In Dubious Battle

BASERT PÅ EN BOK AV JOHN STEINBECK

Far sa alltid at jeg måtte følge med på vektskålene.

At verden alltid ville finne en måte å snyte arbeidere på.

Jeg møtte Mac McLeod i 1933

og jeg bevitnet selv prisen av ekte forandring.

PÅ HØYDEN AV DEN STORE DEPRESJONEN

VAR NESTEN EN FJERDEDEL AV AMERIKANERNE ARBEIDSLØSE.

DE SOM FIKK JOBB, SLET MED LANGE ARBEIDSDAGER,

HELSEFARLIGE BOFORHOLD OG SULTELØNNINGER.

Mine damer og herrer, kom nærmere.

Priskuttet plager meg like mye

som det plager dere.

Når markedet er så ustabilt som nå, bør man prise seg lykkelig

om man får en så respektabel lønn som du får.

- Ikke sant? - Respektabel, nei!

Man kan ikke leve på en dollar dagen.

Du lovet oss tre dollar dagen, det vet du!

Men dessverre er det ikke noe jeg kan gjøre.

Hva skal vi gjøre, da?

- Da går vi til neste åker. - Ja!

Nei, det går dessverre heller ikke.

Det er gasjen for alle åkrene i Torgas.

Dere kan takke ja eller dra.

- Dra. - Jeg kan ikke dra.

Jeg brukte nesten mine siste slanter på å komme hit.

Kan ikke dra.

Det var leit. Men dere kan syte eller jobbe.

Nå drar vi.

Kom an, vi drar.

Kom an, dere. Vi gjør det.

Som de sa under første verdenskrig.

"Det er dagslys i de Banque, jævelen er i sumpen."

Pris Herren. Hva skal dere gjøre, sove hele dagen?

Godtfolk. Mitt folk.

Hva vil du?

Du må være den nye rekrutten.

Det betyr at du møtte Harry.

Sier Harry du er ok, så er du det. Hva er det?

- Jack? - Nei, Jim Nolan.

Joy, slipp ham inn.

- Er du Ray Nolans sønn? - Ja.

Eier du ikke manerer? Be nå vår nye venn komme inn.

- Beklager. - Hyggelig å treffe deg, Jim.

Mac. Hyggelig.

Joy håndhilser ikke. Hendene hans ble skamfert.

Fordi jeg fikk skikkelig bank.

Jeg ble satt i jern og slått i hodet.

Hendene ble tråkket på av politihester.

- Jeg har blitt mørbanka, ikke sant, Mac? - Ja, Joy.

- Ok, Jack. Jim. Beklager. - Slå deg ned.

Ray Nolans sønn, ja?

Han var visst den tøffeste i kommunen.

At han kunne banke fem purk med bare nevene.

Bare dumt at han alltid støtte på seks purk.

Håper du har mer vett enn det. Dette er Edith Malone.

Hun er grei. Litt for tøff for sitt eget beste.

Drit og dra. Du kan kalle meg Edie.

Han er sur fordi jeg har holdt på lenger, jeg er flinkere.

Kanskje det. Du har møtt Joy.

- Joy er en gammel veteran. - Og jeg har aldri krypt.

Tryglet jeg dem noensinne om å slutte? Aldri.

Jeg kalte dem navn til de slo meg bevisstløs.

Hver jævla gang.

Om du hadde tidd, ville de kanskje ikke slått deg i hodet

så kunne du fortsatt holdt orden på ukedagene.

Ikke sett ham i gang.

De var noen jævler, så da sa jeg det.

De kan ha dratt meg gjennom møkka

til den var rød av blod, men jeg fortalte dem hva de var!

- Så absolutt. - Ja, banna bein.

Jeg henter litt kaffe, vent her.

- Og jeg vet hvilken ukedag det er. - Greit, Joy.

- Hvem lager varene? - Arbeiderne.

Og hvem tar pengene?

- Sjefene og eierne. - Med hvilken rett?

De lager jo ikke noe. Hvilken rett har de?

Du høres ut som en stusselig predikant i en liten landsby.

Slutt å prøve å overbevise våre egne.

La den stakkars gutten være.

Jim, kom an. Joy, la ham være.

- Jeg er enig med deg, Joy. - Ok, Jack.

Han har fått et par smeller for mye.

Vi prøver å holde ham unna trøbbel.

- Er det alle klærne dine? - Ja.

- Jeg får skaffe et kostyme til deg. - Kostyme?

- Røyk. - Nei, takk.

Timingen din er topp, Jim.

I morgen drar jeg til Torgas, og du blir med.

- Hva fins i Torgas? - Epler. Åkre fulle.

Saftige som fy.

Tusenvis av sesongarbeidere kommer for å plukke dem.

