Wolves

- Så dere det? - Niggeren dunka!

Slutt å lire av deg sånt piss, sa jeg!

Som minoritet får jeg si hva jeg vil.

Du er ikke svart, så du får ikke si sånt. Mottatt, nigger?

- Vi burde samle et lag og spille. - Ja, om du vil bli knust.

En av dem spilte for Nets. Det var sikkert ham.

- Ikke rart den niggeren er helt rå. - Nå er det trening.

Hva sa jeg om å si sånt?

Saint, vet du om treneren fra Cornell kommer?

Jeg tror det.

Du, Ant! Bøff det trikset, så kan du brife med det!

Hvordan kan du spise det der før trening?

- Fordi niggeren ikke får spille. - Hold kjeft!

"Hold kjeft!"

Jeg skal faen meg kverke deg!

- Ikke gjem deg bak meg. - Jeg skal drepe deg!

Du vil ikke komme sist, Hakim! Gi alt!

Ta i, nå!

Hvitt og rødt. Fem minutter på klokka.

Vi trener på angrep. Rene, elegante pasninger.

Ellers blir det løping til dere spyr. Søppelbøtta står i hjørnet.

- Jiménez klarte 42 i forrige uke. - Og så? Saint har gjort det før.

- Men laget fikk bare 50 til sammen. - Da ble det ikke mange assist.

Dunn, du er rød. Du skal markere Anthony.

Ian, stå der borte.

- Kom igjen, din jævel. - Litt intensitet, nå. Kom igjen!

Led dem, Hakim.

Kjør på, gutter.

Sånn, ja.

- Beklager. - Ikke slit deg ut, nå.

Forsvar dere.

- Hva gjør jeg, trener? - Golden State.

Jeg skal ta deg.

Dunn, Saint knuser deg!

- Forsvar! - Du er ferdig.

Bra jobba, Billy!

- Mann deg opp, Saint! - Jeg kan holde på hele dagen.

- Kylling! - Han må lære seg å tåle en smell.

Du får ikke se mer av ballen. Jeg henger på deg som lim.

Som hvit ris. Som meg på dama di.

Skytter, du må skyte!

Han må skyte.

Du sentrer fordi du er redd. Jeg tar musa i huset!

Musa i huset!

Ned på gulvet!

For helvete, Billy!

- Beklager at jeg er sen, far. - Får du tatt det opp?

- Ja, på mobilen. - Lyden var råtten sist.

Jeg kobler den til mikken. Det blir bra.

Hei, folkens. I kveld fortsetter vår serie om skjønnlitterær skriving.

Kveldens tema er:

"Å blåse liv i en karakter: Forfatteren som jordmor."

Ønsk professor Lee Keller velkommen!

Takk for deres tålmodighet.

Hva er det som definerer en karakter i en bok?

Er det personens handlinger...

...eller...

...deres indre følelser?

Forhåpentligvis begge deler.

- Var det mange folk der? - Reklamebudsjettet deres er labert.

- Så det var ikke så mange der. - Men folk var ganske engasjerte.

Kjøp en iPad, far. Du kan vise bilder fra den, og ta opp selv.

- God idé. - Den ville antagelig kommet tidsnok.

- Eller hva? - Ja, trolig.

- Kom noen fra klassen din? - Er dette et intervju?

Det kom ikke noen fra klassen min.

Kanskje om jeg hadde forelest om hvordan man tvitrer og instagrammer samtidig.

- Det vil jeg gjerne lære. - Lekende lett. La meg forklare.

- Jeg får visst den forfremmelsen. - Er det sant?

Jeg må nok jobbe helger da, men lønnen er bra.

- Du sjarmerte dem i senk. - Tja...

Jeg kan ikke klandre dem.

Vil du si hva som skjedde?

Albue.

- Billy? - Ja.

Mor, jeg spiser.

Han er aggressiv, men det trengs på laget.

Har du et brennende ønske om å se alle sider av alt, eller?

Ja. Hett, hett...

Opp med deg. Jeg skal vise hvordan man unngår albuene.

- Lee, vi spiser. - Det tar ti sekunder. Greit.

- Jeg er deg, og du er Bill. Er du med? - Jeg er med.

Jeg er skytteren. Jeg er best, gutt. Du kan ikke stoppe meg!

Jeg skal knuse deg.

Unna, unna!

Sånn ja, din guttevalp!

Jeg har ballen. Hvor vil du stå?

Akkurat her.

Hva skal Anthony gjøre? Skal du skyte, eller?

- Ikke med forsvareren foran meg. - Feil, det skal du.

- Sånn! - Lee!

Herregud!

- Det var ikke min foul. - Det går bra.

Ingen vil noensinne punktmarkere deg igjen. Det lover jeg.

Jeg henter litt is.

Hvorfor henter du is? Han sa at det gikk bra.

- Ikke sant? - Det går bra. Det trengs ikke.

Ta denne, da.

- Hvordan går det med romanen, far? - Jeg har gjort et gjennombrudd.

Jeg skal omskrive hele begynnelsen og gi hver karakter et eget kapittel

fra før de møtes.

