Penny Dreadful

Dette har hendt:

-Hva kan jeg gjøre for Dem? -Jeg trenger en som ikke skyr farer.

-Er det han? -Ja.

Bli ikke forundret over det De ser.

Det er ikke henne. Fins det flere som den?

-Hva dreier dette seg om? -Sir Malcolms datter ble bortført.

-Hjelp meg å redde henne. -Hvorfor meg?

Du var ikke redd for å se under huden.

-Hva er dette? -Det er fra Den egyptiske dødeboken.

-Det var intet menneske. Er det fler? -Minst én.

De kan se for Dem en verden der vitenskap og overtro går hånd i hånd.

Jeg heter Victor Frankenstein.

-For et blodbad. Som en slagmark. -Pokker ta den som gjorde det.

...SØNDERREVET...

-Var det en av de nettene? -Har du whisky?

Et mer relevant spørsmål er om du har penger.

Ta så mye du vil ha, min venn.

Du burde få et navn.

Du er et slags nytt menneske, så kanskje Adam...

Nei.

Teologiske konnotasjoner er ikke noe for oss. Du får velge selv.

Min mor lærte meg mye, som alltid å ha Shakespeare for hånden.

Din tur.

Proteus...

Proteus.

Proteus.

Nei. Jeg beklager. Jeg må gå nå.

Jeg blir ikke borte så lenge. Jeg må skaffe penger.

Nå har jeg jo to munner å mette.

Nei. Du blir her. Jeg kommer snart.

Proteus...

Det går bra. Jeg er tilbake før du vet ordet av det.

-Hyggelig å treffe deg også. -I like måte.

-Hva har skjedd med hånden din? -En lang historie.

Bra at det er tidlig på dagen.

-Det har vært en hard natt. -Så mystisk du var, da.

Bortsett fra de fordømte sjømennene får vi ikke inn din type så ofte.

-Mener du amerikanere? -Det kan man vel si.

-Jeg var i underholdningsbransjen. -Ikke skuespiller, vel?

-Ikke helt. -Gudskjelov.

Jeg kjente en skuespiller en gang. Han tok alt oksygenet i rommet.

Jeg var ør hele tiden. Er du fremdeles på teateret?

-Nei. -Hva gjør du, da?

-Jeg kan skyte et ess 50 skritt unna. -Det er sikkert nyttig.

-Du ville blitt overrasket. -Det er ikke mye som overrasker meg.

-Jeg antar at du bor her. -Ovenpå. Det er som et palass.

-Har du vært i London lenge? -Et par år.

Jeg lette etter det grønnere gresset alle snakker om.

Jeg var veverske en stund, men maskinene overtok.

Jeg jobbet i fabrikken i Shoreditch, men det var nedslående.

En etter en ble byttet ut med maskiner. Det var greit.

Man kan alltids tjene penger hvis man har litt kjød.

-Det vet jeg ikke noe om. -Det gjør du nok...

Lungene mine er ødelagt.

Jeg skulle gjerne sagt at det var fabrikkens skyld,-

-men det er nok Gud som gjør faenskap.

Jeg heter Ethan Chandler.

-Brona Croft. -Brona?

-Det er gælisk. -Hva betyr det?

Tristhet.

Takk for frokosten, mr Chandler. Den satt der den skulle.

Nå skal jeg lete etter arbeid som en maskin ikke kan gjøre. Ikke ennå.

Har du et rom?

Han er her.

Knepp opp den øverste knappen.

Dr Frankenstein, takk for at De kom.

-De husker vel miss Ives? -God dag.

-Doktor. -Denne veien.

-Hvordan går forskningen? -Det er meget lovende.

-De virker uvanlig glad, sir. -Vitenskapen er lunefull, miss Ives.

Herregud...

-Hvordan fjernet dere huden? -Åtselbiller.

-Fra Essex? -Suffolk.

Greit nok. Det varer ikke for alltid, så la oss sette i gang.

-Sa De blod? -Gjerne.

Har dere oversatt hieroglyfene?

De kommer visst fra Den egyptiske dødeboken. Kjenner De til den?

Ikke særlig godt, men jeg har studert teologi.

De tidlige egyptiske religionene var svært målbevisste.

De ville ikke bare ha et liv etter dette, men evig liv.

-Men jeg er ingen ekspert. -Vi skal møte en spesialist.

-Jag lar Dem vite hva vi finner ut. -Det er ikke nødvendig.

-Romantisk poesi, doktor? -Den empiriske verden er ikke nok.

Vi må søke det flyktige. Hvorfor skal vi ellers leve?

Hvis naturen har en hellig plan som sendt fra himmelens port...

Skal jeg da ikke gråte over hva mennesket har gjort?

Det er menneskeblod, eller i hvert fall fra et virveldyr.

Det har erytrocytter og trombocytter. Mer kan jeg ikke si.

-Dere behøver en hematolog. -Da får De konsultere en.

-Jeg vet ikke om jeg har tid... -Jo, det har De.

Deres honorar. Jeg håper det er tilfredsstillende.