Stakkarene bruker sine siste slanter på reisen.

Og når de er der, halverer sjefene lønna.

Slike folk vil være rasende.

De kan ikke gjøre noe.

Der kommer vi inn i bildet. Vi skal ordne opp.

- Vi skal igangsette en streik. - Har du hørt!

Gutten har ikke bare muskler, men også hjerne.

Nå, er du klar til å plukke epler?

Jeg er med.

Min far jobbet på de åkrene.

Han sa at uansett hvor dårlig havna var,

så var det mye verre på åkrene, der drepte de deg om du gjorde noe galt.

- Det er ingen til å stoppe dem. - Vi skal sette en stopper for det.

En åker av gangen om vi må.

Har du hoppet på tog før?

- Om jeg har hoppet på tog? - Ja.

Jeg har aldri vært utenbys før.

For et syn. Er det sånn dit vi skal?

- Bedre. - Bedre?

Trær som drypper av epler, som juveler.

Rene Paradis.

- Vil du ha? - Nei, takk.

Greit.

Hvorfor oppsøker du en gjeng med radikalere?

Visste du at industriarbeidere

er anarkister og kommunister for folk flest.

Det har mye med far å gjøre.

Stakkars Joy minnet meg om ham.

Han fikk så mye bank at han ble tungnem.

Jeg fant ham gå i ring midt på gata en gang.

En streikebryter slo ham med en slåsshanske.

- Etter det kunne han ikke gå rett. - Hvor er han nå?

Han er borte.

Ble skutt i brystet av en betjents opprørsvåpen.

Han var død før han traff bakken.

Dæven.

Jeg har hatt det i meg, men ikke noe sted å gjøre av det.

Jeg kjempet bare, men nå kan jeg kjempe for noe.

Jeg vil kjempe for noe.

Det er alt jeg vil.

Jeg liker måten du tenker på, Jim Nolan.

Vi blir et bra team.

- Har du gjort noe lignende før? - Aldri.

De må tro vi er ekte plukkere.

Da setter vi i gang.

BOLTON FRUKTHAGE

- Hvor er dere fra? - Nordfra.

- Har dere plukket før? - Ja.

Finn et ledig tre og sett i gang.

Greit.

Jeg har et navn. London.

Finn et tre. Plukk. Snakk med folk.

Vi ses etterpå.

Ikke skad dem.

Det går råte i skader, da ryker hele bøtta. Forstått?

- Ja. - Har du problemer, gutt?

Nei.

- Dæven, han var fæl. - Ja.

Det er ikke bare ham, hele greia er råtten.

Hva skal vi gjøre med det?

Jeg vet ikke, men noe må gjøres.

Ja.

Ja.

De nye følger meg. Jeg viser dere sengene.

Jeg har sett sånne før, vedder på at han er eksersissoldat.

Under krigen stakk han bajonetten i en sekk med sagmugg,

så han har aldri vært i skyttergravene.

Nå er han Boltons lakei.

Han må alltid bevise hvor tøff han er.

Minner meg om en jeg kjente.

Fikk et kick av å sparke hunder.

Det er ikke tid til sightseeing.

Ned her. Der.

Ja, det går bra.

- Kvinnene holder til der, kara er her. - Kom an.

Laken fins i bedriftssjappa.

Om dere lager bråk, er det ut.

- Forsiktig, gammern. - Forsiktig?

Jyplinger som deg får hjertesvikt av å se sånne som meg jobbe.

Jaså?

En dollar dagen.

Litt av et kutt.

Hva syns du om det?

Hva jeg syns?

Det hjelper ikke å syte.

Ja.

Hvordan går det? Vi må fare over hele landet.

Vi kryper for å få arbeid og blir piska rundt av folk med skriveplater.

Om vi holdt sammen, kunne vi endret det.

Høres ut som håp.

Kun unge har håp. Jeg har gitt opp.

Du kan ha det. Det har aldri gagnet meg.

Hva om vi kunne gjort noe med det?

Vi er ikke interessert i politikken din.

Stemmer.

Politikk, jeg vil bare gjøre det rette.

Hør her...

Å få mindre er bedre enn ikke noe.

De gjør det fordi de vet de slipper unna med det.

- Vi sa vi ikke... - Hør her, mister.

Med all respekt. Jeg kjenner deg ikke.

Jeg vil ikke ha denne samtalen med deg.

Sir.

Stakkars jævler.

Stakkars. De bruker penger de ikke har tjent, for å spise.

Ikke noe er verre enn å stå i gjeld før du får lønning.

Ikke vær så negativ, Jimmy.

Det er mye bra her. Man kjenner hvor anspent det er.

Som vann som syder, like før det koker over.