Hostiles

Den amerikanske ånd er hard, stoisk og dødbringende.

Den har ennå ikke smeltet. D.H. Lawrence

Et adverb forteller hvordan noe blir gjort, -

- hvor noe blir gjort, eller når noe blir gjort.

- Lucy? - Musikken spilte stille.

- Og adverbet er ... - Stille.

- Sylvie? - Hunden løp gjennom huset?

- Hvorfor er det riktig? - Det forklarer hvor hunden løp.

Det er riktig, men hvis du ville si hvordan hunden løp ...

- Fort? - Fort. Flott, jenter.

- Rosalee! Jenter! De kommer! - Kjære vene.

- Hva skjer, mamma? - Noen vil ha hestene våre.

- Lucy, ta Jacob. Husk planen. - Vekk fra døren!

- Ta Jacobs bamse. - Vi møtes på bakkekammen.

- Wesley, bli med oss. - De tar alt eller brenner huset.

Så la dem gjøre det. Kom nå. Løp til døren, jenter.

- Løp, jenter! - Kom igjen, jenter.

Løp!

Lucy, gi meg Jacob.

- Pappa! - Kom igjen, jenter.

- Wesley! - Pappa!

Nei!

Løp, jenter!

Lucy! Nei!

- Jeg ordner det! - Sånn, ja. Ta ham!

Jeg har ham! Kom igjen, rødhud!

Kom igjen!

Kom igjen! Kom igjen, rødhud!

Kom igjen.

- Kom igjen, rødhud. Opp med deg! - Kom igjen.

- Kom igjen, sa jeg! - Opp med deg, rødhud. Kom igjen.

Det ser ut som du klarte det, Joe.

Hvor langt hadde de kommet?

- Til Diablo Canyon. - Apacher?

Det må være de siste, hva?

Det skulle man tro, men de myldrer fortsatt frem som maur.

Dette er straffen når dere rømmer. Ikke kom tilbake neste gang.

- Det burde ikke være sånn her, Joe. - Har du et bedre forslag, Tolan?

JULIUS CÆSAR

Jeg begynner å bli sliten, Joe.

Jeg tror jeg har kommet til slutten av min tid som soldat.

De sier at jeg ikke er egnet.

De sier at jeg lider av ...

... melankoli.

Nei.

Det finnes ikke.

Jeg har gitt unionen 20 år.

De har tatt våpnene mine, Joe.

Du er uansett ferdig.

Hvor mye har du gitt? 20? 25?

Jeg har sluttet å telle.

Husker du ...

... den gangen Kiowa stakk krigsspydet sitt i magen på deg?

Ja.

Husker du hvordan du satt der i vannet -

- og prøvde å holde innvollene dine på plass?

Jeg kom forbi, og du så på meg.

Du hadde det ansiktsuttrykket. Du så veldig ung ut.

Som om noen hadde tatt fra deg noe.

Som om de hadde tatt fra deg en julegave.

Han tok hesten din, for pokker, og vi dro vekk derfra i en fart.

Du sa: Jeg ser ansiktet hans for meg, og jeg skal drepe ham.

Og det gjorde du. Det gjorde du.

Du drev ham inn i den blindveien -

- og skar ham opp fra ende til ende med kniven din.

Ja, det gjorde jeg.

Det var gode tider.

Ja, det var det. Det var ...

Det var gode tider. Det blir ikke bedre, Metz.

God morgen. Det er korporal Molinor. Obersten vil gjerne snakke med Dem.

- Ja? - Kaptein Blocker er her.

God morgen, kaptein. Du kjenner Jeremiah Wilks fra Harper´s Weekly.

Sitt ned, Joe.

Jeg hører at du endelig fikk tatt apachene som hadde rømt. Bra jobbet.

Jeg vet ikke hva vi skal gjøre med de pokkers villmennene.

Jeg har et forslag. Hva med å slippe dem fri?

Det ville være menneskelig, ikke sant?

- Kapteinen er uenig. - Det er ikke min sak.

Men De ville holdt dem i lenker, ikke sant?

Det spiller ingen rolle for meg hva dere gjør med dem.

Nå som jeg nyter Deres høytaktede selskap, kaptein, -

må jeg spørre om det stemmer -

- at De har tatt flere skalper enn selveste Sitting Bull?

- Det har jeg hørt. - Jeg blåser i hva du har hørt.

Nå holder det, mine herrer.

- Kjenner du høvding Gule Hauk? - Det vet De at jeg gjør.

Høvdingen og hans familie har blitt holdt fanget i nesten syv år.

Det er vel straff nok, ikke sant?

Ingen straff er for streng for sånne som ham.

Husker De Billy Dixon, oberst? Billy var en av mine gode venner.

Jeg kjente ham ganske godt, slik jeg gjorde med alle her.

Jeg så Gule Hauk ta en kniv og skjære Billy opp fra ende til annen.

Så snudde han seg mot min gode venn Tully McClain ...

Det er vel og bra, kaptein. Du jo ingen helgen selv.

Visste du at han blir spist opp av kreft?

Høvdingen har bedt om løslatelse. Han vil hjem til Montana.

Til Bjørnenes Dal. Kjenner du til det stedet?

