Penny Dreadful

-Dette har hendt: -Er Jack the Ripper tilbake?

Liket har menneskeblod. Jeg kan ikke si mer om dets uvanlige egenskaper.

-Snakk med en hematolog. -Jeg skal sette deg i kontakt med en.

Kan De ta av korsettet, miss Croft?

-Har du medisin? -Har ikke penger.

-Hun har tæring. -Man elsker de som er fortapt.

Velkommen. Dette er vår nye scenearbeider.

-Jeg vil ha en livsledsager. -Kom, skaper.

Du skal lage en make med evig liv til meg.

-Jeg vil redde min datter. -Har du hørt om Mina?

-Jeg har hørt om Vanessa. -Skapningen kan oppsøke deg.

-Jeg var åte? -Hvor er din herre?

-Overalt! -Hvor er din herre?

Han er vårt første forbindelse til Mina.

Jeg heter Dorian Gray. De tror ikke kvelden var bortkastet likevel.

Hvorfor går De ikke inn?

Liker De ikke kirker?

Jo, jeg gjør vel det.

Jeg syns gudstjenestene er fryktelig kjedelige.

-Men syngingen er grei nok. -Ja.

-De vil ikke gå inn. -Hvorfor tror du jeg vil det?

Måten De ser på den på. Det er jo bare en gammel katolsk kirke.

Det har du rett i. Hvor er moren din?

Hun har gått bort. Min lillebror vet det ikke.

Men pappa sa til meg siden jeg praktisk talt er voksen.

Min barnepike er der borte. Hun er et udyr.

-De har vel ikke et drops? -Dessverre.

Jeg har litt peppermynte hjemme. Men det er gammelt,-

- så jeg tør ikke ta det. -Meget fornuftig.

De la mor i jorden.

Men jeg tror ikke hun blir liggende der.

-De blir jo aldri der, gjør de vel? -Hvor drar de?

-Det vet De jo. -Gjør jeg?

Naturligvis.

Til himmelen. De drar opp til himmelen.

Med mindre de drar til det andre stedet...

Lucy, kom her.

Ikke plag damen.

-God morgen, ma'am. -Ja, god morgen.

Mr Gray.

Miss Ives. For en uventet fornøyelse.

Er De interessert i botanikk?

Alt jeg vet om planter, er hvordan man tar livet av dem.

Da skal jeg vise Dem noe usedvanlig. Jeg vil se noe usedvanlig hver dag.

Det som fascinerer meg med blomster, er deres dobbelthet.

-Dobbelthet? -Deres skjulte dyp.

Se her.

-Den er vakker. -De kan bedre enn det. Beskriv den.

Utsøkt. En subtil duft, som av bær.

Men den holder ikke til i skogen. Den er...

-Fra jungelen. -Hva sier den til Dem?

"Berør meg med fingeren."

"Mykt. Min duft på din hals."

"Åpne leppene."

"Smak."

Atropa belladonna. Belladonnaurt.

-Nei? -Jeg er nok redd for det.

Bærene er meget giftige. Hele planten, faktisk.

-De er full av nyttig informasjon. -Du store...

Ingen har anklaget meg for å være nyttig før.

Det er ormen under rosen. Alt dette.

De ser så lokkende og flotte ut. Men inne i dem skjuler det seg et mørke.

-Skinnet bedrar som oftest. -Alle har vel sine hemmeligheter?

Her er det jeg ville vise Dem.

Paphiopedilum rothschildianum. Verdens mest sjeldne orkidé.

Og derfor den dyreste. Den vokser kun på ett sted: et fjell på Borneo.

Det kan ta opptil 15 år før den blomstrer.

Den bruker tiden på å bli fullkommen.

Et helt liv for seks perfekte blomster.

-Hvor lenge blomstrer den? -Et øyeblikk.

Er den giftig?

Som alle vakre ting.

Håper jeg.

Dette var en uventet fornøyelse, miss Ives.

Men jeg har dessverre en annen avtale. Ha meg unnskyldt.

Ja, naturligvis.

Kos Dem med blomstene.

En uvanlig treghet.

Kanskje det skyldes isen.

Ta en titt, min venn.

-Misfarget, ikke sant? -Ja.

-Korpuskulær samvirking. -Noe annet?

Jeg er ikke hematolog. Dette er Deres felt.

Da skal vi gå litt dypere.

Kan De gjøre klar et nytt objektglass?

Stødige hender. Tenk å få være ung igjen...

De har jo stødige hender, professor van Helsing.

Et stødig hjerte, kanskje....

Nå skal vi farge prøven.

Gode gud... Hva er det som skjer?

Prosessen har ikke et navn.

Jeg oppfant løsningen som gjør den synlig.

Jeg kalte den opp etter min avdøde kone.

Det der er Hannahs blunk.

Dette blodet har en unik egenskap som forhindrer koagulering.

For hvilken hensikt? Naturen må ha en grunn for å skape slike avvik.

Hensikten kan være knyttet til hematofagi.

Å spise blod.

-Hvor lenge har De kjent sir Malcolm? -Vi møttes nylig.

Han satte meg i kontakt med Dem.