Det er det sikkert.

God ettermiddag, sir Malcolm. Miss Ives.

La meg få vite om dere oppdager noe i hieroglyfene.

Selv om det bare er flyktig.

-Hva var det med poesien? -Vår unge doktor har en hemmelighet.

Takk for at De kom.

Jeg heter Dorian Gray.

Førstebetjent, sir Malcolm Murray er her.

Vis ham inn.

-God dag, Sir Malcolm. Slå Dem ned. -Hyggelig å hilse på Dem.

-Min tjener Sembene. -Hva vil De?

-Vite mer om Spitalfields-drapene. -Det fins det mange som vil.

-Vår etterforskning er hemmelig. -Et par ble drept i Hackney,-

-og en familie ble massakrert midt i byen. Dere trenger min hjelp.

Kan De hjelpe oss?

-Er de fra Spitalfields? -Ikke noe for de følsomme.

-Jeg er ikke følsom. -De var walisiske grønnsakshandlere.

Mor og datter. Ingen fiender. Han tok en arm og noen organer.

-Hvilke organer? -Lever, nyre og noen kjønnsorganer.

-Og dere har ingen mistenkte? -Hundrevis. Og ingen.

Nå som avisene skriver om det, kommer galninger og tilstår hele tiden.

-Alle anklager alle andre. -Hadde de blitt tømt for blod?

-Unnskyld? -Hadde de blitt tømt for blod?

Nei...

-Hvor gammel var hun? Datteren? -Syv.

-Hva het hun? -Charlotte.

Charlotte...

-Er Jack the Ripper tilbake? -Han tok bare horer.

Når neste drap skjer, må jeg se åstedet med en gang.

-Blir det flere drap? -Utvilsomt. Takk skal De ha.

Når jeg har mer informasjon, skal jeg varsle Dem,-

-men dere må endre taktikk, ellers stopper dere ham aldri.

Dere leter etter en mann. Dere må lete etter et monster.

Kan De ta av Dem korsettet, miss Croft?

Det kom blod. Er det tæring?

-Skal jeg gå, sir? -Ikke hvis De ikke vil.

Får jeg lov?

De burde ikke...

-Jeg kjenner ikke til det ordet. -Min sykdom, sir...

Eksponer platene, mr Frawley.

-Plager det Dem? -Nei.

Jeg har aldri knullet noe døende før.

Jeg undres på om du føler ting dypere. Kjenner du smerte?

Gjør du det?

Finn det ut.

Deres telegram, sir.

Ethan, det er på tide å komme hjem. Du kan ikke flykte for alltid.

Jeg kan ta hånd om dine problemer med loven.

Hold opp med dine dumheter og gjør som jeg sier. Din far.

Kjenner du igjen...

Det der?

En båt.

Båt.

-Kjenner du igjen dyret? -Hval.

Ja, det er en hval. Et sjødyr.

Hval...

Hval...

Jakter...

Det er i orden. Ta det med ro.

Har du drept en hval?

Du kan ordet.

-Proteus... -Du var kanskje hvalfanger,-

akkurat som jeg er doktor.

-Det er intet å skamme seg over. -Drepe.

Ja. Jeg vet det.

Når du vokser opp, vil du lære at alle gjør ting de skammer seg over.

Synder vi har begått.

Takk, Proteus.

Victor.

Sir Malcolm, Sir Malcolm...

Miss Ives... Takk for at dere kom til min lille fête.

-Takk for invitasjonen. -Jeg har fotografiene i vognen.

Så likefrem. Det var sikkert nyttig i det mørkeste Afrika.

Min hustru er her et sted. Nær ginen, vil jeg tro.

-Kanskje i selskapsrommet? -Du kan vel presentere deg?

-Naturligvis. -Vi ser hvilke grusomheter vi finner.

-Jeg heter Dorian Gray. -Vanessa Ives.

En fornøyelse, miss Ives.

-Jeg la merke til Deres skepsis. -Er jeg skeptisk?

Til rommet. Aggressivt orientalsk, og geografisk ganske omskiftende.

Dette rommet er japansk, siamesisk, egyptisk, balinesisk-

-og noe som ser ut til å komme fra fjorårets julespill om Aladdin.

-Kjenner De mr Lyle? -Jeg ble bedt ved en tilfeldighet.

-Hender det ofte? -Hele tiden.

-Man kan si nei. -Jeg sier aldri nei.

-Jeg var ikke skeptisk til rommet. -Til hva, da? Skal jeg gjette?

Vær så god, mr Gray.

De hører ikke hjemme her. Enda mindre enn meg.

De er ikke lettsindig. Deres øyne er vurderende.

Det er mye å vurdere i dette rommet.

Men det sysselsetter Dem ikke lenge.

De liker Dem ikke her. De stenger det ute.

Men De er den eneste kvinnen her som ikke har hansker.

Deres hender vil berøre.

Deres hode vil vurdere. Deres hjerte rives mellom de to.

De var skeptisk, for De trodde at dette var en bortkastet kveld.

Men nå er De ikke lenger like sikker.