Ja, det gjør jeg. Det er hellig cheyennejord.

Etter nøye drøftelser med Washington -

- har jeg besluttet å løslate ham og hans folk.

Hans løslatelse har blitt en sak som har vekket stor oppsikt.

I øst.

Forsvarsdepartementet vil sikre seg at høvdingen kommer trygt frem.

- Hvorfor forteller De meg det? - Du snakker den innfødte dialekten.

- Og du kan veien til Montana. - Jeg har tatt turen noen ganger.

En avdeling skal ledsage høvdingen og hans folk, -

- og du er den eneste jeg kan stole på når det gjelder det.

Du fører flokken til Montana og høvdingen til hans hjem.

De øvrige følges til reservatet, -

- og derfra drar du østover til Fort Mason, hvor du mønstrer av.

Jeg følger ikke den morderen og hans avkom noen steder.

- Det er en ordre. - Jeg adlyder den ikke.

Skal du ikke trekke deg tilbake?

Du ønsker neppe å bli stilt for en krigsrett på dette tidspunktet.

- Det blåser jeg i. - Du blåser vel ikke i pensjonen din?

Nå skal du høre her. Bortsett fra å gå fra vettet, -

- så kan ikke en gammel kaptein stort annet -

- enn å vente på at postbudet skal komme med pensjonssjekken.

Det ville være en skam for en mann som deg, som har tjent i mange år, -

å ende opp tomhendt.

Vet du i det hele tatt hvem den drittsekken er, og hva han har gjort?

Han var en gang en tøff fiende og er nå en gammel, døende mann.

- Han er en slakter. - Dere vil komme godt overens.

Hold kjeft, din bleikfeite fyr. Du har aldri opplevd krig.

- Du har ingen anelse om ... - Nei.

Ingen anelse om hva det gjør med en mann.

Jeg har drept mange villmenn, for det er min fordømte jobb.

Og ingen har visst nytt jobben sin mer.

Hør her.

Jeg så hva som skjedde -

- da Gule Hauk og soldatene hans var ferdige.

Og det var ikke ...

Du våger ikke å le.

Der var ikke nok igjen av de stakkarene til å fylle en dobøtte.

Du må forstå -

- at når vi legger hodet på puten her ute, så er vi alle fanger.

Jeg hater dem. Jeg har mange gode grunner til å hate dem.

Skinny Figler, Edwin Tate ...

Det er meg knekkende likegyldig hva du synes om Gule Hauk.

Jeg bryr meg bare om denne ordren fra president Harrison.

Du har 24 timer på å velge ut og ruste opp laget ditt.

Adlyder du ikke ordren, blir du stilt for krigsrett. Stopp!

Dette skal gjøres. Og det skal gjøres av deg. Tre av.

- Det ordner jeg, kaptein. - Resten er i kofferten min.

- God morgen, doktor. - God morgen, kaptein.

God morgen, sersjant.

- Korporal. - Jeg er klar til turen.

- Løytnant. West Point? - Ja.

Det er en ære å bli valgt. Jeg skal gi alt jeg har.

Vi får ikke mange fra West Point hit. Vi får se hva du har lært.

- Forsyninger? - Kjøtt, rosiner, sukker og agurk.

- Ammunisjon? - Nok til å forsvare Fort Apache.

Det vil vi trenge.

- Menig. - Jeg har et spørsmål før avgang.

Jeg er ny her og har ærlig talt ikke så mye erfaring.

- Hvorfor har De valgt meg? - Det var ikke meg, men han.

Dere har en fin dag i vente. Hvis Gud vil det, kan dere unngå monsunen.

Høvding. Jeg har pyntet dem.

Det er ikke din beste oppgave, men du slipper vekk herfra før tiden.

Når presidenten befaler, må man adlyde.

Hvis dere får problemer, vil dette sikre dere fritt leide.

- Farvel, oberst. - Farvel. Joe ...

- Du var en god soldat. - Det er jeg fortsatt.

Oberst.

Avdeling, fremad marsj!

Så er det forbannede paraden over.

Stig av.

Stig av!

Ta den.

Jeg frykter ikke døden.

Woodson. Ta av dem den dritten og legg dem i lenker.

Javel.

Og få løsnet flettene i håret til de bikkjene.

vis meg vei

allmektige Gud

en pilgrim i dette golde land

vis meg vei

jeg er svak, men du er sterk

hold meg i dine mektige hender

- Vi stopper her. - Kidder.

Déjardin. Slå leir her. Vi kommer straks tilbake.

Og pass på rødhudene.

Comanche.

Kaptein?

De sover.

Frue?

Skal vi få Dem og Deres barn i sikkerhet? Så dere kan få varmen.

Gutter.

Barna hennes sover. Ikke vekk dem.

Frue?

De skal få varmen i Dem, og litt vann.

Jeg skal ikke gjøre Dem noe. Det lover jeg.

Vil De bli med meg?

Bra.

Vær forsiktig med dem.

Gode Gud.

Déjardin!

- Kaptein, hva har skjedd her? - Comancher.

- Bor de ikke på reservatene? - Ikke alle.

- Har De sett dem? - Nei, men de er ikke langt unna.