Høres bra ut. Betyr det at det blir mer jobb?

Bare at jeg må fjerne masse overflødig dritt.

Men er man arbeidssky, så er man ingen forfatter.

- Billy moste deg skikkelig! - Nei, det går bra.

Nei, uten deg har vi ingenting. Han må bort.

- Jeg skal banke den niggeren. - Hva sa jeg om det der?

Jeg skal banke ham, mener jeg.

Du må sørge for at jeg får spille på fredag.

Tante Janice kommer med døtrene sine, og de er dritdeilige.

- De må se meg spille. - Ekkelt! De er kusinene dine!

- Det er de ikke. - Jo, de er kusinene dine!

- Tantebarna dine er kusiner. Kvalmt! - Idiot! Hvordan kom du inn på skolen?

- Hold kjeft! - Det er standardreplikken hans.

Anthony, får jeg prate med deg?

Hei, Anthony.

Jeg må gå.

- "Anthony, kom inn på mitt kontor." - Hva har skjedd?

- Hva tror du om sluttspillet? - Bra.

Jeg er spent.

- Hvordan ligger det an med college? - Forhåpentligvis Cornell.

Det hadde vært drømmen.

Ja.

Jeg vil nødig blande inn elever,

men vi har ikke mottatt skolepengene dine for terminen.

Jeg burde ikke spørre deg, men jeg får ikke tak i foreldrene dine.

De er sikkert bare opptatt.

Jeg er lei for det. Jeg lover å si fra til dem.

Vi er så stolte av deg, Anthony.

Så det er sant.

Det er her du gjemmer deg.

Noen tiendeklassinger som forguder deg sa det.

Ja, det er vel her jeg gjemmer meg.

De kommer ned hit og later som de er deg.

- Ganske kleint. - Like kleint som å ta gym sisteåret?

Unnskyld.

Unnskyld...

- Hva ville Wilson? - Han ville bare høre hvordan det går.

Alle elsker Anthony.

Hvordan fikk du det der?

Jeg forstår meg ikke på deg.

Jeg er lei for det.

For hva da?

For at jeg er en elendig kjæreste.

Du er det.

- Jeg sa akkurat det. - Men jeg ville også si det.

Til høyre her.

Jeg ringer deg senere.

Særlig.

Historien din har sine gode sider.

Visse beskrivende passasjer er gode, og de er ikke enkle å få til,

men perspektivet er ufokusert.

Det er greit å skifte perspektiv hvis man gjør det med hensikt.

Men det er ikke greit å skifte perspektiv bare for å få frem et poeng.

Hvordan kan du vite at jeg ikke gjorde det med hensikt?

Man får jo håpe det, med tanke på hva jeg leste.

Så din tolkning veier tyngre enn min hensikt? Det er ikke rettferdig.

Ikke det?

På et visst punkt mister hensikt sin betydning.

Det viktige er hva man faktisk gjør.

UTFØRELSE

Jeg ville ikke stresse mor. Hun jobber døgnet rundt.

Det gjorde du rett i. Hun ville bare flippet ut.

- Hvordan våger de å si det til deg? - De fikk ikke tak i dere, sa de.

Det er vel bare en misforståelse.

Jeg ordner det. Jeg skal minne dem om at du er skolens stjerne.

- Leo! - Micky.

En vodka med is og en cola med så mange cocktailbær

som du kan stappe ned i denne brandens glass.

- Far truer med å ta meg med på kamp. - Hellet ditt kan han vel spare seg for.

- Men ditt, derimot? - Ja visst.

Yndlingsskytteren min!

- Står til, onkel Charlie? - Jo da, og med deg?

Brukte du trikset jeg viste deg når de prøver å presse deg ut?

Minst to returer per kamp. Den idioten avskar deg hver bidige gang.

Grip fatt her, og vend ham rundt.

- Du vet at det er foul. - Ikke om alle følger med på ballen.

Grip kneet, så mister han all kraft. Det funket i min tid.

Og da gikk du vel barføtt i snøen til skolen?

Det var faren din, det. Da jeg ble født, var sko oppfunnet.

Du, Micky!

Jeg må be om et kredittkort, Leo. Alle må betale regningen.

- Fleiper du? - Jeg har et kort.

Legg vekk det der, Charlie.

- Så jeg må betale? - Regningen din er høy.

Ok, kvitt eller dobbelt.

Du, Bobby!

Knicks kommer ut av timeouten, og Mellow setter en trepoenger.

Hva sier du?

Kjør på.

- En tusenlapp. - Ja, jeg vet det. Det er da småtteri.

- Sikker, far? - Det der gjør de støtt.

Det blir Celtics neste søndag, men nå er det kveldens kamp som gjelder.

Knicks ligger tynt an nå.

Pelicans har råd til enda en foul, og Knicks har to timeouter igjen.

Gi Melo ballen.

Knicks har ingen storspillere nå. Melo er blitt tatt ut.

Skyt nå.

Anthony skyter.

- Jeg er en fri mann. - Heldiggrisen Lee.