Torn

Lyden går.

-Vi intervjuer Alex i basecamp. -Jepp.

Vi er i gang. si noe. Si noe spennende.

Jeg elsker dette.

Det finnes store fjellklatrere, og så er det Alex Lowe.

Alex Lowe, som mange av hans jevnaldrende mener er unik.

Den beste fjellklatreren som finnes.

Antakelig den beste noensinne, og kjent som den ultimate amerikanske helten.

Vet du, jeg er egentlig ikke enig i det der,

"Verdens beste klatrer."

Stort sett er det bare, iherdige klatrere,

som bare ikke vil gi opp.

Det er helt klart noe i kjemien min...

...som tiltrekkes av risiko.

Men jeg ser meg ikke som risikovillig. Jeg ser meg som risiko-kontrollør.

Så det siste spørsmålet er om noe vi alle er imponert over

fordi du er også en familiemann.

Hvordan er det å håndtere to så store ting i livet?

Det er det vanskeligste, og det mest givende jeg gjør.

Kone og tre barn.

Ja, kona mi heter Jennifer, og jeg har tre gutter.

Max er den eldste, han er ti.

Max, og Sam, og Isaac, jeg har dem med overalt.

Du må elske dette.

Ja.

Jeg elsker det.

De fleste av disse bildene har ikke vært sett på 20 år.

Ja.

Har aldri hatt behov for å grave i disse minnene.

Til barnet ditt kommer og vil gjøre en dokumentar om...

...familien din.

Føles virkelig vanskelig, å bringe alt dette

opp til overflaten for dere.

Hva er det?

Alex sin siste oppføring.

"Kl. 06.00, drar til Tibet."

Jøss.

Er den på? Ikke helt?

-Og der er Max. -Herregud.

Det er meg. Det er jeg som klatrer.

Jøss, disse har jeg ikke sett, helt glemt dem.

SPLITTET RULL A01 JENNI TAGNING 01 REGI MAX LOWE

Du børstet ikke håret.

-Dette er liksom... stilen min. -Er det sånn du børster håret?

Herlig. Det er Sammy. Jeg kan ikke huske å ha sett disse bildene.

-Ok. -Er du klar?

Er du spent?

Nei.

MELLOMSTE BROR

Hvorfor ikke?

Fordi jeg er engstelig.

Vi lager fortsatt de grimasene når du tar bilde av oss.

Hvorfor er du engstelig?

Jeg føler at det liksom bare vil bringe fram minner.

Og så får vi se om vi kan komme oss etter det.

Det er et herlig antrekk.

Han var bare et lite barn.

Jeg er vel litt nysgjerrig på hvorfor du vil lage denne filmen.

Siden dette er noe vi ikke har dykket ned i...

YNGSTE BROR

...bare oss selv, for det meste.

Der er Alex. Det er det første bildet av Alex.

Se på ham.

Jeg var ti år gammel...

den 5. oktober 1999.

Jeg husker at mamma bare rotet...

og kunne ikke beherske seg.

Hun bare sa at pappa er borte.

Jeg mener han var helten min da han levde.

Men levningene hans ble aldri funnet.

Det er som en astronaut løs i verdensrommet.

Vi kunne aldri tvile på at han elsket familien sin.

Men...

han valgte jo å være der, så...

Vi kan vel egentlig starte helt fra begynnelsen.

Hvor møtte du Alex første gang?

Jeg jobbet i en liten butikk.

Alex kom inn, og han var en sånn ung sprudlende fyr.

Jeg kan huske jeg så ham og tenkte:

"Hvem er det der? Sjekk all energien til den fyren."

Med det bustete lange håret, skikkelig tulling.

Jeg liksom: "Herregud, den fyren er som...

tatt ut av en drøm."

Jeg var helt betatt.

Men han var klatrer.

Så jeg tenkte aldri at det skulle bli oss.

Dette kunne bli en morsom flørt.

Det kunne bli et lite eventyr med den fyren.

Og vi levde slik i noen år.

Men da han spurte om vi skulle gifte oss,

ble jeg liksom som en stor geléklump

og sa "ja" på stedet.

For jeg følte: "Jeg kan ikke leve et liv uten deg."

Kom igjen.

Hva tenkte du om ham første gang du traff ham?

Jeg har aldri truffet noen som Alex.

Jeg har mange minner om isklatring med Jenni...

JENNI SIN VENN

... for det var alltid skummelt.

Takk, bror. Se levende ut.

Det er gøy.

Han hadde grenseløst med energi. Utrolig mye energi.

Han hadde bare dette behovet for å leve livet helt ut.

