Seinfeld

Når folk får komplimenter for klærne, tror de at de gjelder dem.

Fint slips. Mange takk.

Komplimenten gjelder slipset. Men vi tar imot den.

Klærne skal gi oss komplimenter,-

- for det er vrient å få komplimenter for sine menneskelige egenskaper.

Ingen kommer fram og sier: "Hei. Hyggelig person."

Det er lettere å være et svin og prøve å få fargene til å matche.

Se her!

Før lagde man leker som virkelig kunne ta livet av barn.

- Se der! - Jeg skjønner...

En Schwinn Sting-Ray, jentemodell! Jeg ønsket meg alltid en sånn.

Hva syns du, Jerry?

- Hva syns du? - Fin når du skal gå med avisa.

Jeg kjøper den. Hjelper du meg å løfte den ned?

- Jeg tror vennen din trenger hjelp. - Det er best å la henne være.

- En liten jente? - Når som helst.

Carrie, du og Susan er kusiner.

Barnet blir Susans tremenning. Hva blir jeg?

Ingenting.

Da kan jeg altså gifte meg med datteren deres.

- Har dere funnet noe navn? - Vi liker Kimberly.

Jøss...

- Liker du ikke Kimberley? - Hva mer har dere?

- Hva med Joan? - Gi deg. Jeg spiser!

Pamela?

Dere virker koselige, så jeg skal hjelpe dere.

Vil dere ha et vakkert navn? Selters!

- Hva? - Selters. S-e-I-t-e-r-s!

- Det låter litt merkelig... - Alle navn gjør det første gang.

Tror dere folk likte Blanche første gang de hørte det?

- Men Selters... - Nettopp. Det fungerer!

- Vi setter det på lista. - Jeg løser problemer. Slik er jeg.

- Du tar for deg av kalkunen. - Jeg er skrubbsulten.

- Du har ikke sennep. - I døra.

Denne gule greia? Jeg sa sennep. Dijon.

Nei!

- Det funker ikke. - Skal du bare la den ligge der?

Jeg kan ikke spise den uten Dijon.

Jeg bør kjøpe mer av yndlingsmaten din.

Jeg sanser vibbene...

- Liker du ikke arrangementet vårt? - Hvilket arrangement?

Jeg forsyner meg i ditt kjøleskap, du forsyner deg i mitt.

Si ifra når du har noe i det.

- Hva er det med nakken din? - Det er fordi jeg tok ned sykkelen...

- ... helt alene! - Jeg fikk nummeret hennes.

- Jeg tror jeg har forstuet den. - Neppe. Du har nok forstrukket den.

Eller vridd den. Har du klemt den, vrikket den? Er den ute av ledd?

Kan ikke du bare klappe igjen?!

Jeg ville gladelig gitt bort sykkelen til den som kan få slutt på smerten.

- Det gjør visst vondt? - Det er fryktelig.

Arteriolene er innsnevret. Len deg fram.

- Dette er shiatsu. - Vet du hva du gjør?

En vis mann lærte meg om kroppens trykkpunkter.

Han selger T-skjorter utenfor World Trade Center!

Han er et geni. Smerten er snart borte.

Herregud!

Helt utrolig! Smerten er borte!

Og han er ekspert på barnesykdommer..!

- Da er jeg ferdig her. - Takk.

- Bare send over sykkelen. - Hva er det han snakker om?

Du sa at du ville gi bort sykkelen.

Vil han ha sykkelen? Men det tok bare ti sekunder.

Det er fire måneder siden sist han jobbet så mye.

- Jeg tror de likte Selters. - De avskydde det!

De bare jattet med deg.

- Barnet kommer til å hete Selters. - Mitt barn skal ikke hete Selters.

Nei, selvsagt ikke. Jeg har et fint navn til barnet vårt.

- Vil du høre? - Ja.

- Er det tegnspråk? - Nei.

- Sju! - Sju Costanza? Mener du alvor?

Ja visst! Det er et vakkert navn, både på en gutt og en jente.

- Liker du ikke navnet? - Det er et tall.

Mickey Mantles draktnummer. Det er vakkert, og det er en hyllest.

- Jeg avskyr det! - Det er navnet!

Det er det ikke! Mitt barn skal ikke hete Sju.

Nå slapper vi fullstendig av her!

Sju? Ja, jeg ser det for meg. Sju skoletimer, sju omganger juling.

Det ender med sju år til livstid. Du gjør barnet en tjeneste.

Kom med et bedre navn enn Sju.

Skal vi se... Hva med Krus?

Krus Costanza! Det er originalt.

- Eller Ketchup! Pent jentenavn. - Morer du deg?

Hva med Bisquick?

Pimento, Gherkin, Saus, Maxwell House?

Det holder!

Dette er viktig for meg!

- Jeg må ringe Christie. - Jenta i antikvitetsbutikken?

Hun hadde på en svart og hvit kjole. Hun så ut som en superhelt.

- Jeg fatter ikke hvordan du gjør det. - Jeg er ikke forlovet.

Jeg har løsningen på kjøleskapproblemet!

- Det er greit. Du kan ta hva du vil. - Ja da. Men nå fører jeg regnskap.

Jeg tar det jeg vil ha og skriver det opp. En muffin.

Så legger jeg det i skåla. Svært enkelt.

- Et snylteregnskap. - Nei!

I slutten av uka teller du opp og gir meg regningen.

Når Elaine kommer med sykkelen, passer du på den.

- Jeg vet ikke om du får sykkelen. - Jo da. Vi hadde en muntlig avtale.

Kan vi ikke ta hverandre på ordet, er alt tapt.

Skriv den på regningen min!

Maten er fryktelig, men ryddeguttene er byens beste.

- Skal jeg ta kåpen? - Ja takk.

- Samme kjole? - Ja!

- Hvor mange dager var gått? - Tre.

Det kan skyldes vaskesyklusen hennes.

Hun vasket dagen etter at dere møttes, og begynte forfra.

Det er mulig, men da bør den vel dukke opp mot slutten av syklusen?

- Hun kan ha flyttet den fram. - Første date, og hun kjører repriser.

- Underlig. - Så sant.

- Einstein brukte alltid det samme. - Spalter hun atomet, er det greit.

Jeg går hjem.

Har Susan ombestemt seg angående navnet?

Du trenger ikke å ødelegge en annens liv.

Mickey Mantle er idolet mitt.

- Hva med Mickey? - Mickey..?

- Er dette din halve brusboks? - Den er din. Min halvdel er drukket.

Jeg har skrevet opp min halvdel.

Du kan ikke kjøpe en halv boks brus!

Du vet hvordan en boks låter når man åpner den...

Det er lyden av at du kjøper hele boksen.

Det samme gjelder denne. Du har kjøpt hele frukten.

Ikke et tredels eple eller en halv banan. Ta en bit, frukten er kjøpt.

- Jeg skal ordne det. - Takk.

Hvordan går det med nakken?

Du får ikke sykkelen. Det er jo en jentesykkel.

- Det var en muntlig avtale. - Nei, du tar ting altfor bokstavelig.

Det er som å si: "Jeg kunne ha spist en hest."

Min venn Jay Riemenschneider spiser stadig vekk hest!

Poenget er at du ikke kan få sykkelen.