New Life

Noen opplevelser er som åpenbaringer på vår reise gjennom denne verden.

De sjeldne, klare øyeblikkene når alt virker riktig.

Og alt er mulig.

Enkelte dager er vi ikke så opptatt av hva fremtiden bringer.

Men vi vet at det venter.

Noen ganger stemmer ikke ting. De gir ikke mening.

Vi venter på et svar, og det virker som om det aldri kommer.

Men det er alle disse stundene, gode og dårlige, livet består av.

Og det viktigste her i livet...

...er å leve.

-Hvor skal jeg sette denne esken? -På kjøkkenet, takk.

-Hold deg i hagen, Benjamin! -Ja, mamma!

-Vil du ha denne på soverommet, skatt? -Ja.

-Du snakker rart. Hva heter du? -Ben.

Vi flyttet hit fra England.

-Snakker alle rart der? -Jeg synes ikke det.

-Ava! Middag! -Ja, ma'am!

Det var slik det startet... for Ava og meg.

Det øyeblikket forandret livet mitt.

Ben! Du kan ikke gjemme deg, jeg er god til...

-Ah! -Du er skikkelig teit.

-En dag seiler jeg denne på ordentlig. -Da blir jeg med.

Bare om du kommer først til huset. Du klarer ikke å ta meg igjen!

Etter hvert som vi ble større, gikk årene med lek over i...

...noe mer, noe ekte.

Noe... Wow.

Flytt deg, Charlie. Kom hit. Er dere klare?

Dans med meg.

-Michael sørger for at dere får sparken. -Han får aldri jobb.

I hvert fall ikke hos noen han ikke er i slekt med.

-Jeg savner deg. -Jeg savner deg, men vi ses neste uke.

Ok, jeg er trøtt. Jeg elsker deg.

-Jeg elsker deg også. -Natta, baby.

Vær så god.

-Hei. Hva vil dere ha? -En latte med hasselnøttsmak, takk.

-Un café au lait, s'il vous plaît. -Greit.

-Takk. Du gjør det mot dem med vilje. -Jeg vet ikke hva du snakker om.

-Jeg finner et bord til oss. -Ikke rot deg opp i noe.

Takk.

En stor kakao med ekstra krem, marshmallows og vaniljesmak.

-Hei, du. -Hei, Ava.

-Er du glad i søtt? -Ja, det er som julaften i en kopp.

-Hvordan gikk det på prøven? -Ganske bra.

-96, tror jeg. -96? Jøss.

-Og du? -Det gikk greit.

-Jeg har gått opp seks poeng. -Bra, det går fremover.

-Da ser jeg deg på kollokvium? -Ja.

-Jeg må stikke, men ses vi senere? -Ok, ses senere.

Takk.

-Hvem er det? -Hvem?

-Hvem? Adonisen du snakket med. -David er i kollokviegruppa mi.

-Er det plass til en til i gruppa? -Nei, du tar ikke det faget.

-Jeg ser noe jeg vil se nærmere på. -Helt sikkert. Du, altså.

Jeg jobbet i limousine-utleien og var praktikant i fars arkitektfirma.

Det var travelt.

Ok.

Kjør fort, vi har det travelt.

Takk det samme.

Flott, tusen takk.

Se, Ben. Jeg fikk 25 cent.

-Til Washington. -Det er 65 mil unna.

Vi betaler godt.

-Hva er det? Hva driver hun med? -Kompis...

-Gråter hun? -Jeg tror at hun gråter. Å nei.

-Dette må du ta deg av. -Jeg vil ikke. Jeg kan ikke.

Han er ikke... Dette er ikke...

Hun våget å si at det var min skyld!

-At det er... At det er min... -Jeg vet.

Ava.

Hei, beklager at jeg er forsinket.

-Hvor er alle de andre? -Det er visst bare oss.

Ok. Vel, hva synes du om det han gikk gjennom i timen?