Så han sa ikke hvor blodet kom fra? Personen, altså.

Det var ikke nødvendig. Ikke da jeg så din reaksjon på Hannahs blunk.

-Vet De hvorfor vi analyserer det? -Han leter etter et botemiddel-

- for noe han ikke forstår. -Gjør De det?

Meget godt.

Unnskyld meg.

Vi får fortsette senere.

-Gjør det du har lovet meg. -Jeg gjør det.

Jeg må bygge opp laboratoriet, og det krever penger.

-Gjør det du har lovet meg. -Jeg prøver. Det er ikke så enkelt.

-Jeg trenger materiell. -Finn det, da.

-Jeg mener en person. -Jeg vet hva du mener.

-Det tar tid. -Ikke hal ut tiden, din demon.

Sett i gang!

Min brud må være...

-Må være vakker. -Som sin make?

Så enkelt det er å knekke nakken på deg.

Dere dødelige er så skjøre.

Skapninger av hud og luft.

Skapninger av fordums tid.

Fremtiden tilhører de sterke. De udødelige rasene.

Meg og mitt slag.

Se på din herre.

Jeg lurer på hvem og hvor dine lepper har kysset.

Altfor mange sikkert.

Det hører fortiden til.

Jeg var forlovet en gang.

Hjemme i Belfast.

Han var klinker på skipsverftet.

En brutal mann med brutale hender.

Når han knulla meg,-

-la han en av de svære hendene på ansiktet mitt og snudde det bort.

For å slippe å se meg inn i øynene.

Og jeg var forlovet med ham.

-Hvorfor det? -Jeg hadde ingen penger.

Man enten giftet seg eller prostituerte seg.

En kveld...

Knulla han meg.

Han ble skikkelig hardhendt, og jeg begynte å blø.

Jeg gikk til mora mi.

Hun sa: "Dra tilbake og gift deg med ham."

Samme dag gikk jeg til Shankhill Road og knulla en fremmed for penger.

Alle har vi gjort ting for å overleve.

Jeg har begått synder som ville tatt livet av meg om jeg konfronterte dem.

Jeg har en idé. Jeg vil ta med damen min ut på byen.

Hvor er hun?

-Finn fram din fineste habitt. -Habitt?

Jeg må på arbeid.

Det arbeidet ditt... Vær forsiktig.

Det er ikke noe jeg ikke vært borti før.

-Rolig, gutt. -Hold de jævla nålene for deg selv.

Hent en skalpell og sprett meg opp. Spis, spis.

Kan De ikke bedøve ham? Dette snakket er trettende.

Hvor er Vanessa? Jeg vil ha mor.

Hvorfor det? Hvorfor vil du ha henne?

Hvorfor vil alle ha henne? Hun er jo så omsorgsfull, sir M.

Mine herrer.

Faen ta deg, din slakter! Slaktere, alle mann...

Særlig du, din barske tufs.

Dette er så trist...

-Nei, jeg vil ikke sove... -Hvorfor ikke?

Så mange monstre...

Herregud... Hvorfor gjør vi dette?

-Vi leter etter et botemiddel. -Vi vet ikke hva sykdommen er.

Vi tror lidelsen sitter i blodet, så vi starter med overføring.

-Brett opp ermet. -Hvorfor det?

-Vi trenger en blodgiver. -Nei.

Brett opp ermet. Det gjør ikke vondt.

-Det er ikke så lurt. -Hvorfor ikke?

Tro meg.

Jeg gjør det.

Vi begynner med en liten mengde og øker etter hvert.

-Blir han bedre, fortsetter vi. -Hvordan ser vi det?

Han får ikke lenger lyst til å spise alle.

For å være ærlig, så gjør det litt vondt.

-Hvor lenge må vi vente? -Sembene sier fra når han våkner.

Er det våre gutter, tro? Lemlestede lik... Høres kjent ut.

De ble ikke tømt for blod. Det er nok et menneskes verk.

-Hadde vært kannibalisme, så... -Så han spiste ikke kjøttet?

Hold opp! Dere er noen morbide jævler!

-Du store min, for et temperament. -Alle er ikke blodløse lapser.

-Du forstår ikke hva jeg er. -Du store min, for en arroganse.

Mine herrer, er det ikke nok spenning i dette huset?

Kan dere mye om Nilen? I min bransje er den Den hellige gral.

Å finne dens kilde er kanskje av liten vitenskapelig verdi,-

-men det er en slags feber. Hvem vinner?

Hvem finner det største vassdragets opphav?

Verdensberømmelse venter.

Vil De bli med, mr Chandler? Jeg har bruk for en hissig mann.

Er det ikke farlig nok her?

-Mine herrer, dere ser alvorlige ut. -Vi planlegger en liten ferie.

-Så festlig. Hvor hen? -Spør min robuste bror.

Jeg vil ha med mr Chandler til Afrika.

-Å, det... -Du rakker alltid ned på mitt arbeid.

Du kommer jo ikke til å dra. Overlat slikt tullball til guttene.

Ikke meg, bare han. Jeg er blodløs.

Det er det som gjør Dem tiltrekkende.