نخستین 200 خط.
Se på det.
Altså, faktisk se på det.
Malt i 1914 av Hilma af Klint.
Hun ville gi en følelse av motsigelse.
Noen sier at linjen som bryter opp lerretet,
symboliserer der motsatte krefter møtes.
Foreningen som er nødvendig for å skape, dobbeltheten med lys og mørke,
det maskuline og det feminine, liv og død.
Og selv om det virker abstrakt, er dette faktisk et bilde av en svane.
Men hva ser du? Hva føler du?
Når sjefen min ser det, blir hun misunnelig,
for en drittsekk på Sotheby's solgte samlingen
for mer penger enn du kan tenke deg.
Men jeg? Når jeg ser det, er følelsen umulig å beskrive.
Jeg føler...
Hva faen snakker du om?
- Hva? - Hun snakker om trykket.
Jeg snakker med dere begge om maleriet.
Jeg elsker det. Jeg elsker rødfargen.
- Rødfargen er fin. - Rødfargen?
Vet du hva jeg føler?
Jeg føler at du ikke bor her,
så det er litt rart at du henger opp kunst på veggene våre.
Jeg skjønner.
Det er bare det at siden jeg sover her,
tenkte jeg at jeg kunne bidra med kultur.
- Kultur? Det er en runding. - Ronnie, det er fint.
Nei, og jeg er redd
hun prøver å flytte inn i hjemmet vårt.
Det er akkurat dette jeg mener.
For en unik opplevelse du har med maleriet.
- Takk for at du deler. - Ana har en stor dag.
De skal ha en stor auksjon.
Greit. Lykke til med å selge formene dine.
De formene er verdt millioner av dollar, Ronnie.
Flere titalls millioner.
Og noen av de største private kunstsamlerne
i hele verden vil være der, og jeg skal være der med dem.
Så flott. Får du en andel?
For det hadde vært herlig.
Bare meglere får provisjon, og derfor sover jeg her,
men om jeg vil jobbe på et bra galleri, må jeg ha en god anbefaling,
og ingen anbefaling er bedre enn Claire Duponts.
Tro meg.
Jeg tror ikke dere forstår
hvor heldig jeg er som er med i Erwins program.
Du forstår ikke hvor heldig du er som bor i dette huset.
- Ronnie! - Hva er det?
Hun kan bo her, men ikke en hund?
Hun er søsteren min. Det er en forskjell.
Ja. Man kan ha sex foran en hund.
Det kan man ikke. Hold kjeft.
Hun skulle bare bo her noen uker.
- Ballene mine ligner en calzone. - Ballene dine er fine.
Ana, jeg hater å si meg enig med ham,
men han har et poeng.
Vi må finne en plan,
- for det er ikke holdbart. - Ja.
Jeg skjønner det. Det er bare at
det er dyrt i New York, og jeg har dårlig kreditt.
- Jeg lover å flytte snart. - Ja.
Vi snakket.
Kanskje du kan verve deg til Marinen i Florida.
Ikke dette igjen!
Jeg flytter ikke tilbake.
Det er fint. Du får reise, de betaler tannlege, Maverick.
- Tannlege? - De betaler for utdanning.
Jeg har utdannet meg! To ganger! Jeg har master i kunsthistorie!
Jeg har en i kung fu-film. Betaler ikke regninger.
Regninger? Leiligheten har hatt leietak
siden bestemoren din flyttet inn i 1957 eller noe.
Besta døde her. Visste du det? Moren min døde her.
Og søsteren din og jeg skal dø her.
Vet du hvem som ikke skal dø her? Du.
For det er ikke ditt hus. Det er vårt.
Vennen.
-"Vennen"? Hørte du hva han sa? - Det er romantisk. Han er romantiker!
Herregud!
Så det er sagt: En grad i kunsthistorie er faktisk veldig nyttig.
Nyttig for hva? Du sover på en sofa.
For det første er det ikke en sofa, men en futon.
Dette er ikke et hus, men et rom.
Og det er ikke en runding, men en svane!
Herregud!
- Ser du en svane der? - Nei.
Gudskjelov.
SALDO 124,06 DOLLAR
KOMMENDE ARRANGEMENTER
Jeg elsker å male mannen...
Ana, så fin du er.
- Så fin du er. - Jeg vet det.
I dag skal det skje, Amy. Auksjonsdagen.
På tide å bli lagt merke til. På tide...
Hva er det?
- Hva ser du på? - Det er ikke bra.
Hva er det der bak?
Det er vel ingenting?
Vi jobber jo ikke for en sosiopatisk perfeksjonist.
