Seinfeld

Vi er opplært til å bruke minibanken, som kyllinger i et eksperiment!

Folk bare står der...

Man venter på lyden.

Her-kommer-pengene-lyden...

Det er spennende!

"De kommer! De gir meg penger."

- Jeg stikker ned til minibanken. - Jeg trenger også penger.

Jeg ordner det. Gi meg kortet ditt.

- Mener du det? - Ja, fortell meg koden din.

Koden..?

- Hvorfor ga du henne ikke koden? - Ikke tale om!

Dere skal jo gifte dere... sannsynligvis.

Det står at man ikke må fortelle den hemmelige koden til noen.

Styrer banken forholdet ditt nå?

Hvorfor kan jeg ikke ha noe for meg selv?

- Er det så selvisk? - Det er slik man definerer selvisk.

- Har du avslørt koden din for noen? - Ingen har spurt. Den er Jor-El.

Supermanns far på Krypton...

Du vil fortelle meg koden. Du verker innvendig.

- Ut med språket! - Nei, jeg gir ikke koden til noen.

Tenk om det sto om livet mitt.

Hvis kontanter kan redde livet ditt, da skal jeg gi deg koden.

- Hva er det? - Foten min har sovnet.

- Hvordan sovnet den? - Jeg glemte å bytte om beina.

Hei, Fred. Foten min har sovnet.

Du er heldig som har noe å gjøre.

- Kjenner du Elaine? - Nei. Hyggelig å treffe deg.

- Han sa "hyggelig å treffe deg". - Hva så?

Vi møttes på Katie Ashs fest. Vi snakket sammen i ti minutter.

- Husket han deg ikke? Skal du gå? - Jeg må snakke med ham.

- Unnskyld meg... Fred. - Ja?

Vi har faktisk møttes før. På Katie Ashs fest.

- Hva er det du heter igjen? - Elaine. Husker du ikke samtalen?

Jeg snakket om at onkelen min jobbet med Lee Harvey Oswald.

Det ringer ingen bjeller.

Oswald sa at presidenten var skutt, og han sa at han skulle gå på kino.

- Nei... - Vi sto ved baderomsdøra.

Noen hadde spilt bondesjakk på den, og X-en vant.

Raden gikk diagonalt fra øverst til venstre til nederst til høyre.

Jeg lager gjerne tv-reklame. Det blir gøy.

Ok. Ha det.

Jeg skal lage tv-reklame for Spretne Larry. Det var ham.

Det var der jeg kjøpte denne.

En radio. Den fanger opp alt. Brannvesenet, politiet...

Jeg holder øye med vokterne.

Å... Storbrann på 115th.

Jeg skulle så gjerne ha blitt brannmann.

De risikerer livet, de heldiggrisene...

Da jeg var liten, drømte jeg om å få styre den store stigebilen.

Du er heldig som får lov til å kjøre bil.

West Side Highway på denne tiden av døgnet. De havner i trafikkork.

De toskene!

Hva var det? Nå skal du få høre.

Denne Fred Yerkes husker alt fra den kvelden, bortsett fra meg.

Så rart. Han treffer ikke mange kvinner.

- Hva er det du vil si? - Han husker deg ikke.

Ja, men hvorfor ikke? Jeg mener...

- Du vet... - Ja.

- Forstår du det? - Ja.

- Du har den nye katalogen. - Fin tekst om Himalaya-støvlene.

Peterman vil invitere meg på middag i morgen. Du må bli med.

Vær så snill, Jerry! Han forteller masse historier. Det blir fryktelig.

Det låter jo gøy.

- Fortell meg den. - Hvorfor er koden min så viktig?

Det tyder på tillit. Vi skal ikke ha hemmeligheter for hverandre.

Du har sikkert hemmeligheter. Jeg vet ikke noe om mensen din.

- Mensen min? - Jeg vet aldri hva som foregår.

Heretter skal jeg holde deg underrettet om mensen.

- Var det noe mer? - Vi er tomme for Bosco!

Kanskje dette: "Slår du våre priser, gir vi deg butikken."

- Du har ingen billige poenger. - Nei.

Unnskyld at det tok tid.

- Oppussingen tar livet av meg. - Foten sover igjen!

Da jeg mistet beinet i båtulykken, ble jeg så deprimert-

- at jeg vurderte å gi opp butikken. Men nå har jeg fått en ny giv!

Jeg skal vise deg rundt.

Jeg kommer straks.

Det er en flott imitasjon!

Du forstår ikke!

Jeg har vært hos Spretne Larry. Gjør du narr av krøplinger nå?

- Foten min hadde sovnet. - Jaså...

Han er enbeint, men kaller seg Spretne Larry. Han bør ha humor.

Der fleipet du deg vekk fra den reklamen.

Se der! Det er brannen jeg hørte på i går.

- Hele bygningen brant ned. - De kjørte feil vei.

Husker du da jeg kjørte til Yankee Stadium på et kvarter?

Det sitter her oppe. Det er medfødt.

Og det forbløffende er at du aldri har noe sted å dra.

- Hvor skal vi spise? - Vi skal treffe Elaine og Peterman.

- Ingen har nevnt Peterman. - Nei. Da ville du ikke blitt med.

Nå må jeg være på hogget hele kvelden.

- Jeg vil heller være nullstilt. - Det er du...

- Hei, Fred. - Hei...

Det er Elaine. Hvordan har du det?

Jeg er deprimert. Jeg kjøpte en ny skjorte, og en knapp falt av.

Det var leit.

- Jeg skal kjøpe vitaminer. - Jeg tar aldri noen.

- Du blir kvalm av dem, ikke sant? - Ja, du husket det!

- Skal vi spise middag i kveld? - I kveld..?

- Har du andre planer? - Nei.

Ikke som jeg... kommer på.

Du sitter i fengsel i Tyrkia. Jeg har lommeboka di.

Jeg kan bestikke vaktene hvis jeg får koden din.

- Ring ambassaden. - Stengt på grunn av bombetrussel.

- Er vi i Tyrkia? - Midnight Express, min venn.

Kortet mitt fungerer ikke der.

Du må være Jerry Seinfeld.

Mr Peterman! George Costanza.

- J. Peterman. - J. Crew!

- Er Elaine her? - Hun ringte. Hun kommer ikke.

Jeg forteller hovmesteren at det bare blir oss tre okser.

- Vil han spise med oss? - Uten Elaine?

- Er han gal? - Vi må komme oss vekk.

- Spinn nettet ditt, løgner. - Jeg kommer ikke på noe.

- Hva er i veien med deg? - Jeg blir kvalt.

Fong har vært svært vennlig. Skal vi..?

Jeg lovte en klubb å opptre i kveld. Jeg er lei for det.

Jeg forstår. George og jeg vil savne deg.

Fong, det blir bare to i kveld.

George... Nå spiser vi.

Jeg fatter det ikk e. Han svikter meg.

Og der i elvesvingen fant jeg det jeg lette etter.

Elvemarkedet. Tøy og krydder solgt under en stjerneklar himmel.

Der fant jeg Pamplona-baskeren.

Fins i flere størrelser, 35 dollar.

Er du interessert i sport?

Giants satser alt. En bare må elsk e sport.

- Jeg kan faktisk ta drosje. - Sludder, George.

Nå kan jeg fortelle om min forrige tur til Burma-