Jeg vet ikke helt hva han sa, men jeg tegnet en ape med flosshatt.

Ok, vi har tydeligvis mye å gå gjennom.

Jeg bare tuller. Se her, jeg fulgte rådet ditt og tok notater.

-Det ser ganske bra ut. -Synes du? Rødt er ikke min farge.

Men denne er akkurat blass nok.

Å, beklager. Jeg snakket om notatene.

Jeg vet det.

-Ålreit, da... -Kapittel sju.

-Hvilken side er du på egentlig? -Ok, se på min.

Her i Petruchios tale... Klassisk narsissist.

...litt stiv når han rører seg. Det er ikke en sykdom, det er en tupé.

-Det er ikke så verst. -Nei, det er topp.

-Du bør bli lærer. -Det er det jeg har lyst til å bli.

Ikke skulk i morgen bare fordi du var på fest på biblioteket.

Gamle bøker og skitne gulvtepper slår meg ut dagen derpå.

Vel, ta to Aspirin og ring meg i morgen.

Ja?

-Takk for at du fulgte meg hjem. -Ingen årsak.

-Ok. Vi ses. -Vi ses.

-Hei. -Hei. Jeg trodde ikke du ville svare.

-Jeg skulle legge igjen beskjed. -Jeg er våken.

-Gode nyheter: Jeg får fri i helgen. -Blir det noe av denne gang?

-Skal vi dra? Har ikke du et prosjekt? -Jo, men du har sløvet.

Noen kaller det å sløve, andre sier delegere.

-Det er to sider av samme sak. -Bare stikk, jeg låser.

-Hva er det med deg? -Hva?

Du har vært i dårlig humør i en måned. Jeg er lei av det.

-Jeg er ikke i dårlig humør. -Ok, ikke i det hele tatt.

Beklager. Ava er sur igjen, for jeg har ikke vært der på ukevis.

Og jeg må jobbe og gå på skolen.

-Hvorfor holder du ut? -Jeg elsker henne.

Ja, men det virker slitsomt til å være ekte kjærlighet.

-Du forstår det ikke. -Det stemmer, jeg forstår det ikke.

-Men jeg tenkte på den franske jenta. -Dra hjem, Mikey. Det er to timer unna.

To timer er ingenting. Du sier alltid at Ava vil at du skal dra dit.

-Du er latterlig. -Denne hunden kan ule hele natta.

Jeg mener... Jeg kan holde på hele natta, baby!

-Beklager at jeg er sen. Du ser flott ut. -Takk.

Kjør, jeg er sulten.

-Hvordan går det med praksisplassen? -Bra.

Travelt, men en av sjefsarkitektene brukte en av tegningene mine.

-Det var kult. -Så bra.

Og sjåførjobben?

-Michael går meg på nervene. -Noen ting endrer seg aldri.

Monique var på kunstutstilling på et galleri i sentrum.

Fotografen er visst fantastisk, og han er der i morgen kveld.

-Hun skaffet billetter til oss, så... -Det høres topp ut.

Men... Tenk at jeg glemte å si det.

-Hva da? -Jeg må jobbe hos De Luca i morgen kveld.

Tuller du? Vi skulle ha helgen sammen.

Ja, men dette skjedde i siste liten.

En av gutta kunne ikke, og noen måtte ta over.

Greit, du hadde jo ikke avtalt noe med noen som betydde noe.

-Ikke vær sånn. -Hvordan da? Skal du diktere meg?

Bare si hva som passer best for deg, for nå følger jo alle din timeplan.

-Ro deg ned, folk stirrer. -Det bryr jeg meg ikke om.

-Jeg tar and. -Er du sikker på at du har tid?

Du har det jo så travelt. Jeg tar langstekt kylling.

-Takk for en kjempefin kveld. -Ja, verdt å kjøre to timer for.

Hvorfor komme når du ikke har hele helgen?

Jeg skulle treffe kjæresten som elsker meg, men hun er ikke her.

