The Eye

Bruja!

Bruja! Bruja!

Tilgi meg ...

Takk. Jeg så den ikke. - Ikke jeg heller.

Folk sier de ikke tror noe før de får se det.

Det gjelder ikke helt for meg.

Jeg mistet synet da jeg var fem år.

Minnene om det jeg har sett er blitt så fjerne -

- at jeg knapt tror jeg ville gjenkjent meg selv.

Nå serjeg med de andre sansene.

Jeg kan lukte regnet før det kommer, men ikke se det falle.

Jeg kan føle solen i ansiktet, men ikke se den stå opp, gå ned.

Jeg vil så gjerne se verden. Se solen, regnet og musikken.

Musikk må være utrolig vakker å se.

Takk skal dere ha.

Den er god.

Gratulerer med dagen.

God kveld, miss Wells. - Hei, Miguel. Takk.

Liljer. - De er helt friske.

Jeg foretrekker roser. Du er den første som la merke til dem.

Er du nervøs for i morgen? - Nei.

Jeg har aldri vært så redd hele mitt liv.

Kvelden før mor skulle opereres -

drakk hun to glass sherry.

Hun var stø som fjell dagen etter. - Takk.

Ha det.

Det er dr. Haskins sekretær. De har en operasjon i morgen.

Sørg for å være på sykehuset fire timer før.

Hei, vennen, det er søsteren din. Flyet lander kl. 05.

Jeg får noen til å kjøre meg rett til sykehuset.

Jeg elsker deg, Sydney. Gleder meg til å se deg.

Klokken er 00.10.

Hallo?

Martha hører deg. Hun har vakt fra 12 til 18, -

og hun tar godteriet mitt hvis jeg står opp av sengen.

Alicia. Jeg gir deg hånden.

Jeg heter Sydney. - Ja, Sydney Wells.

Jeg leste det på tavlen. Du har fått en hornhinnetransplantasjon.

Hvor gammel er du? - Ni og et halvt.

Jeg har en slags golfball inni hodet.

Den gjør meg virkelig svimmel, så nå vil legene ta den ut.

Når kan du se? - Snart, trorjeg.

Fint. Da kommerjeg igjen. Så kan du se meg.

Det var hyggelig å møte deg. - Ha det.

Jeg begynner å miste følelsen i fingrene.

Jeg også.

Får jeg lov?

Jaha.

Javel, Sydney, nå tarjeg av bandasjen.

Er du klar? - Ja.

Det var en.

Og den andre.

Nå hjelper jeg deg å åpne øynene. Veldig langsomt.

Veldig langsomt.

Kom igjen.

Fortell hva du ser.

Jeg kan ikke ...

Nå holderjeg frem hånden, -

og så forteller du meg hvor mange fingre jeg viser.

Er det fingre? - Ja, det er det.

Da prøver vi.

Alle sammen? - Ja. Veldig bra.

Sydney ...

Nå skal du prøve å rekke ut hånden -

og ta min.

Det gjør ikke noe. Ikke alle klarer det med en gang.

Det svir litt. - Er det normalt?

Ja, helt normalt.

Veldig bra. - Takk.

Serjeg ut som du hadde trodd?

Jeg vet ikke. Du er veldig utydelig.

Gid mor og far kunne vært her.

Jeg trorjeg har ønsket dette enda mer enn du har.

Helen, du var bare 12.

Jeg har ventet på dette i 15 år. Jeg troddejeg skulle føle en ...

En slags ... - Det var ikke din skyld.

Det var ikke din skyld.

Unnskyld.

Du trenger bare litt tid. Vent og se.

Ha det. Jeg er glad i deg. - Og jeg i deg.

Sydney?

Kan du se meg?

Ikke vær lei deg hvis du ikke kan.

Hva er det du har på hodet? - En bandana jeg fikk av bestefar.

I morgen kan vi gå tur sammen. Så kan jeg vise deg sykehushagen.

Alicia!

Det er monsteret. Jeg må gå.

Vær så snill ...

Jeg vil ikke dra.

Mrs. Hillman?

Mrs. Hillman.

Hvor skal du hen med henne?

Mrs. Hillman?

Hvor skal du hen med henne?

Jeg fryser ...

Fryser ...

Hvor er mrs. Hillman?

Jeg beklager. Hun sov stille inn i natt.

Alt er som det skal være.

Øynene dine leges fint.

Har du mindre tårer i øynene? - Ja, det trorjeg.

Hvem kom øynene fra? Donoren min.

Det kan jeg ikke fortelle. Det er øynene dine, likegyldig hvor de kommer fra.

Gjør det vondt? - Ja, litt.

Når vil synet bli klarere?

Det varierer fra pasient til pasient. Noen dager eller uker.