- Herregud! - Det ordner seg.
God morgen, alle sammen!
Auksjonsdagen.
Erwins klienter kommer snart gjennom den døra
for å bruke millioner av dollar på en samling jeg fant, kuraterte
og hentet hit.
Når de kommer inn, tillater jeg ikke at de ser noe mindre enn perfeksjon.
Det inkluderer utseendet deres.
Du, du, du, bakerst.
Gå og gjem dere før noen ser dere.
Resten går til auksjonsrommet. La oss sette i gang.
Ja!
Vent.
Du.
Hva heter du?
Jeg?
Ana Santos.
Hva er den digre oljeflekken bak på skjorten din?
Ingenting.
Antyder du at jeg hallusinerer?
Nei. Beklager.
Det må ha skjedd på toget.
Hvilken avdeling jobber du i?
Jeg er nettopp ferdig med Katalogisering,
og jeg er flyttet til Auksjon, så... du er den nye sjefen min.
Får se hvor lenge du holder.
Du, korte, rare jente.
Gi henne jakken. Blir deppa av flekken.
- Ja. - Bare dekk over den.
- Ja. - Så klart.
Vær så god.
Hvorfor ville du ha det på kroppen permanent?
Jeg elsker kunst.
Gi tilbake jakken.
Dere to får jobbe et sted der dere er mindre synlige.
Greit. Kom igjen. Dere hørte henne.
Det skulle være min første dag der inne.
Bli uunnværlig, skape en fremtid, skape meg et omdømme.
Helvete!
Beklager. Katalog?
Ha en fin dag. Si fra om du trenger noe.
Dette er så trist. Claire har rett.
Hun kunne ikke sluppet deg inn
dekket av hva enn det er.
Kom igjen, Suzette. "Dekket"?
Man ser det knapt.
Bare hold munnen lukket og øynene åpne.
Selv om dere to sikkert er vant til å gjøre det motsatte.
- Ha det. - Sa hun nettopp...
Ja. Hun antydet at vi suger mye...
Tilbake til pultene.
Får vi ikke bli til auksjonen?
Jo. Bare... ved skrivebordene.
Velkommen til Erwins'...
Jeg forstår bare ikke hvordan du kan bli en respektert kunstner
og fortsatt være i live.
Hvordan skal jeg starte et galleri?
Selv det minste stedet jeg så på, koster 10 000 i måneden.
Og du har ikke nåla i veggen,
bortsett fra en flott personlighet og lomma full av drømmer.
Lurer på om Claire har vært blakk.
Ikke la den fine aksenten lure deg.
Jeg har hørt at hun er fra Minnetonka i Minnesota.
Hva?
Jeg vet det. Sprøtt, ikke sant?
Uansett, om alle de største kunstnerne er døde og på museum,
hva er jeg?
Vent. Er jeg et gjenferd?
Amy!
Se. Amarillo er akryl.
Det står olje på tre. Det skal stå akryl på tre.
Er du sikker?
En Carmen Herrera. Jeg vet hva jeg snakker om.
Jeg tror jeg må gå inn. Claire burde vite om det.
Jeg føler at du bare prøver å komme inn på et sted
du har blitt bedt om å ikke gå.
Jeg tror jeg gjør det.
- Du bør ikke. - Jeg gjør det.
- Det er en dårlig idé. - Jeg går inn.
- Nei! - Det er sånn jeg kommer inn.
Skal fortelle om deg når Claire dreper deg!
STARTBUD 1 000 000 DOLLAR
Vi fortsetter med Paul Nash, mine damer og herrer. Vi er på 2 400 000 dollar.
På 2 400 000, 2 500 000, 2 600 000 dollar, med herren.
2 700 000 dollar, damen nær meg har budt.
Noe over 2 800 000...
Hva gjør du?
Må snakke med Claire om en feil.
Er du gal? Om du ikke snur nå,
får du snakke med en ambulansemedarbeider.
Hva gjør gærningen her?
Kan ikke hjelpe deg nå.
- Det er en feil i katalogen. - Det er umulig. Hvilken gjenstand?
Ingen tid. Få snakke med Claire.
Absolutt ikke. Snu med én gang. Hvem tror du at du er?
- Hva faen skjer? - Det er en feil i katalogen.
Gjenstand 17 er feilmerket. Det skal stå akryl på tre.
- Tar du feil, er du ferdig. - Jeg gjør ikke det.
Gå stille. Dekk til det der.
- Greit. - Gå!
Amarillo Dos, malt i 1971, olje på tre.
- Unnskyld, Reginald. - Unnskyld.
No comments yet. Be the first to leave one.