Cobweb (Spider Web / Geomijib / 거미집)

Åpne døren!

Åpne!

Jeg finner meg ikke i dette her, åpne!

- Nei! - Åpne!

Ro deg ned.

Blod!

Greit, bare vent. Bli der!

Kutt! Vi stopper der.

- Hong. - Ja?

Kan du filme fra der hun halshugger ham, frem til høydepunktet i én tagning?

Det blir ikke enkelt.

- Jeg skal prøve. - Bra. Vi gjør det en gang til.

- Min-ja. - Ja?

Det var fenomenalt.

Denne gangen tar du kjøkkenkniven først.

Så knuser du ruten, åpner døren og går inn.

Og etter krangelen med Ho-se, stikk!

- Stikk ham med kniven. - OK.

Etter å ha stirret på kroppen hans

med et foruroligende ansiktsuttrykk, går du langsomt nedover trappene.

Vi tar det i én tagning.

- OK. - Sånn.

Ta dette.

Har dere byttet ut ruten? Da gjør vi oss klare.

- Kan du ordne håret mitt? - Ja.

Da setter vi i gang.

Klar!

Start!

Åpne døren!

Ikke gjør dette. Du skremmer meg!

Gi det til meg, ellers dreper jeg deg! Nå!

Kjære, legg fra deg kniven.

Jævla kjeltringer!

SCENE #24, FABRIKKEN

Jeg har drømt det samme i flere dager. Hver natt ser jeg filmer for mitt indre.

Utrolige scener utspiller seg i drømmene mine.

De er så livlige at det er vanskelig å overse dem.

Medisinene har ingen effekt mer. Først en tablett, så to, tre...

Jeg trenger en hel beholder for å finne roen.

Jeg må filme på nytt. Hvis ikke, vil denne torturen bare fortsette.

Får jeg filmet scenene, blir det et mesterverk.

Det hadde vært en skam å ignorere visjonen i frykt for kritikk.

Som sagt, folk ser bare det de kjenner til.

- Bestilte du? - Maten kommer snart.

- Du kan begynne å spise. - Nei, jeg venter.

Regissør Kim, jeg hører du er ferdig å filme?

Nok en uanstendig dramafilm?

I så fall, lag en elegant film, ikke en usmakelig en.

Usmakelig? Pass munnen din.

Hva ellers skal jeg kalle det?

Foruten debuten, er alle dine verk usmakelige.

Kjærlighetens flamme var Shin Sang-hos siste verk.

Stemmer. Kim fikk navnet sitt på regissør Shins verk.

Jeg skrev hele manuset, hvert eneste ord.

Jeg antar at Shin dikterte deg. Du var fortsatt slaven hans da.

Til å være filmkritikere, er dere helt på bærtur.

Lag en bra film, da. I stedet for å ødelegge Shins rykte.

Er han fortsatt en tjener i Shins hus?

Betalingen min.

TIDLIG PÅ 1970-TALLET, HØST

COBWEB

La den ligge! Hvor er sjef Kim?

Hallo, sjef Kim. Hvor skal du? Ikke løp av gårde. Sjef Kim!

- Hallo. - Ja, hei.

Sjef Kim!

- Hva er det? - Hvorfor stikker du av?

Jeg fikk ikke sagt alt over telefon, men jeg trenger to dager.

Hvorfor?

Hvis jeg finjusterer slutten litt, blir det en helt annen film.

Et mesterverk!

Hva er det du skal filme på nytt?

- Jeg vurderer å filme slutten på nytt. - Hvorfor? Filmen er jo ferdig.

Endrer jeg på slutten, blir det til et mesterverk.

Hvorfor skal du lage et mesterverk?

- Gi meg to dager, frue. - Formann, takk.

Mannen min er død, jeg er ikke en frue.

- Ja, formann Baek. Bare to dager. - Vil historien din gi mening da?

Jeg har sjekket handlingsforløpet. Det blir ikke noe problem.

Sensuren, da?

Det er derfor jeg trenger hjelp fra formann Baek.

- Meg? Mi-do har mer slagkraft. - Mi-do?

- Vi fjerner kulissene om to dager. - Fordi?

- Kjærlighetens vådeskudd filmes. - Filmer de ennå?

De har ikke begynt ennå.

Jeg må forberede reisen min til Japan. Vis det til medietilsynet i morgen.

- Hva om de sier nei? - Da filmer du ikke!

Jeg trenger to dager. Kjærlighetens vådeskudd filmes likevel.

- Du vet hvordan de er. - Nei, det vet jeg ikke.

Sjef Kim, snakk med medietilsynet,

og regissør Kim snakker med Mi-do, og rapporterer så til meg.

Da går jeg. Hvorfor endre på en helt grei film?

- Godkjennes den ikke, ikke film! - God tur!

Mi-do.

- Frøken Kwon! Heter du Kwon eller Jeong? - Kwon.

- Hvor er Mi-do? - Sannsynligvis på filmsettet.

- Dette er et filmsett. - Skjønner.

Det er veldig viktig.

- Så imponerende! - Jaså?

- Der er regissøren! - En regissør!

- Et øyeblikk. - Unnskyld.

Kan vi ta et bilde sammen med regissøren?

- Ja, det går bra. Et øyeblikk. - Ja, takk!

