å reise en hær av udødelige krigere.

Og med dem, erobre verden.

DEN SORTE GRYTE

Noe er galt. Jeg kan føle det i skjelettet mitt.

Og alvene vet det også. De våger seg ikke ut engang.

Den Hornete Konge... Den sorthjertete djevel!

Hva venter han på?

Ja, katt, du skal nok få din morgenmat, men akkurat nå er det å tenke mer viktig.

Taran! Gryten koker over, Taran!

Åh! Dallben... Jeg sto akkurat og tenkte.

Hva nå, hvis krigen er forbi, og jeg slett ikke rekker å få kjæmpe?

Det er like bra! Krig er ikke lek. Folk kommer til skade.

- Men jeg er ikke redd... - Ja, der kan du se.

Venner Kongen tilbake, får du mer å bekymre deg for enn svidde fingre.

Nei, det er ikke til deg. Det er til Hen-Wen.

Hen-Wen... Det er alltid Hen-Wen!

Og en vakker dag, min venn, finner du ut av hvorfor.

Ikke flere dagdrømmer. Du har plikter, som skal gjøres.

Javel.

Han er så ivrig og så blind for de farer, som lurer.

Hov! Se, se katt. Du er heldig. Det er etterlatt en klatt til deg!

Dallben forstår ingenting.

Jeg er ikke en liten gutt lengre.

Jeg burde utføre heltedåder for Prydain -

- i stedet for å oppvarte en bortskjemt...

Unnskyld, Hen. Jeg mente det ikke.

Du må heller spise det. Dallben har laget det spesielt for deg.

Er det dette som er mitt liv? Å pusle om en gris?

Jeg er en kriger, ikke en grisevokter.

Dallben tror, at jeg vil være redd, men nei. Hvis jeg bare fikk en sjanse!

Så ville jeg bli en berømt kriger!

Se engang, Hen! Jeg kan klare det.

Ja, selv du ble redd.

Utfordrer du meg? Forsvinn, dere kujoner.

Der er du... Hans Majestet, Den Hornete Konge.

Så møttes vi endelig.

Selv Den Hornete Konge frykter den berømte Taran av Caer Dallben!

Prydains beste kriger...

...trekker sitt siste sukk.

- Dallben! - Det sverdet er neppe verdig en helt.

Jeg var... Det er bare, fordi vi... Hen-Wen ble skitten.

Javell... Enda en drøm, Taran?

Skal hele mitt liv gå med på å være en svinerøkters hjelper?

Hun er en spesiell gris, Taran.

Du må heller få henne i bad.

Nå, Hen...

Jeg er sikkert stadig en svinerøkters hjelper, når jeg er like gammel som Dallbens.

Det kan du godt like, hva'? Og nå til det, du liker aller best.

Hen! Jeg er ikke ferdig med å skrubbe... Hva er i veien?

Slapp av, Hen. La nå være. Hva er i veien?

Taran! Hva er det som skjer?

Jeg vet ikke. Der er noe galt med Hen-Wen.

Hva? Skynd deg! Ta henne med inn.

- Hva er det til? - Sett Hen-Wen ned.

Jeg bruker aldri hennes evner, hvis jeg ikke må, men nå må jeg.

- Evner? - Taran...

Det, du nå får se, må du aldri fortelle til noen.

Hen-Wen, jeg be'r deg, hjelp meg å få innsyn i kunnskap som er langt bak hvor jeg kan nå.

Tunge tanker tynger deg

Slipp dem ut og åpenbar disse tanker.

Den Hornete Konge!

Tjyss..hyss sj, sj!

Bland deg ikke.

Han søker.

Den Sorte Gryte! Nå, det er det.

- Den Sorte Gryte? - Det er et fryktelig våpen, Taran.

Den har ligget skjult i århundrer, men hvis Hornete Konge finner den -

- og frigjør dens kraft, vil ingenting kunne stanse ham!

- Det er Hen-Wen! - Han vet det.

Stopp! Det er nok.

Dere må dra nå. Bring Hen-Wen til den skjulte hytten i Den Forbudte Skog.

Bli der og la henne ikke komme ut før jeg henter dere.

Gjemme oss? Hvorfor det?

Bare jeg kjente til Hen-Wens evner -

- men nå har Den Hornete Konge oppdaget dem.

Vi må sørge for at han ikke kan bruke dem til å finne Den Sorte Gryte.

- Jeg er ikke redd for ham. - Da er du en tåpelig guttunge.

Uprøvd mot kan ikke måle seg med hans ondskap. Glem nå ikke det.

Godt. Nå må du av sted, min venn. Og pass godt på deg selv.

Farvel, Dallben.

Jeg svikter deg ikke.

Så mye, så snart...

...som hviler på hans unge skuldre.

Ja...

Ja, mine soldater.

Snart vil Den Sorte Gryte bli min!

Dens onde krefter vil løpe i mine årer...

...og jeg skal gjøre at dere...

...gjenoppstår.