Synet er det minste. Du har vært blind så lenge -

atjeg vil henvise deg til en spesialist som kan hjelpe deg.

Jeg klarer det selv.

Går det? - Ja.

Kos deg på fridagen i morgen. - Takk, Sydney.

Er du klar til å vise meg rundt?

Skal du dra? - Ja, de har fått nok av meg nå.

Det er min søster, Helen. Helen, det er Alicia.

Kan vi få et bilde sammen? - Jeg skal ta det.

Jeg vet du er redd, Sydney.

Ikke vær det. Verden er virkelig vakker.

Okay, smil.

Jeg har med håndbagasje. Jeg kan bare sove på sofaen.

Jeg kan lage mat og gjøre rent, og vi kan vi gå på kunstutstillinger.

Er det for voldsomt? Skal jeg kjøre inn til siden?

Nei da. Du kan godt komme og se til meg hver dag, men ...

Jeg bare ... Jeg trenger å klare meg selv.

Jeg har kjøpt et par nye lamper til deg.

Her, la meg.

Hurra!

Det er for tidlig. Unnskyld. - Det gjør ikke noe.

Kjennerjeg noen av dere?

Velkommen hjem. - Hei, Jim.

Hvordan går det? - Så fint å se deg.

Sydney, det er Bret. Velkommen hjem.

Hei, Syd. Det er Alex, som bor ovenpå.

Hyggelig å se deg.

Det er din kusine, Sarah.

Så lenge siden det er. - Jeg er så glad.

Kjenner du igjen stemmen min? - Hei, Cynthia.

Hvordan visste du det var meg? - Det er vanskelig å unngå.

Hei. - Hei, Richard.

Sånn ser altså "skallet" ut.

Hei, Sydney.

Miguel? - Du ser godt ut.

Går det? Trenger du et glass vann?

Jeg går ut på kjøkkenet. Bli her hos gjestene.

Klokken er 01.06.

Hei. Beklager at jeg er sen.

Det er Henry.

Jeg heter Paul. - Sydney.

Sitt ned.

Du skadet hornhinnene da du var fem.

Ja. Min søster og jeg lekte med kinaputter.

De prøvde transplantasjon, men øynene mine avviste dem.

Stamcelleforskning har gjort mye. Var det derfor du prøvde igjen?

Nei, det var søsteren min som fulgte med på alt det der.

Her er dr. Haskins' observasjoner.

Du feiler ikke noe rent fysisk. Men du vil få litt av et sjokk.

Før orienterte du deg ved å smake, røre og føle, -

men nå blir du bombardert med inntrykk du ikke ante eksisterte.

Du er forvirret på et helt nytt plan.

Hvor skal jeg se hen?

Er den lyse tingen viktig? Kommer den mørke nærmere? Er den farlig?

Med åpne øyne blir du distrahert. Du kan ikke konsentrere deg.

Jeg snakker til deg, men du ser på kvinnen der.

Du lurer på om hun skal spise den der. Det er en ananas.

Jeg liker ananas. - Unnskyld.

Fordi du kan se forventer folk at du kan en lang rekke ting.

Lese skilt, forstå kroppsspråk, gester og ansiktsutrykk.

Øynene dine vil bestemme, men du kan ikke stole på dem ennå.

Jeg vil hjelpe deg å se verden som den egentlig er.

Noe av det vil være nydelig. Mye vil være vanskelig.

Det må du være forberedt på, og det skal jeg hjelpe deg med.

Vi gjør dette i fellesskap.

Du gjorde meg helt forskrekket.

Har du sett karakterboka mi?

Karakterboka di?

Bor du her? - Far blir rasende.

Har du sett karakterboka mi?

Unnskyld.

Vi tar en pause.

Unnskyld. Jeg vet ikke hva som går av meg.

Slapp av. Du presser deg for mye.

Da jeg i sin tid dro til London for å dirigere var jeg livredd.

I Praha varjeg et stort navn. I London -

varjeg en av hundre.

Men det gikk jo flott i London.

Jeg trodde aldri jeg skulle være klar.

Men da tiden var inne, så gled alt i bakgrunnen.

Da var det bare meg ...

Det var ikke noe å engste seg for.

Blir du klar, Sydney? Vi regner med deg alle sammen.

Jeg skal bli klar. - Det tror jeg også.

Nr. 42. - 42? Det er vår.

Jeg skal hente det.

Er den med laks? - Den er med skinke.

Jeg bestilte en med laks. Kan du få det til?

Tror du virkelig jeg bare lar deg slippe?

Tror du ikke jeg har tenkt å gjøre noe?

Jeg gjør det. - Hva for noe?

Jeg sa jo jeg kom til å gjøre det.

Du går ingen steder.

Hva skjedde?