The Gilded Age

WILFLEY & BROWN LTD. IMPORTØRER

Kom igjen!

Kom igjen!

Ta med pakkene til kjøkkenet.

- Forsiktig. De er skjøre. - Rolig!

- Gi det til Mrs. Bruce. - Kom hit!

- Stram til. - Forsiktig med det.

Kjør det rundt.

Kom igjen!

Har du den?

God morgen, Mr. Griffin.

- Flytter de endelig inn? - Ser slik ut.

Dårlige nyheter.

De er gamle. De får alltid dårlig nytt.

- Så snill du er. - Jeg har den!

- Ser ut som enda en. - Kjære vene.

- Hvem kan det være? - Jeg tar dem. Takk, John.

La Miss Armstrong ta dem med opp.

- Iallfall det. - Takk, Mrs. Bauer.

Jeg tror jeg vet hva jeg gjør.

Ingen av dem er verdt noe.

Men med togene som sprer seg over landet?

Avisene skriver om millionærer som blir rike på jernbanen.

Og konkursretten ser jernbaneselskaper gå under

og ta eierne og investorene med seg.

Miss Brook, faktum er...

Jeg har sett på boet etter avdøde Mr. Brook.

General Brook.

Avdøde general Brook.

Og jeg finner ikke annet enn det som står på bankkontoen.

- Og huset. - Det er leid, Miss Brook.

Det er sikkert feil.

Nei, dessverre ikke.

Men far sa alltid...

Jeg forstår.

Hvor mye gjenstår?

Jeg har betalt for begravelsen og annet,

- og frasier meg honorar... - Det trengs ikke.

Jo, det trengs.

Du vil bli sittende med rundt 30 dollar.

Far fortalte meg ikke noe om dette, Mr. Raikes.

Jeg antok det.

- Hva skal du gjøre? - Jeg vet ikke.

Du nevnte dine tanter i New York.

Tantene mine og far gikk ikke overens, Mr. Raikes.

De mislikte hverandre, så de har ikke vært en del av livet mitt.

Jeg ber deg bare om å vurdere muligheten. Realistisk sett.

Har jeg ikke noe valg?

Husleien er betalt ut måneden.

Kanskje du vet hva du vil før den tid kommer?

Kanskje det.

Takk.

Beklager dette.

Ta det med ro, Mr. Raikes. Jeg er ikke slått ennå.

Med fare for å være frekk, er du langt fra å være slått.

Hva skriver hun?

Hun takker deg for brevet du ikke viste meg

og for billettene du kjøpte uten min viten.

Hun kommer så snart hun har stengt huset og solgt møblene sine.

For en lettelse.

Lettelse?

Hvem skal betale?

Nettopp. Jeg.

Men van Rhijn-pengene som ikke kom uten en pris.

Du fikk leve som peppermø.

- Ikke jeg. - Jeg er takknemlig.

- Som du burde være. - Jeg er glad for at hun kommer.

Og hvis brevet mitt spilte en rolle, er jeg glad.

Det var ikke brevet.

Hun oppdaget nok heller at faren ikke etterlot seg noe.

Harry kunne ikke forsørge ei bikkje i grøfta.

Han hadde aldri penger hvis det fantes kvinner eller sprit.

- Agnes! Broren vår er død. - Broren vår

som vi ikke hadde kontakt med.

Vi burde gått i begravelsen.

Det var ikke verdt en fæl reisedag for å se til at Henry var død.

Det er i det minste en togstasjon i Doylestown nå,

men hun må tidlig opp for å ta tog til Lansdale,

og så må hun bytte tog i Bethlehem

og ta Lehigh Valley-banen til Exchange Place i Jersey City

og fergen over Hudson til Desbrosses Street.

Derfra kan hun ta bybanen...

Skal du starte reiseselskap?

Nei.

Hvorfor tror du at jeg er interessert?

Jeg mente bare at reisen er lang, Agnes. Tolv timer eller mer.

Hva skal vi gjøre nå som hun kommer og forstyrrer?

Kanskje hun vil jobbe. Hvis faren ikke etterlot seg noe.

Hun kan bli guvernante.

Min niese som guvernante?

Hun er niesen min også.

Jeg har ikke sett deg bidra som guvernante.

Vi er hennes eneste slektninger.

- Vi skylder henne omsorg. - Vi skylder henne ingenting.

Faren hennes tok fra oss alt vi hadde.

Se her.

Invitasjoner, veldedighetsforespørsler, spørsmål fra banker og meglere.

Når skal jeg få svart på alt?

Urettferdig.

Er det den kvinnen igjen?

Det er godt at de flytter inn. Nå får vi endelig fred.

Jeg vet ikke hva som er verst. Lyden av arbeiderne

eller muligheten for å treffe henne på gaten.

- God ettermiddag, Mrs. Russell. - Mr. White.

