The Class (Entre les murs) (Entre les murs)

KLASSEN

- Hei. - Hei, François.

Hyggelig.

- Du er på post? - Som vanlig.

Hei.

- Hvor skal denne pulten? - Helt bakerst.

God dag. Jeg heter Hervé og har vært gymlærer her i tre år.

Velkommen, alle nye.

Elevene er litt krevende, men veldig søte.

Jeg heter Olivier.

Jeg underviser i naturfag og har vært her i fire år...

Jeg heter Patrick og underviser i gangetabellen og av og til i matte.

Jeg har vært noen år på denne ungdomsskolen.

Anne. Jeg jobbet før i Bron, utenfor Lyon, og er engelsklærer.

- Hvor er dere andre...? - Isabelle.

- Hyggelig. - Christiane.

Frédéric, historie og geografi.

Jeg var før i Aulnay-sous-Bois og er glad for å jobbe inne i Paris nå.

Jeg heter Julie og er rådgiver. Jeg håper alle får et fint skoleår.

Jeg heter Aline og er kokk her. Jeg ønsker alle velkommen.

Takk, Aline.

God dag. Jeg heter Gilles og har undervist i matte i... en del år nå.

Jeg går av etter dette året.

Og jeg ønsker alle de nye lykke til.

Jeg heter François og underviser i fransk, på fjerde året.

Velkommen.

Vi samles kl. 12 i kantina for en liten velkomstdrink.

- Du har fått onsdagen. - Hvis du har 10C, kan vi bytte.

Grei. Grei. Ikke grei i det hele tatt.

Grei. Ikke grei. Han må du se opp for.

Grei. Ikke grei. Ikke i det hele tatt.

Arthur, av med kapsen.

God dag.

Så-så-så!

Fall til ro!

Vær så snill og ta ned hetta.

Dere to der bak: Det er plass her foran.

Tenk over dette:

Vi skal stille opp, gå opp trappa og komme på plass. Nå tar det et kvarter.

Ett kvarter av hver time går tapt.

25 timer i uka, 30 uker i året. Vi taper millioner av minutter.

Andre skoler utnytter hele timen og kommer utrolig mye lenger på et år.

- Tenk! - Vi har da ikke hele timer.

Rekk opp hånda først. Ja?

Vi har jo ikke hele timer. Lærerne sier det, men vi har ikke hele timer.

Fra halv ni til fem på halv ti.

Ja, det blir 55 minutter. Det gjør jo hele forskjellen.

De andre skolene har ikke hele timer heller.

Greit. Og vi fortsetter å tape tid.

Først vil jeg at alle tar et ark.

Og bretter det i to så det kan stå ytterst på pulten, godt synlig.

Og skriver, med stor skrift...

- Etternavn og fornavn. - Hvorfor det?

- Så jeg vet hvem dere er. - Du hadde oss jo i fjor.

Halvparten av klassen er faktisk nye, Esmeralda. Nå får de vite hva du heter.

Jeg gjør det ikke hvis ikke du gjør det.

Godt poeng.

- Jeg heter monsieur Marin. - Mamsell Marin?

- Er du i marinen? - Veldig artig.

Kjapp dere nå.

Hvorfor må det ta fem minutter?

En liten kjeks for å feire første skoledag?

Rachel. For å komme i gang.

Ja, "åndfullt".

Det skal vi prøve å forklare.

Andre vanskelige ord i teksten?

- Burak. - "Nedlatenhet".

Ja, det er et ganske komplisert ord. Har du en anelse om hva det betyr?

- Ja, men jeg er ikke sikker. - Ikke? Da skal vi se nærmere på det.

- Ja, Damien? - "Argende".

"Argende", hva betyr det?

- En person fra Argentina. - Nettopp! En person fra Argentina.

Hva kaller vi personer fra Argentina?

- "Argender". - Du ser jo på fotball.

- Hva består laget til Argentina av? - Fotballspillere.

Andre vanskelige ord i teksten?

Henriette.

Det er vel et ord du ikke forstår?

"Følgelig".

- "Følgelig". - "Følgelig"...

Takk for tipset, Samantha.

Det holder inntil videre. Så var det orda fra i stad.

"Østerrikerinne". Det ordet var det Wey som kom med.

- Esmeralda? - Det vet alle: ei dame fra Østerrike.

- Men Wey vet det ikke... - Da er han den eneste.

Takk. Du visste ikke hva "svikefull" betydde, så ikke vær så ovenpå.

- Men "østerrikerinne" er noe annet. - Ingen kan vite alt.

- Nei vel. Greit. - "Østerrikerinne" er et lite viktig ord.

Det er betegnelsen på ei dame fra Østerrike, et veldig lite land.

Et ord vi egentlig ikke trenger. Vet noen om en kjent østerriker?

Mozart. Wolfeng Amadeus Mozart.

- Hva het han? - Wolfeng Amadeus Mozart.

Kanskje hvis han hadde vært engelsk. Mozart, ja. Andre kjente østerrikere?

Østerrike kunne forsvinne uten at noen la merke til det.

Men det er altså et land som ligger sør for Tyskland.

- Souleymane, vil du ikke notere? - Jeg har ikke tingene mine.

- Kan ingen gi deg et ark...? - Jeg skriver av noen hjemme.

- Ja: ingenting på skolen, alt hjemme. - Jeg mener det.

- Hvis jeg kunne være sikker på det... - Bare ta det helt med ro. Takk.

Så tar vi "pikant". Det ordet kan vi prøve å gjette oss fram til.

- Hva består det av? - "Pik".

Eller "pikk"...

Veldig subtilt og åndfullt.

Jeg lager en setning med "pikant".

