Chariots of Fire

"La oss prise berømte menn-

og våre fedre som avlet oss."

Alle disse menn

ble hedret i sine generasjoner-

og var storheter i sine dager.

Vi er her i dag for å takke-

for livet til Harold Abrahams.

For å hedre legenden.

Nå er det bare to av oss-

unge Aubrey Montague-

og meg selv-

som kan lukke våre øyne-

og huske de få unge menn-

med håp i våre hjerter-

og vinger i hælene.

Carlton Hotell, Broadstairs, Kent.

28. juni, 1924.

Kjære mamma. Jeg er lei for din

forkjølelse og det nitriste været.

Vi har dårlig vær her også.

Takk for brevene dine.

Jeg beklager for at du og pappa er-

skuffet over at jeg prioriterer

de Olympiske Leker fremfor brevskrivning.

Men hvis dere var på min alder,

med en sjanse til å vinne OL i Paris,-

så ville dere være

like store tåper som meg.

Det er forresten veldig snilt av pappa å

underholde meg her, tross min idioti.

Det er vidunderlig for esprit de corps.

De fleste har klart å komme seg hit.

Cricket, Montague, i ballrommet.

Nå!

Feil kast!

Kom igjen, Aubrey, ball.

Hvordan er det?

Ikke ute.

Hva? Du kunne høre det

i fordømte Bournemouth!

Kom igjen, Liddell, min tur.

Jeg rørte den ikke.

Det må ha vært håndleddet mitt.

Jeg så den bue seg! Andy!

Jeg tror ikke den rørte.

Han er ute.

Dere er døve og blinde.

Aubrey, jeg ber deg,

for Guds skyld!

Det er ikke rettferdig!

Greit.

Harold er her.

Intens som alltid.

Akkurat slik han var

på vår første dag ved Cambridge.

Jeg husker vi delte en drosje.

Jeg tar disse.

Ser deg inne, Aubrey.

Greit.

Mange takk.

Navn, takk.

Vi er nye.

Jeg kan se det, gutt.

Hva heter du?

Abrahams. H. M.

Toppen av lista. Repton. Er det den?

Stemmer. Dro for et år siden.

Har du drevet med ditt? Frankrike?

Nei. Ble med for sent.

Uflaks, gutt.

Mang en død mann ville

ønsket å ta del uansett.

Du har rett der, unge mann.

Velkommen til Caius.

Signer her.

Mange takk.

Det er over gårdsplassen,

høyre hjørne, opp trappene.

Takk.

Hva heter dere?

Rogers, sjefsportner,

og dette er Mr. Radcliffe, min assistent.

Vel, Mr. Rogers, Radcliffe.

Jeg sluttet å bli kalt "gutt"

etter at jeg ble med i Kongens armé.

Er det klart?

Ja... Mr. Abrahams.

Helt klart.

Mange takk.

Jeg ser helst at dere husker det.

Ser deg senere.

Greit.

Hva studerer vennen din, da, unge mann?

Antiautoritetsjuss?

Jeg aner ikke.

Én ting er sikkert.

Med et navn som Abrahams, vil han ikke

bli med i kirkekoret, vil han vel?

Navn?

Montague.

Hva?

Montague.

Jeg tar krigslista

og kikker på den.

Navn etter navn,

som jeg ikke kan lese,-

og som vi,

som er eldre enn dere,-

ikke kan høre uten følelser.

Navn som bare vil være navn for dere,-

det nye college.

Men som for oss

representerer ansikt etter ansikt,-

fulle av ærlighet og godhet,-

tjenesteiver og livskraft-

og intellektuelt løfte.

Blomsten til en generasjon.

Englands prakt,-

og de døde for England

og alt som England står for.

Og nå, med tragisk nødvendighet,

har deres drømmer blitt deres.

La meg formane dere.

Gransk dere selv.

La hver av dere oppdage-

hvor deres sanne

sjanse til storhet ligger.

For deres skyld,-

og for deres college,

og for deres land, grip denne sjansen.

Fryd dere over den,-

og ikke la noen kraft

eller overtalelse forhindre dere i det.

Torsdag 10. oktober, 1919.

Min første dag ved

Cambridge ble avrundet-

av debutantenes middag,

en kostbar affære.

Bestyreren ga oss en rørende tale,-

og jeg gleder meg nå

til å starte semesteret skikkelig.

Rugbyklubb, golfsamfunn, tennis,-

squash, naturklubben, filateli.

Er det alt?

Du er en doven mann!

Jeg må studere også.

Prøv fugletitting. Du kan ta med en bok.

Hvordan kan jeg titte

hvis jeg leser i en bok?

Følg i fotsporene til W. G.

Er det noen Yorkshire-menn her?

Jeg kan ikke treffe ball med balltre.

På slagmarken

Bekjemper de fienden sammen

De er alle mødres sønn

Forberedt på kamp og falle

Fienden til én

Fienden til alle

Fienden til én

Fienden til alle

Abrahams, H. M.

Klarer du en tenor?

Vi har altfor få tenorer.

Bare under tortur.

Aubrey. Synger du?

Skolekor, det er alt.

Du, Stallard?

De sparket meg fra barnesangene.

Lei for det. Vi kan ikke

være begavede alle sammen.

Om alle er ingen

Er ingen noen.

Skriv opp vennen min her også.

Rolig, nå.

Utmerket! Prøvene

starter på mandag, lolanthe.

Jeg var alt som gutt.

Perfekt! Du kan være dronningen til feene.

Hvor var du

da ditt land trengte deg?

Vi har en plikt mot de millionene

av liv som unødvendig ble slaktet!

Langt hjemmefra,

Drømmer de seg hjem

Vel, glad for å ha deg, Stallard.

Gode mellomdistanseløpere

vokser ikke på trær.

Jeg kan ikke gå god for de tidene.

De fleste er tatt med

skolens vekkerklokke.

Pluss minus et sekund,

de er gode nok for meg.

Har du møtt en kar ved

navn Abrahams? H. M. Abrahams?

Han har utfordret til college-spurt.

Hva er så spesielt med det?

Ingen har klart det på 700 år.

Greit, hva gjør du?

Greit, karer, mange takk!

Mange takk.