نخستین 200 خط.
Mange tror de vet alt-
-fra det de har hørt på gaten eller sett på TV.
Men de kjenner ikke til rundt 80 prosent av historien.
BRITTNEY WOOD HAR VÆRT SAVNET SIDEN 2012
Merkelig nok, i denne relativt lille byen-
-er det mange gode historier. Mange gode historier.
Jeg vil nok beskrive byen som et lukket selskap.
De holder seg for seg selv. En fremmed er ikke alltid velkommen.
Vi har funnet noen savnede personer i skogen der-
under de siste årene.
Denne saken var så komplisert-
dyp og urovekkende.
Da folk begynte å lese om det, ble det større enn et realityshow-
-fordi folk ble revet med alle rollefigurene.
Jeg snakket med en politimann som uoffisielt sa:
"Dette er en utrolig sak.
"Når rettssaken begynner, vil du bli veldig overrasket."
ALABAMAS MEST BERYKTEDE SAVNET PERSON-TILFELLE
Hun blir nok aldri glemt, siden hun var en ung jente.
Hun hadde et typisk amerikansk utseende-
-som havner på forsidene og på tv. Hun hadde det utseendet.
Allmennheten tok feil. Ikke alle var involvert.
Det de tror er ikke nødvendigvis sannheten.
DETTE ER ETTERFORSKNINGEN AV FORSVINNINGEN HENNES
Jeg skal fortelle sannheten. Fordi sannheten finnes.
Og så har vi medias versjon som man ikke alltid kan stole på.
Media vil sprenge historien i fillebiter-
-og skriver sin egen historie, så de får godt betalt.
De bryr seg ikke om sannheten.
Det er derfor vi er her i dag. Fordi dette er sannheten.
Ondskapen skjuler forbrytelsene sine på mange måter.
Mange utrolige måter.
Folk sier: "Man kan ikke bare forsvinne fra jordens overflate."
Jo, det kan du.
Men hvor er Brittney? Det er det ubesvarte spørsmålet.
Det er den perfekte forbrytelse.
30. mai 2012. Jeg husker det som om det var i går.
Brittney sa at hun skulle treffe sin gode venn, Courtney.
Oppførselen hennes endret seg. Hun var sint og frustrert over noe.
Hun tok med seg alle tingene sine og dro hjemmefra.
Da hun dro, ringte jeg Courtney, som ikke hadde hørt fra henne.
Og planen var aldri at Brittney skulle komme til henne.
Når barnet ditt forsvinner, er det så mange scenarioer-
-som løper rundt i hodet på en forelder.
Det første er at de har rømt hjemmefra.
Det andre er at en seriemorder har kommet til byen.
Det scenarioet ville vi ikke ha. De er vanskelige å løse.
Det tredje er menneskehandel, som er et stort problem i USA.
Og sist, at noen vi kjente begikk forbrytelsen-
som er det tristeste svaret.
Vi ante ikke hva som hadde skjedd med datteren min-
før bevisene begynte å sive fram.
Jeg heter Eric Winberg, en tidligere kriminalinspektør-
-i Baldwin County-politiet i Alabama.
Jeg var en del av etterforskningen som sendte oss inn i hendelsene-
-som endte med at Brittney Woods forsvant.
Sør i Alabama i Baldwin County, der etterforskningen min begynte-
-er adskilt fra Mobile County, som er en nabostat-
på den andre siden av Mobile Bay.
Siden de ligger så nær hverandre, er det stor aktivitet ved grensen-
-uansett om det er kriminelle fra Baldwin County-
-som flykter til Mobile, eller omvendt.
Brittney Woods' sak ble etterforsket av politiet i Mobile og Baldwin.
Ingen av dem ville være med i denne filmen.
Jeg tror at i enhver politimanns karriere, så har man-
tre til fem saker man alltid husker.
Og for meg var denne etterforskningen-
som jeg aldri vil glemme-
-og alltid vil stille spørsmål og lure på hvorfor.
Brittney var en veldig lojal venn.
Hun var åpen og lojal mot vennene hun stolte på.
Jeg håper denne dokumentaren får frem alt som har skjedd-
-og at folk virkelig innser at sånt faktisk skjer.
Det er ikke oppspinn eller en Facebook-post som forsvant.
Familien hennes lider fortsatt hver dag.
Jeg håper bare at dette avslører alt som faktisk skjedde.
Brittney var fantastisk, hun var en skikkelig fighter.
Hun var ikke høy, men hun sloss med hvem som helst.
Rett før hun forsvant, møtte hun datteren min for første gang.
Jeg fikk ikke mate henne eller skifte bleien hennes.
Hun ville holde henne og gjøre alt, siden Brittney elsket barn.
Hun elsket dem. Hun gjorde alt for dem.
Brittneys forsvinning har påvirket meg.
Ikke like mye som Chessie, moren hennes.
Jeg var der da hun ble født. Jeg var der...
...med Chessie hele tiden da hun ble født.
Jeg var der fra starten av. Hun var mitt lille hjerte.
Chessies barn var som mine egne, og barna mine var Chessies barn.
De var alltid sammen, og var mer som søsken enn søskenbarn.
Brittney var min eneste datter i 17 år.
Jeg hadde to sønner, en litt eldre og en litt yngre.
Og jeg elsket alle barna mine.
Men hun var vennen min. Hun var min eneste jente.
Vi gjorde alt sammen.
Jeg mistet ikke datteren min, jeg mistet bestevennen min.
Og derfor, syv år senere, har det ikke...
Mange sa til meg: "Stå løpet ut, tiden leger alle sår."
Men tiden leger ingenting.
Den hjelper deg å lære å tøyle smerten.
Men den leger ikke det minste grann smerte.
Man vet at man må leve videre, noe jeg har problemer med.