Regissør Kim, investorene fra Japan vil ta et bilde.

- Greit. - Kom igjen.

Jeg har et spørsmål, kan vi sette oss?

Jeg vil filme Cobweb i to dager til.

Den er jo ferdig.

Jeg glemte noe viktig. Filmer jeg på nytt, blir det et mesterverk.

Hva sa tante Baek?

At jeg burde spørre deg. Faren din eide firmaet. Du bør ta over.

Tanten min styrer firmaet ganske bra.

Hun er flink med penger, ikke film. Film er ikke forretninger. Du må ta over.

Baek er bare en statist som ble regissørens elskerinne og...

Jeg skjønner. Jeg kan lese det nye manuset.

- Mener du det? - Ja.

Men først må vi ta et bilde.

- Må jeg? - Kom igjen.

- Damer og herrer. - Ja?

- Her er regissøren. - Regissøren?

Da tar vi et bilde!

Én, to, tre!

Et til. Si appelsin .

Faen.

Hva vet vel de idiotene om mine filmer?

Å slakte en film som noen har jobbet så hardt med...

Kritikk er hevn fra de som ikke klarer å lage kunst.

Om to dager har jeg et verk som viser menneskehetens irrasjonelle natur.

Alle kommer til å si at jeg har overgått debuten min.

Et hårreisende fiendskap som sjokkerer publikum.

Alle karakterene prøver å skjule sin grusomme irrasjonalitet,

med nervepirrende scener som viser menneskehetens kamp.

Hvorfor står du der?

Hvor kom du fra?

Det er over nå. Både for deg og denne familien.

Kjære, hva mener du?

Hvorfor svarer du ikke? Hva mener du?

Ser du fortsatt på meg som et vedheng til sønnen din?

I denne familien bare utnytter og forkaster dere kvinner!

Se på dette fotografiet.

Hallo?

- Regissør Kim? - Ja?

- Det er denne telefonen. - Hva?

- Den er til deg. - OK.

- Hvem er det? Sjef Kim? - Ja.

Sjef Kim?

- Hallo? - Vent.

- Vær stille! - Ber du meg om være stille?

- Nei. - Regissør Kim!

Jeg snakket med medietilsynet. De sa at filmen kritiserte myndighetene

o g krenket skikkene våre. Den ble ikke godkjent.

- De sa at du endret hele manuset. - Det var bare noen sider!

Jeg skjønner at det er litt rart, men du burde ha prøvd å overtale dem.

Nei. Det er ikke noe mer å gjøre.

Slik som ting er nå, kommer vi til å bli arrestert av politiet.

- Den kritiserer ikke myndighetene! - Jeg kan forklare det når vi møtes.

Hallo?

Jeg trenger bare to dager, hva skal jeg gjøre?

Får jeg ikke filmet dette, blir livet mitt ren tortur.

Da blir jeg stemplet som en dårlig regissør.

Gud, om du finnes, hør min desperate bønn.

Gud.

- Mi-do? - Regissør Kim.

- Jeg leste manuset. - Jaså? Hva synes du?

Det er helt utrolig. Jeg respekterer deg så utrolig mye.

Jeg ble veldig rørt. Det er rene Kafka-mysteriet.

Kafka? Det er åpenbart at du har studert utenlands.

- Skal du virkelig avslutte filmen slik? - Blir det for rart?

- Det blir helt magisk. - Du skjønner det!

- Men medietilsynet sa nei. - Film i vei.

- Får jeg lov? - Ja, jeg har en god magefølelse.

Hjertet mitt hamret da jeg leste. Det er fenomenalt.

Det kommer til å bli så vellykket!

Jeg vil også bidra i en så fantastisk film.

Jeg har fått et nytt mål. Jeg har bestemt meg.

Jeg tar over firmaet og bruker utdanningen min

for å bli en produsent som støtter kunstnere som deg.

Hva studerte du?

- Det er uvesentlig. - Akkurat.

Regissør Kim, hva gjør du?

Gå og film de scenene du har sett for ditt indre, nå! Gå!

- Ja, bare en dag. - Her er manuset. Lag fem kopier.

Det er Mi-do. Jeg lover, det er mye bedre!

Ja?

Vi tilpasser oss TV-serien din. Ikke stress, det kommer til å gå raskt.

- Vi har fått bekreftelse fra Ho-se. - De japanske investorene godkjenner.

Jaså? Da må vi bare få Yu-rim hit.

- Vi fikser det. - Supert.

Regissør Kim!

Hvordan skal du håndtere konsekvensene? Hva skal jeg si til formann Baek?

- Mi-do ga meg grønt lys. - Ja, det stemmer.

Uvesentlig! Får medietilsynet nyss i dette, er vi dødsens!

- Derfor må vi filme raskt og i skjul. - Hvordan gjør vi det?

- Raskt og i skjul. - Unnskyld.

Vi endrer slutten, Min-ja må bli en progressiv kvinne.

Ikke en tragisk kvinne som ofrer seg selv for make og familie,

men en selvsikker kvinne som er flink med økonomi.

Det tilfører filmen spenning.

- Derav konflikten med fru Oh. - Ikke bare en konflikt.

En eksplosjon av skremmende begjær!

- Slutten kommer til å bli helt unik. - Hva skal filmes på nytt?