- Du har ikke sett det uten stillaset. - Det er som du sa.

- Mrs. Russell. Mr. White. - Jeg lurte på...

Det er stort nok til å være flott uten å være skremmende.

Enig. Man må kunne puste.

Hvorfor tar han det ned?

Jeg vil prøve det andre Boucher-maleriet i salongen.

Det er heldig med lyset.

- Er det fra Palazzo Borghese? - Nei, fra Hôtel de Soubise i Marais.

- Du tenker på klokken i biblioteket. - Ja.

Litt til.

Som du vil, Mrs. Russell.

- Teppene fungerer her, synes jeg. - Jeg var ikke sikker, men ja.

Ikke gjør det her.

- Hva er røykerommet ellers til? - Å treffe venner.

Jeg vil ikke bli fortalt hva jeg kan gjøre i biblioteket.

Vinduene kan åpnes.

Jeg spør Mrs. Bruce.

Den nye hushjelpen.

Hvor er Mrs. Findley?

Hun var ikke klar for det.

Skjøt de Jesse James?

Han hadde sine problemer. Jeg har mine.

Hvordan var ettermiddagen din?

Jeg har gitt kort til Mrs. Stevens, Mrs. Rutherford, Mrs. Jones,

Mrs. Vanderbilt, Mrs. Schermerhorn og Mrs. Astor, selvsagt.

- Selvsagt. - Så de vet at vi er her.

Vi har bodd i New York i tre år og sett huset vokse opp.

Men vi har bodd på 30th Street med gårsdagens mennesker.

Du valgte huset.

Da visste jeg ingenting.

Vi bor der vi skal bo, og det ville jeg vise dem.

De bryr seg ikke. De vet ikke at vi finnes.

De gjør det nå.

Ikke vær så overlegen.

Vi lykkes ikke i byen uten Mrs. Astor.

- Det vet jeg. - Så vi skal bøye oss for en

som har mindre penger enn meg og mindre av absolutt alt enn deg.

Jeg gjør det bare for deg og Larry.

- Og Gladys. - Selvsagt.

Folk skal se at de har god bakgrunn.

De er heldige som får besøk av dem.

Er de heldige som får besøk av meg?

- Eller deg? - Du kan le, men det kommer.

Jeg må bare være forsiktig.

Russell-familien har klart seg bra så langt,

- spør du meg. - De visste ikke bedre.

Mrs. van Rhijn og søsteren spionerte på meg i sted.

Jeg skjønner ikke at du bryr deg.

Jeg gjør ikke det.

Forsiktig. Det bordet tilhørte kong Ludwig av Bayern.

Han hadde det. Nå har jeg det.

Jeg går opp og skifter.

Jeg vil ut av korsettet.

Sett vasene på peishyllen.

- Si til Turner at jeg er på rommet. - Hun er der oppe.

- Er Miss Gladys tilbake? - Hun er med Miss Grant.

- Er alt klart for Mr. Larrys tilbakekomst? - Jeg tror det, madam.

- Jeg spør Mrs. Bruce. - Takk, Church.

Hun har gått for å skifte.

Han kommer snart.

Jeg må gå.

Si at jeg lager en liste over feil med kjøkkenet.

Han bryr seg ikke.

Jeg sier det til fruen hvis du mener det.

Det vil fungere bra.

Det er mye større enn sist. Du likte det.

Det var bare utleid.

Oppgitt av eieren fordi 30th Street ikke er på moten lenger.

Hvorfor klage på et utleid hus?

Dette er tre ganger så stort. Jeg tror vi ligger bra an.

Bør ikke du gå opp, Mr. Watson?

Å, Mrs. Bauer. Håper hun ikke gir deg mer å gjøre.

Miss Marian.

- Si fra hvis det er for mye. - Det er greit for meg.

Jeg tror hun vil lyse opp stedet.

Det er det Mrs. van Rhijn er redd for.

God morgen, sir.

RUSSELL FELLESFOND

Det var alt. Takk, Miss Ainsley.

Vi har klar bane fra New York til Chicago.

Mr. Thorburn skaper problemer på sin strekning.

Fra Cleveland til Toledo? Jeg bryr meg ikke.

Hva om han ikke samarbeider?

Da bygger vi en bane ved siden av.

- Det viser at vi mener alvor. - Og slår Thorburn konkurs.

Man får ikke omelett uten å knekke egg.

Neste steg er at byrådsmennene

- gir tillatelse til stasjonen. - "Gir tillatelse"?

Du får dem til å høres viktige ut.

Ikke halvparten så viktige som de tror. Men vi trenger dem til å vedta loven.

- Har vi navnene deres? - Her.

Skal jeg samle etterforskerne?

- Få dem til å finne noe? - Ikke ennå.

Først bruker vi grådigheten deres.

Ikke gjør noe ennå. Jeg sier fra.

Det er snilt av deg å kjøre meg så tidlig.