Jeg tror det kommer an på hvordan hun forlot oss.
Dette er huset der marerittet mitt begynte.
Den 30. mai 2012, rundt kl. 19.
Jeg sto ved døren. Brittney gikk ut døren.
Jeg gikk ut tre meter i hagen.
Brittney kom ut bak meg med en veske, og hun sa...
Jeg sa: "Hvor skal du? Vi hadde planer."
Hun svarte: "Jeg tror ikke du vil forstå, mamma."
Så sa hun: "Jeg kommer tilbake." Jeg så henne gå over hagen-
.opp til veien, og så gikk hun den veien.
Da hun gikk bak gjerdet, så jeg henne ikke lenger.
På slutten av veien der hentet Donald Holland henne.
Det er så nært. Men med gjerdet og alt annet-
kunne jeg ikke se det fra mitt ståsted.
Så jeg ante ikke hvem som hadde hentet henne.
Den dagen Brittney Wood forsvant-
-ble hun hentet av sin onkel Donald Holland-
-som var hovedmistenkt i etterforskningen min.
Han tok henne med til Styx River, som ligger i Willcox-området-
-nær grensen mellom Alabama og Florida.
Han bodde hos en venn, og Brittney var der.
Bak meg er stedet der Brittney Wood sist ble sett i live.
30. mai 2012.
Da vi hørte at Brittney hadde stoppet her ved Styx River...
Vi hørte om det fra Theodore.
Broren min tok et skritt tilbake for å sparke inn døra-
-så vi kunne finne ut om Brittney eller tingene hennes var der.
Idet han skulle sparke inn døra, så vi til høyre-
og så to politibiler kjøre opp.
De gikk ut av bilen med koffertene, hanskene og det tekniske utstyret.
De gikk inn i huset, men vi fikk ikke gå inn.
Da de kom ut, hadde de med seg en veske med Brittneys ting-
-som var enda et bevis på at hun var her.
Det er en veldig kompleks situasjon med flere personer involvert-
-flere etterforskere, og to ulike politiavdelinger.
Det skjedde mye forskjellig, så jeg måtte delegere-
-og hyret kriminalteknikere til å etterforske åstedet.
De var ansvarlige for å organisere en leteaksjon i området-
til å bruke søkehunder og likhunder.
De samlet inn fysiske og kriminaltekniske bevis-
-som siden ble levert til delstatens krimlab.
Da de kom ut, måtte jeg skrive under på at de kunne ta klærne hennes.
De tok med klesposen for å lete etter blod eller andre bevis.
De beholdt dem i tre uker, noe som føltes lenge.
Jeg maste på dem.
Men da de endelig var ferdige, hadde vi et møte.
De sa de ikke fant noe bevis på klærne eller i huset.
Heller ikke i området rundt huset.
Da vi fant ut at det var der Brittney Wood sist ble sett...
Da vi kom hit, var det sikkert ti av oss-
-og vi oppdaget en betongplate i hagen ved siden av huset.
Den var rundt en meter bred og to meter lang, og helt ny.
Og vi tror det er mulig-
-at under den betongplaten lå min datters grav.
Og i sju år har vi prøvd å grave opp betongen.
Vi har ventet på Jennifer Gonzales, en av de mistenkte.
Hun eide det, og vi visste at hun aldri ville slippe oss inn.
Jeg tror fortsatt at hun kan ligge der.
I sju år var det visse ledetråder som fikk meg til å tro det.
Men nå er jeg sikker på at Brittney Wood ikke ligger der.
Dette er en annen historie.
Dette er det siste stedet naboene hørte henne.
Det siste stedet hun ringte eller tekstet fra.
Jeg tror hun er her. Ingen så henne etter at hun kom hit.
Vi lurte på, siden betongen var så ny-
-og jorden rundt var gravd opp, hvis hun var der? Jeg må vite det.
Mener du at hun døde i det huset ved Styx River?
Eller ble drept i huset ved Styx River?
Ja, det tror jeg.
Politiet har ikke lett under betongplaten.
Jeg tror livet hennes ble avsluttet den kvelden ved Styx River-
-og at han kvittet seg med liket, men vi vet ikke hvordan.
Jeg mistenker at han dumpet liket ved trailerparken-
i en stor container.
Det hadde vært et praktisk sted å kvitte seg med liket på.
Vi sjekket alle kameraer og containere på en radius på 11 km.
Brittney Wood hadde ikke blitt dumpet i en container.
Jeg ringte Eric Winberg i fem hele år.
Da at han kom frem til den teorien, snakket jeg aldri med ham igjen.
Den inkompetente etterforskeren som ledet etterforskningen...
Jeg må innrømme at han var veldig ung.
Han het Eric Winberg.
Å få en så kompleks sak i så ung alder-
-og at han var en nyutdannet etterforsker, er rene galskapen.
Han tok seg vann over hodet. Jeg tror ikke han trodde...
De sa på nyhetene at Brittney Wood ikke var i Baldwin County.
Hvordan visste de det? Gjettet de bare?
Eller ville de ikke få folk dit?
Baldwin County hadde et plettfritt rykte sammenlignet med Mobile.
Og dette var Mobiles problem.
De nektet å engang vurdere at jenta kunne ha vært der-
-noe som var rart, siden det var der hun sist ble sett.
Et par dager før vi visste at hun var forsvunnet-
hadde jeg et tapt anrop på mobilen.
Jeg tror at hvis jeg hadde svart da, kunne jeg ha hjulpet henne.
Så snart jeg så at hun hadde ringt-
-så ringte jeg tilbake, men hun svarte ikke.
Jeg sendte melding, men hun svarte ikke på dem.
Jeg ante ikke hva som foregikk.
No comments yet. Be the first to leave one.