An Ordinary Man

Det tidligere Jugoslavia:

Kommunismens fall førte til at undertrykte etniske, religiøse

og regionale rivaliseringer eksploderte og splittet et forent folk.

I krigene som fulgte ble forbrytelser mot menneskeheten begått,

som etnisk rensing, tortur, systematisk voldtekt og massemord.

Mange av krigsforbrytere som ble dømt av internasjonale domstoler

levde i mange år som flyktninger for å unngå å bli fanget.

Omsider ble alle tatt og stilt for retten...

...bortsett fra én.

Jeg har alltid prøvd å være en vanlig mann.

Du drukner dem. Vet du det?

I morgen kommer disse skjønnhetene til å bli søppel.

Du bør gi bort disse. Eier du ikke skam?

Grønnsaksmorder.

Reis deg opp.

Reis deg.

Og en avis. En avis og de druknede grønnsakene.

- Du må gå. - En avis, takk.

Vær så snill, general, gå herfra nå.

Bare ta dem. Vær så snill å gå.

Din skitne lille tyv!

Alle trenger en skurk. Krigsforbryter, rømling eller en ettersøkt.

Jeg avskyr merkelapper...

- Du mistet grønnsakene mine. - Ned.

Hvordan? Jeg er ikke en sirkusdverg.

Herregud, ta det rolig!

- Vi har snakket om gåturene dine. - Nå skjønner du hvorfor jeg tar dem.

- Det er for farlig. - Skaff meg en skikkelig sjåfør, da.

- General, jeg... - Du er pilot, Miro. Du kjører som ei dame.

- Hvor er Gani´c? - På ferie med familien.

Han kan kjøre. Ikke vondt ment, men jeg er litt lei av ansiktet ditt.

Ja, det er sant.

Moppen din kveler meg. Tovete som ei hunderumpe.

Jeg er lei av deg. Jeg har lyst til å se andre mennesker.

Forresten vet jeg hvor vi skal.

Jeg har sovet i ni senger på seks måneder, men bare en i denne retningen.

Ikke snakk om at jeg sover en natt til i helveteshullet til Tanovi´c.

Barna hans er fryktelige. Uhygieniske og uoppdragne.

- Si det til dem. - Vi flytter igjen.

- Hva? - Vi må forflytte oss.

- Hvem har vi her, da? - Ingen, general. Bare deg.

Eieren er en venn. Han har funnet et sted.

Min egen leilighet?

- For seks måneder, muligens lenger. - Takk Gud.

- Han møter oss gjerne... - Gi meg nøklene.

Det er ikke en kostskole. Gi meg nøklene. Jeg finner frem selv, takk.

- Vi ordner alle forsyninger. - Forsyninger...

Det viktigste.

- Hvem gjør innkjøpene? - Du trenger ikke...

Du er ubrukelig til handling. Be dem om å legge penger ved døra.

Ja?

- Fru Boškovi´c? - Nei, åpenbart ikke.

Ventet hun deg?

Er det derfor du låste deg inn i leiligheten min?

Og du er ...?

- Tanja. - Tanja?

Hushjelpen.

Fru Boškovi´c sa opp leieavtalen uten å si i fra til hushjelpen.

Veska, takk.

Og klærne.

Jeg liker ikke overraskelser.

Vær så snill.

Snu deg, vær så snill.

Sakte.

Ingen tatoveringer på din alder. Kjedelig. Har du ingen lidenskap?

Hvis du ikke har dekket dem til av en eller annen grunn.

Vennligst gå inn i dusjen og vask deg grundig.

Ikke vær redd, jeg blir ikke med deg inn.

Er det trykk i rørene?

Jeg antar at du vet hvor håndklærne er.

Hvor mye betalte hun deg?

Snille fru Boškovi´c. Hvor mye betalte hun deg?

500 i timen.

Jeg betaler deg mer.

Hvilke arbeidsoppgaver hadde du?

Rydding og vasking.

Vis meg hendene dine.

Hvor gammel er du?

26.

- Fikk foreldrene dine deg til å jobbe? - Foreldrene mine er døde.

Hvor ofte kommer du hit?

Til fru Boškovi´c.

En gang i uka, tirsdager.

Jeg trenger deg oftere enn det.

- Noen andre? Andre som du går til. - Ja.

Ikke nå lenger. Nå jobber du for meg.

Jeg trenger deg her på heltid.

En mann trenger en hushjelp.

Jeg... Takk, herre.

General...

- Men jeg skal nok gå nå. - Det går dessverre ikke.

For du har jo nøklene mine.

Så nå er jeg din...

...og du er min.

Min lille hemmelighet.

Vis meg ferdighetene dine.

Hvor begynner du?

Kjøkkenet, badet eller soverommet?

- Vinduer. Vinduene først. - Vinduene?

Utmerket. La oss sette i gang.

Kan jeg kle på meg?

Du skjelver på hånda.

Gjør jeg deg nervøs?

Du har ikke tatt hjørnene. Jeg håper at du går over dem igjen.

- Ikke så effektivt. Tre minutter per rute. - Jeg pleier ikke å gjøre det på tid.