Ok, nå vil jeg virkelig ha det.

Vi levde i denne dødsangsten for at telefonen skulle ringe

og det var Alex som ville ut om morgenen.

Jeg husker en gang jeg tok telefonen og han var helt...

KLATREPARTNER

Jeg sa bare "Hallo?" og han sa:

"Hei Bill, det er Alex.

"Kan du være hos meg klokken 04.00?

"Klokken 04.00? Ja, vi sees." Klikk.

Vi ble virkelig gode venner.

KLATREPARTNER

Det var fordi jeg sa ja hele tiden.

Men jeg var bare en helt vanlig klatrer.

Vel, hva sier du? Skal vi kjøre?

Det blir ikke noe mindre.

Men Alex sa bare: "Å, ikke noe å bry seg om. Det går bra."

-Glad! -Vet det.

Jeg kan dytte bort bagen for deg,

men filmen blir antakelig bedre hvis jeg ikke gjør det.

-Ok. -Har du det gøy?

Så livet hans den gangen var kanskje litt uforsvarlig?

-Vel, så... -Så du...

-Og vel... -Så du ham slik?

Ja, for så vidt.

Ja, vi gjorde det.

Men hvis du så hvor mye Alex trente,

er farene han utsatte seg for mindre enn man skulle tro.

Hva med å etablere familie?

Alex var vel redd for å miste friheten til å klatre så mye.

Så vi var sammen i sju år før...

vi bestemte oss for å sette dere til verden.

Men som alle nye fedre, hvis du var tilstede ved fødselen...

blir du bare slått ut.

Han bar dere alle i de store, lange armene sine.

Hendene hans var så store at når han la hånden sin mot min sånn,

kunne han knytte fingrene sånn rundt mine.

Du var en blond gærning. Vi bare omtalte deg som Mad Max.

Herr Trøbbel.

Du var ganske tidlig ute. Du kunne snakke før du kunne gå.

GRATULERER MED DAGEN MAX!

Og så tok vi alle disse store, voksne beslutningene.

Han skulle jobbe for dette oljeselskapet.

Og vi hadde akkurat kjøpt dette huset, og vi trodde vi skulle bli her.

Men så...

...fikk han en jobb på Everest.

Det var ganske irriterende fordi han ønsket å si opp jobben.

Men han skulle tjene masse penger.

Så jeg sa bare: "Ja, kjør på."

-Oppfordret du ham? -Ja.

Han var en villstyring.

Vet du? Det var umulig å holde styr på ham.

Og det likte jeg egentlig.

Og jeg husker jeg fikk en telefon fra NBC News,

"Mannen din har nettopp blitt den 40. amerikaneren

på toppen av Mount Everest. Hva tenker du om det?"

Og du ble to den samme uken.

Jeg var virkelig heldig på Everest, å være der oppe helt alene.

Det var helt fantastisk og...

det var bare en fredfull, fantastisk følelse.

Tror du at klatringen kom først hos ham?

Oi, jeg vet ikke...

Jeg vil si at han hadde et ustoppelig behov

for fysisk aktivitet.

Og han bare måtte gjøre det. Så gjør det at dere blir nummer to?

Det betyr ikke at han ikke virkelig elsket dere,

det gjorde han virkelig.

Jeg tror en ting som virkelig har hjulpet meg

er motet blandet med nok erfaring...

til å kjenne grensen.

Ja, la oss gjøre det.

Husker du første gang du traff Alex?

Ja.

Jepp.

Vi kjente hverandre gjennom omtale.

Men Alex var mer anerkjent enn meg. Så da han flyttet til byen...

var jeg ikke kongen lenger.

Men han var kul.

Begge våknet om morgenen og så var det bare, "la oss dra og klatre."

Det er som når en hund våkner og så bare,

"Vi må ut å leke og kaste pinne.

"Ikke om 15 minutter. Nå."

Hvis du skal klatre med Alex, må du kunne håndtere oppgaven.

Og Conrad var en av de få som kunne det.

Hvor raskt og vanskelig kan vi klatre en rute?

Og hvor gæren er du egentlig?

Conrad og Alex...

...ble partnere.

Ok, Conrad. Send den.

Men Conrad ble den sterke nummer to-mannen.

Vår fryktløse leder, Alex Lowe.

Nå skjer det!

Power glide!

Du kunne ikke unngå å høre om Conrad og Alex hvis du drev med klatring.

De var den dynamiske duoen, på mange måter ikoniske...

KLATRER/REGISSØR

...som du tenker om superhelter.

Hvordan kom de dit? Hvordan klarte de det?