Ja... Åh, ja! Og da vil dere tilbe meg!

Meg...

Åh, mine soldater.

Så skal jeg da endelig ferdes som en gud...

...blant dødelige menn.

Hen-Wen. Jeg ante ikke, at du kunne fremmane syner og den slags.

Jeg trodde, du var en helt alminnelig gris.

Jeg visste ikke, at du var så... spesiell.

Dallben blir glad for at han overlot det her til meg. Bare vent og se.

Nei, ikke noe å gå runt å lure på.

Og bare rolig. Hold deg til meg, så er det ingen, som gjør deg noe.

Ikke så lenge jeg er her.

Den Hornete Konge får ikke lov til å røre deg. Jeg beskytter deg.

Taran av Caer Dallben...

...den største kriger i hele Prydain. En sann helt!

Takk. Takk. Mange takk.

Men hadde det ikke vært for min gris Hen-Wen her...

Hen-Wen? Hvor er du?

Hen-Wen?

Åh, nei!

Hen?

Hen-Wen!

Er det deg, Hen?

Se, hva jeg har!

Kom nå ut. Her er et deilig, saftig...

Edle prins! Gi stakkars, sultne Gurgi namnam og numnum.

Fint eple.

God prins, godt eple! Oh boy, for et saftig eple.

Hei du! Det gjør du ikke nei! Jeg ga deg ikke det eplet. Du tok det.

Bli her, din lille, lodne tyv! Kom tilbake med mitt eple.

Gi meg det så, ellers vanker der. Jeg mener det!

Jeg advarer deg.

Gi meg det.

Kom så med eplet. Hvor er det?

Gurgi vet ikke, hvor ep...

Gi meg det tilbake. Jeg advarte deg.

Kom så.

Kom an, gi meg nå eplet!

Ditt elendige, grådige beist!

Du skulle skamme deg!

Stakkars, usle Gurgi fortjener vill smekken på sin stakkars, sarte knoll.

Aldri får han noe namnam og numnum.

- Tilgi stakkars Gurgi! - Stopp nå med den griningen.

Jeg gjør deg jo ikke noe. Men si meg, har du sett min gris?

Øfgris?

Rund, tykk øfgris?

- Stor tryne? - Ja...

- Krøll på halen? - Nemlig, det er Hen-Wen!

Nei, Gurgi har ikke sett øfgris.

Så glem det. Jeg vet ikke engang, hvilken vei Hen-Wen gikk.

Herre, herre! Nå Gurgi godt huske, ja, ja!

Kvikke, våkne Gurgi så øfgrisen løpe...

Ja! Løp gjennom skogen. Jeg så den, jeg så den.

Kom! Gurgi finner den lille øfgris. Så blir vi venner for alltid!

Namnam og numnum må være herinne et sted.

Det er Hen-Wen! Hun er i fare.

Farvel.

Hen-Wen!

Hen!

Hen-Wen, pass på!

Pass på!

Kom an fort, Hen!

Nei! Nei!

Nei! Nei!

Nei!

Nei!

Nei! Kom tilbake!

Nei, kom tilbake!

Hen-Wen... Jeg må få henne ut derifra.

Nei, gode herre. Ikke gå inn der. Glem din øfgris.

- Hva gjør du her? - Gurgi komme til å at være din venn.

Venn? Du er ikke en venn! Du stakk bare av, da jeg...

Glem det.

Jeg lovte Dallben å passe på Hen. Jeg er nødt til å dra.

- Kommer du med? - Meg? Gå inn der?

Nej... Det er et fryktelig sted.

Jeg tenkte det nok. Du er ikke en venn. Du er bare en elendig kujon.

Her! Det var dette du kom for.

Hvis gode herre går inn i ond borg, ser Gurgi aldri sin venn igjen.

Nei, aldri...

Holde kjeft, ditt flatpannede kre! Du gjør alltid mye av ingenting.

Okay, vi kan like godt gå runden.

Stille! Jeg lå og sov.

Hva med et lite kyss, prinsesse? Du er en nydelig en.

Hold fingrene vekk, din lille lusker!

Hvor skal du hen, Luske?

Kyss meg, skatt, så jeg kan dø med et smil på leppene.

Velkommen, Deres Majestet!

Vi er ved å feire vår suksess. Jeg mener Deres suksess!

Vi har ikke begått noen feil denne gang...

Bring inn fangen!

Åh, nei!

Se her min herre. Dette er grisen som kan fremkalle syner.

Kom her gris og vis Hans Majestet, hvor Den Sorte Gryte kan bli funnet!

Kom her og vis ham det!

Et lite stabeist, ikke sant?

Ja, herre... Du har fullstendig rett. Jeg skal nok sørge for det.

Den Sorte Gryte! Hvor er den? Spytt ut ditt svin!

Jeg advarer deg. Kongen har en kort lunte!

Nei! Stopp!

Nei...!

Tilbake, eller jeg...

Slipp ham!

Hen-Wen!

Hen-Wen, så, så...