Buddenbrooks

Thomas! Christian! Luene.

Skal vi løpe om kapp, Buddenbrook?

Til Grosse Petersgrube?

Førstemann til Trave!

Kjerra mi!

Se opp!

Rakkerunger! Bare vent!

Spring, Tony! Spring!

Hallo der! Stopp!

Lukk igjen!

Først et kyss.

Hermann Hagenström!

Sånn ja.

Det er like vakkert hver gang.

Det gjenstår å se.

Det er som et skuespill

som vi alle deltar i.

Alle dansene er lovet bort.

Jeg har ikke spurt engang.

Datteren din spiller

igjen prinsessen av Lübeck.

Hinrich Hagenström,

du er og forblir en bråkmaker.

Den første dansen

går i dag til broren.

Far sier at Hagenström gjør sånn.

Hvordan det?

Med albuen.

De er flinke, Hagenström-familien.

Man må være rettferdig.

Ja, de er oppkomlinger.

For Buddenbrook. De leve.

Se som hun svever.

Ja, alltid med en ny.

Og Hagenström. Det er

tredje dansen med Huneus' datter.

To millioner i medgift oss imellom.

Allerede litt vaggende og feit.

Passer til å føde barn.

Respekt. Noen har funnet hverandre.

Penger gifter seg med penger.

Er det ikke det vi alle vil?

Blomster til herrene.

Ja. Du har virkelig-

veldig vakre blomster.

Christian ville helst

tatt med seg kurven hjem.

Kurven og alt som fins i den.

Ikke alt i kurven er til salgs,

mine herrer.

Fru senator.

James. Du får ikke lov.

Tenk på doktor Grabo!

Frøken Anna!

Du har virkelig

byens vakreste blomster.

Prinsesse, vil du danse?

Når orkesteret kommer tilbake.

Jeg tror ikke at vi to alene skal...

Og en fiolin.

Hermann Hagenström.

Skal jeg hente bratsjen også?

Og frøken Huneus?

Allerede i vognen, på vei hjem.

Det er allerede midnatt. Jeg må gå.

Det er som vår første kveld...

Da vi løp over engene i mørket.

I mørket. Ja, som alltid...

Folkene. Firmaet.

Nå har du det uttrykket igjen.

Hva slags uttrykk?

Som om du ikke var nærværende.

Du lukter litt.

Og du?

Roser. Uten tvil.

Og litt varm, fuktig jord.

Buddenbrook-familien,

utvendig pene og propre,-

men svarte innvendig.

Stopp.

Disiplin.

Likevekt.

Likevekt.

Det krever firmaet.

Jeg forstyrrer den familiære

småpraten. Unnskyld meg.

Herr Grünlich,

en forretningskontakt. Min kone.

Det er en ære.

Sønnen min Thomas.

God dag.

Min andre sønn Christian.

Bli og ta en kopp te.

Jeg ville ikke trenge meg på.

Jeg kom i et forretningsanliggende.

Min datter Antonie.

Kom du fra Hamburg tidlig i morges?

Jeg reiser mye.

Hardt arbeid gir frukter.

Rastløshet. Jeg må ha noe å gjøre.

Du uttaler tankene mine.

Tony... Var så snill...

Vi har slektninger i Hamburg.

Duchamp-familien.

Ja, vi er bekjente.

Godhjertede mennesker.

Sanne kristne.

Hos dem finner man gudstro,

barmhjertighet og fromhet.

Og alltid en kopp te.

Jeg innrømmer

min svakhet for arkitektur.

Frøken Tony, stå stille et øyeblikk.

Se solens lek i din datters hår.

Jeg har aldri sett noe så vakkert.

Ikke sett griller i hodet hennes.

Jeg skal ikke forstyrre lenger.

Det ville glede oss om du ville

bo hos oss under besøket.

Takk, konsulinne,

men jeg har rom på kroen.

Da går vi til kontoret.

Viktigper.

"Småprat"! Vi småpratet ikke.

En smule tåpelig, eller?

En veldig hyggelig,

veloppdragen mann.

God kvalitet, konsul.

Frisk og tørr hvete.

Som avtalt.

Og betalt.

Tusen sekker hvete

fra Russland er lykkelig i havn.

Med Guds hjelp, kjære Grünlich.

stersjøen er ingen liten pytt.

Thomas, kom.

Men hva forretningen er verdt,

vet vi først når det er solgt.

Henri, er alt bra der hjemme?

Takk for hjelpen, konsul.

Forsiktig! Se opp!

Jeg kan sette deg i kontakt

med min forbindelse i Hamburg.

Vennskapelig eller forretningsmessig?

Jeg formidler kontakten. Du kan vel

ikke nekte meg litt provisjon?

Bendix Grünlich. Mannen kommer hit

og utveksler høflighetsfraser.

Nå skriver han til dere

at han nærer dypere følelser for meg.

Han ber om din hånd.

Jeg vet ingenting om ham.

Helt formelt-

har far besøkt ham i Hamburg.

Du ville få det veldig bra der.

Du er gammel nok. Nå er riktig

anledning til å gjøre deg lykkelig.

Og for firmaet Buddenbrook ville...

Nei! Aldri!

Aldri.

Nå er du uforskammet!

Han er motbydelig. Forstår du?

Thomas vil ta over firmaet.

Et ekteskap med en kjøpmann

er din foreskrevne vei.

Ja, jeg vet det.

Men hvorfor akkurat Grünlich?

Med den vorten.

Og måten han snakker på... Pappa!

Ja.

Nei!

Jeg ilte hit for å høre ditt svar.

Jeg gir deg ikke mitt ja.

Siden jeg så deg første gangen...

Ditt navn... Tony.

Du tar feil.

Siden den dagen står det skrevet

i hjertet mitt for alltid.

Jeg har sagt nei.

Et hus, tjenere, klær og vogn.

Jeg skal bære deg på mine hender.

Du avviser meg.

Har du et hjerte?

Et følende hjerte?

Som du ser på meg. Glem det.

Du ser foran deg en mann-

som tilintetgjort

står ved avgrunnen.

Når du ser meg sånn, kan du

da klare å si at du avskyr meg?

Nei. Reis deg.

Jeg avskyr deg ikke, herr Grünlich.

Hvordan kan du si sånt?

Du vil altså ikke drepe meg?

Ingen vil drepe deg.

Ida!

Vær så snill.

Havet vil gjøre deg godt.

Travemünde ligger jo langt unna.

Frøken Tony, stå stille et øyeblikk.