"Bill nyter en pikant..."

- "Osteburger." - Osteburgere stinker.

Hvorfor skriver du "osteburger"?

Du syns osteburgere stinker, altså at de ikke er pikante.

Uansett, det er ikke godt.

- Nå bør det iallfall ringe ei bjelle. - Hva betyr det?

- Hva da? - De bjellegreiene.

- Kan dere ikke det uttrykket? - En ledetråd?

Nemlig.

Chérif syns osteburgere stinker, altså at de ikke er pikante, sa jeg.

- Det er en ledetråd til å forstå "pikant". - Hvorfor bruker du alltid Bill og sånt?

- Sånne rare navn. - Rare? USAs president het nylig det.

Hvorfor bruker du ikke Aïssata, Rachid eller Ahmed?

- Du bruker alltid sånne bleikfisnavn. - Sånne...?

- Hvitingnavn. - Hva er hvitinger?

- Franske folk. - Er ikke du fransk, Esmeralda?

- Nei. - Ikke det?

- Jeg er iallfall ikke stolt av det. - Det er ikke jeg heller.

Hvorfor alltid sånne navn?

Khoumba, må jeg velge navn ut fra opprinnelsen til alle her, blir det kaos.

- Varier litt! - Ja. Bill, Boule, Bob...

- Hva foreslår du? - Aïssata. Fatou.

Nei, Aïssata.

Hei. Går det bra?

- Har du 9C i fransk? - Ja. Jeg er klasseforstander også.

- Har du bestemt hva de skal lese i år? - Ikke ennå.

I historie ligger det an til at jeg begynner med ancien régime.

Vi kan jo samkjøre, hvis det fins noen bøker...

Opplysningstida blir nok i vanskeligste laget.

- Voltaire også? - Han er ikke enkel.

- "Candide" leser seg selv. - I niende...?

"Zadig"?

Ja, men... Det blir tøft.

- 20 sekunder igjen. - Nei, vær så snill. Vi er ikke ferdige.

Vi kan ikke bruke to timer på preteritum.

Bare spør meg hva klokka er.

- Pennen min lekker noe jævlig. - Har noen et lommetørkle...?

Jeg!

Rabah... Du spør om lov først.

- Kan jeg? - Ja.

Se deg for!

- Han tok henne på puppene! - Gi han lommetørkleet.

- Det holder, Boubacar. - Jævla pedo!

Det holder!

Unnskyld? Unnskyld? Hvorfor står det "preteritum indikativ"?

Ro dere ned!

- Og ikke bare "preteritum"? - Det holder, Souleymane.

- Jeg spør deg: Hvorfor "indikativ"? - Visste jeg det, ville jeg ikke ha spurt.

Nei visst.

Hvorfor står det "preteritum indikativ" og ikke bare "preteritum"? Nassim.

- Kan jeg gå og vaske hendene? - Gå og vask hendene.

- Men kjapp deg. - Han er tilbake om ei uke. Jeg blir med.

Vi sier "preteritum indikativ" for å skille den fra en annen form for preteritum.

Hvilken?

- Agam. - Preteritum konjunktiv.

Veldig bra: preteritum konjunktiv. Kan noen gi et eksempel på det?

- Neppe du, Khoumba, men kom igjen. - Altså, jeg tror at jeg tar feil...

- Det tror jeg også. - "Je fusse."

- Ja visst, av verbet "fusser". - "Je fume."

Nei! "Nous fussion, vous fussiez, ils fussent".

Ikke så dumt. Du har en vag anelse om hva preteritum konjunktiv går ut på.

Hvis jeg sier:

- Hva er dette "sois"? Eva. - Presens konjunktiv.

Veldig bra.

For å få preteritum konjunktiv setter jeg nå setningen i fortid:

"Il fallait que je"... Khoumba? "Fusse"?

Tror du jeg sier til mor: "Il fallut que je sois fusse"?

Ikke "Il fallut que je sois fusse." Lær setningen: "Il fallait que je fusse."

- Men det er ingen som snakker sånn. - Jeg hadde rett: Det er "je fusse".

- Kan jeg få svare på spørsmålet? - Jeg gir min tillatelse.

Dere kan ikke perfektum konjunktiv, men mener at det er unyttig kunnskap.

Først må dere beherske noe, så kan dere kritisere bruken av det.

- Unnskyld, lærer! - Ja?

De har rett; ingen snakker sånn nå. Ikke engang bestemor snakket sånn.

Ikke engang oldefaren din! Det var i middelalderen.

- Nei. - Jo.

- Det er borgerskapet. - Når hørte du sist...?

- Når hørte du sist noen snakke sånn? - I går, sammen med venner.

Et vanlig menneske?

Greit... Kan jeg få svare?

- Ja. - Skal vi diskutere, må vi ha ro.

Det stemmer: Ikke alle snakker sånn, og de som gjør det, er ganske få.

Det er stort sett bare snobber som bruker perfektum konjunktiv.

Hva er snobber?

Folk som er litt affekterte, tilgjorte. Som snakker på en affektert måte.

Homoer?

Nei, ikke homoer. Man kan være affektert og forfinet uten å være homo.

Folk kan snakke i opphøyd og affektert stil uten at de tilhører borgerskapet.

Det er viktig å huske at det fins ulike stilnivå, som jeg ofte har sagt.

Og man må lære seg å veksle mellom dem, både muntlig og skriftlig.

- Og beherske alt. Ja, Lucie. - Hva er forskjellen på skriftlig og muntlig?

Om et ord brukes mest muntlig eller skriftlig?

Det lærer man seg etter hvert.

Man bruker intuisjon.

Hva er intuisjon?

Det er når fornuften ikke strekker til.