Det burde du, for 500 dinarer i timen.

- Du lurte den gamle dama, eller hva? - Hun klagde ikke.

Hvem sin feil var det? Hun manglet lederskap.

Mine menn tok alltid til seg min konstruktive kritikk og forbedret seg.

Hva annet kan du enn å tåkelegge vinduer? Lage mat?

- Lage mat? - Ja. Tilberede måltider.

Nei, jeg kan ikke lage mat. Ingen har lært meg det.

Så synd.

- Jeg antar at du spiser mat. - Ja, det gjør jeg.

Da kan du lage mat til meg.

Først handler vi.

- Unnskyld, må du tisse? - Unnskyld?

- Ro deg ned, du er nervøs. - Burde ikke du være det?

Fordi jeg går ute blant folk? Du har ikke noe å være redd for.

Jeg er egentlig ikke her.

Akkurat nå gjemmer jeg meg i en fjellhytte.

Jeg går på ski i Nord-Slovenia, soler meg på den dalmatiske kysten,

gjeter sauer på en serbisk fjelltopp, skåler med Putin i Kiev og Moskva,

en venn av en venn sa at han så meg.

Jeg er overalt og ingen steder. Jeg er en myte.

De tilbød meg plastisk kirurgi tre ganger.

De ba meg om å forandre ansiktet mitt. Det hadde vært kriminelt.

De vet at de aldri kan ta meg. De er bare gjester i hjemmet vårt.

Dette er hjemmet vårt.

Vennene mine kaster bort tiden sin og passer på meg, de er ikke så tillitsfulle.

De er her nå.

Yugon, to kvartaler bak, uten bilskilt.

En svart Mini, rett frem til høyre.

De dør av nysgjerrighet.

Hvordan klarte han det så kjapt, med en så ung, tiltrekkende jente?

Kom. Jeg skal vise deg.

Løp!

Beklager, men det er alltid gøy.

Første leksjon: Royals, uten noe jævla filter.

- Røyker du fortsatt? - Så du vet noe om meg?

Hjertet er for stort. Det er deres tap.

Røyke? Gjett om jeg gjør!

Gamle Solovek, en av våre beste offiserer. Bare sigaretter kunne drepe den mannen.

Kjøp en avis.

Vær så snill, til sønnen min.

Selvfølgelig.

Tusen takk.

For denne fargen og formen kan vi utkjempe kriger.

En flott grønnsak, misbrukt av tyrkerne.

De koker bort alt av naturens godhet. De slakter kokekunsten sin.

Visste du det?

Les. Tredje avsnitt fra høyre hjørne.

Ikke tenk. Les.

Jeg...

Bare les ordene.

Jeg er sterkt dyslektisk, så hvis du ikke vil sitte her hele natten...

Sett i gang.

"EUs hovedmedlemmer forbereder seg og det internasjonale presset øker..."

Kaller du det å lese? Med innlevelse, gi det litt liv.

"Myndighetene erkjente i dag at deres medlemskapssøknad er truet"

av at de ikke har lykkes i å fange general...

Kunne de ikke brukt et annet bilde?

...anklaget for forbrytelser mot menneskeheten av retten i Haag

i forbindelse med massakren av tusenvis av stridsdyktige menn

"i krigens siste dager under hans ledelse."

"Myndighetene forsikrer at de gjør sitt ytterste

for å finne den militære lederen på flukt, som sannsynligvis er godt skjult."

Hallo, hallo!

De feigingene tør ikke å stå på egne ben. Se så godt skjult jeg er.

Som om de ikke betaler for alt!

"USA har offisielt økt belønningen til $10 millioner

for informasjon som bidrar til å ta generalen."

Kakerlakker burde ha angitt meg.

"Utskjelt internasjonalt, men noen landsmenn ser på ham som en helt."

"Til tross for landets voksende økonomiske isolasjon nekter regjeringen å anta

når generalen blir fanget og arrestert."

De bør sjekke kalenderne sine. Det kan nok ta noen år.

Gud forby at de blir tvunget til å ta en beslutning.

Hva slags land er dette? Bare høfligheter.

"Her har du lommepenger. Gå på rommet ditt nå."

Er det alt? Etter alt dette?

Du sier ingenting.

En generasjon av unge mennesker som ikke sier noe.

Ja vel...

Da får du være mitt tause vitne.

Jeg kommer aldri til å gjemme meg eller bli tatt til fange.

Leksjon to: Vi lager mat.

Fortsett, hushjelp.

Bondens fest.

Fire århundrer av liv og kultur i en og samme rett.

På mitt dødsleie skal jeg spise denne retten,

smake hjemmet mitt og være ferdig.

Hvordan skal du bli en passende brud?

Hvorfor antar du at jeg lager maten?

- Hvordan vet du at jeg ikke er gift? - På hendene dine.

- Jeg bruker ikke ring. - Ikke hvis du kler deg sånn.

Hva er galt med dette?

Ingenting som ikke kan ordnes.

Fortell meg om ditt 26 år lange liv. Høydepunktene, takk.

Første kapittel: Du ble født, selvfølgelig.