Seinfeld

For mange ikke kontoret noe annet enn et wienerbrødlager.

Man henter wienerbrød, konvolutter, småting,-

toalettpapir og kaffe og går hjem.

Hvorfor har folk bilder av familien på skrivebordet?

Tenker de: Klokka er fem. På tide å gå på bar og plukke opp horer.

Vent litt! Jeg har jo kone og tre barn. Jeg må hjem. Det glemte jeg!

- Har hun ikke sagt det til faren? - Nei, vi skal fortelle det i kveld.

- Hun vil ha meg der. - Er det første gang du treffer faren?

Du kommer til å gjøre litt av et inntrykk-

- når du forteller at du brant ned hytta hans.

- Det var ikke jeg, det var Kramer. - Det er temmelig ironisk.

Han gir deg en kasse kubanske sigarer.

Du gir dem til Kramer,-

- som så brenner ned hytta hans med en av sigarene!

Det er veldig komisk.

- Kanskje vi ikke bør skrive i dag. - Jo, vi må komme i gang.

Lurer på hva Susans far vil si. Hva kan han si? "Du brant ned huset!"

- Det var bare ei hytte. - Vi kunne bygd ei selv.

Kanskje ikke vi, men to menn kunne nok gjort det.

Har du kjøpt Bic-penner? Jeg foretrekker Rolling Writer.

Nå begynner vi.

Seinfeld-prosjektets pilotepisode. Første akt, scene A.

Skal du sitte der?

La meg forklare noe om selve skriveprosessen.

En kan tro at penn, papir og stol er viktig.

Men det er uvesentlig hvis en sammenlikner med hjernen.

Sett deg ned. Første akt, scene A.

- Noe å drikke? - Nei takk.

- Da setter vi i gang. - Første akt, scene A.

Skulle ikke du ringe Elaine?

Er Elaine der? Hei, Sandra. Ja, jeg kan vente.

Jeg må alltid småsnakke med assistenten hennes.

Hei, Sandra. Jeg står i en telefonkiosk...

Jeg er snart ferdig!

Kan du sette meg over til Elaine? Takk.

Prøver du å komme på ideer? Går det ikke an å ringe deg direkte?

Sandra er alltid så snakkesalig. Skal vi treffes senere?

Jeg stikker innom etter jobb. Jeg holder i en gummipenn...

Jeg må legge på. Sandra, har du tid et øyeblikk?

- Da begynner vi. - Ja.

Hva sier du til dette: Jeg er hjemme, og du kommer inn.

Glimrende!

Hva skal jeg si?

Gjør du meg en tjeneste? Ikke snakk for lenge når vennene mine ringer.

- Har Jerry sagt noe? - Nei.

Det må han ha gjort.

Jeg kan ikke arbeide her. Jeg slutter!

Unnskyld, Sandra!

Jerry har det tøft. Det er vanskelig å være stå-opp-komiker.

Det hender at folk ikke ler.

- Da begynner vi. - Ja, la oss komme i gang.

Vi er litt opptatt, Kramer. Vi jobber.

- Hva er det med deg? - Det er slutt på golfen.

Husker du golfproffen som skulle spille med meg i bytte mot sigarer?

De brant opp med hytta!

George, kan du ikke be Susans far om nye?

Er du gal? Du brant jo ned hytta hans!

Hva har det med saken å gjøre?

Jeg har ikke lyst til å spille på offentlige baner.

Det er tjukt av folk der. Gresset er brunflekket.

De raker ikke bunkerne, og folkene der er håpløse.

- Skaff deg sigarer et annet sted. - Hvor da? De er fra Cuba!

Jeg tror jeg må gå.

Jeg må dusje før middagen hos Susans foreldre.

- Hva med manuset? - Vi er på god vei.

Likner ikke George din søster Sarah?

- En anelse. - Sønnen hennes er fotterapeut.

Jeg respekterer folk som arbeider med føtter.

Den som vier sitt liv til føtter, må regne med å leve i anonymitet.

- Likte du sigarene du fikk? - Sigarene?

Jeg patter i vei. Røyker for harde livet.

- De lages spesielt til Castro. - Det visste jeg ikke.

Stilig! Heftig!

- Han hermer etter Johnny Carson. - Jeg liker ikke vitsene hans.

- Pappa ler aldri. - Hva så?

Hva er poenget med å åpne munnen og si ha, ha?

Hva sier det? Ha, ha.

- Det var eksklusive sigarer. - Du og sigarene dine!

Bruk mer leppestift.

Det er noe vi må fortelle deg, pappa.

- Hva syntes du forresten om hytta? - Hytta?

Hvorfor sa du det så hun forsto at jeg klaget?

Nå har jeg ansvaret for at hun sier opp. Utrolig!

Det er min feil. Vil du ringe henne?

Slå nummeret hennes, da!

- Hvordan kunne du gjøre det? - Jeg prøvde å hjelpe deg.

Prøvde å hjelpe meg...

Hei, Sandra. Dette er Jerry Seinfeld.

Jeg vil oppklare en misforståelse.

Jeg sa til Elaine at jeg liker å snakke med deg.

Men hun trodde at jeg var sarkastisk, jeg er jo komiker.

"Veldig hyggelig å snakke med henne."Men jeg mente det jeg sa.

Selvfølgelig liker jeg deg. I kveld?

Vent litt. Nå vil hun ta en drink med meg.

Det går sikkert bra.

Ja, jeg vet hvor det ligger. Vi ses der. Ha det.

Nå må jeg ta en drink med henne.

Hytta?

- Susan... - Jeg elsker det stedet!

Faren min bygde hytta i 1947.

Moren min hadde nettopp hatt impetigo,-

- og pappa mente at frisk luft ville være bra for henne.

Vinteren etter døde hun der.

Pappa døde på dagen ti år senere.

Det siste han sa til meg, var: "Vern om hytta."

Han sa ikke: "Ta deg av søsteren din". Hun er lam.

"Vern om hytta,"sa han. Og det har jeg gjort i 45 år.

Den har ofte vært et tilfluktssted for meg.

Som Supermanns festning.

Supermann bygde en festning ved nordpolen-

for å få være i fred.

Når jeg dør, overtar hun den.

Jeg foretrekker hotell.

Pappa, angående hytta...

Se, jeg sølte vin.

- Hva er det med den? - Det har seg slik at...

Hytta... liksom... George...

Brant ned.

- Brant ned? - Det begynte å brenne. Den...

Brant ned.

- Hytta brant ned? - Den brant ned.

Brant den ned til grunnen? Fant de noe?

Nei, ingenting.

Men med tanke på at det var dine sigarer,-

- er det ironisk, ja, til og med komisk.

Tenk på det!

Hvordan kunne du si noe sånt til meg?

Det var du som begynte. Jeg fulgte bare opp.