Jo, hun er her. Hun sitter og venter hele tiden.

Ikke skyld på meg. Du kommer aldri til meg, jeg må kjøre hit.

Når jeg ringer, er du ofte ute med venner.

Ikke spill offer.

-Hvor skal du? -Dette funker ikke!

-Hva mener du? -Du bryr deg ikke om oss lenger.

-Jeg er ikke viktig for deg. -Bryr jeg meg ikke?

Jeg må tilpasse alt for å komme hit.

Jeg kan ikke komme når som helst. Jeg har forpliktelser, vi er ikke unger.

Å, beklager. Jeg forventer at du skal komme til meg.

Kanskje det er fordi du alltid sier at du skal komme.

Så tullete å tro på deg!

Vil du snakke om forpliktelser? Forhold krever en innsats.

Hvis vi er ment for hverandre, burde jeg slippe å stå på sånn.

Beklager at du er sliten. Skal vi ta en pause fra alt slitet?

Kanskje det.

Greit. God natt.

Jeg vet ikke. Jeg føler at han fokuserer på andre ting.

Dere må enten snakke om det, eller så fokuserer du på andre ting også.

Er det rådet ditt? Monique Marceau, samlivsekspert.

-Ja, jeg sender regning. -Nei! Du er altfor dyr.

-Ja, franske råd er veldig dyre. -Jeg har ikke råd.

-Ikke mer av dette. -Ok.

-Jeg vil ikke ringe henne. -Nei, ikke ring.

-Du er single, nyt det. -Ja, jeg har ikke vært single på... Aldri.

-Dine beste år! Vi er frie, ville menn. -Ja. Hun får ringe meg.

Hva? Skal du ringe henne?

-Du ringer ikke. -Hun får ringe meg.

-Det er likevel... -Hva?

Det virker dumt å gi slipp på alt.

Hva? Som du sa, er vi ment for hverandre, burde det ikke være vrient.

-Hvem sa det? -Du.

Ok, det var din første feil.

Ikke hør på meg, jeg har sjelden rett. Jeg har aldri vært forelsket. Hva vet jeg?

Saken er... Det betyr ikke noe om det er vanskelig eller ikke.

Det står på om det er verdt det. Spør deg selv: Er det verdt det?

-Du skylder meg en. -Jeg trodde at du spanderte.

-Jeg handlet bare, du skulle spandere. -Godt forsøk.

-Jeg så bandet for to år siden. -Jeg prøvde å få billetter.

-De ble utsolgt med en gang. -Jeg sto i kø tre dager uten å dusje.

Det var verdt det. Kevin kom ut på scenen.

-Han hadde trang rockegud-buksedress. -Å, gosj.

Han la hendene på keyboardet: "Ålreit, er dere klare til å rocke?"

Jeg høres ikke like kul ut.

-Du må bare elske britene. -Ja, det må du.

Beklager, jeg må gå.

-Er alt i orden? -Ja, jeg må bare gå.

Hun er søt.

Jeg vil ikke ha en pause. Du hadde rett. Unnskyld.

Du er viktigst for meg.

Jeg vil at dette skal fungere, uansett hva som må til.

Jeg elsker deg.

Kan vi treffe den franske jenta nå? Jeg holder på å dø her.

Jeg holdt på å miste henne. Jeg skulle ikke la det skje igjen.

Den våren ble Ava uteksaminert og fikk jobb som lærer hjemme.

Jeg fikk fulltidsjobb i pappas arkitektfirma.

Ting var nesten perfekt.

JEG ELSKER DEG...

Takk.

DET ER MANGE GRUNNER. HER ER NOEN FÅ.

Hva?

SMILET DITT... DE VAKRE ØYNENE DINE...

DU KAN VÆRE SJEFETE

Sjefete?

DIN LIDENSKAP DIN STYRKE

HVORDAN DET FØLES Å HOLDE RUNDT DEG

PÅ GRUNN AV ALT DETTE OG SÅ MYE MER