Game of Thrones

Før i tiden, når Braavos var i fare, våknet titanen med ild i blikket.

Han vasset ut i havet og knuste fienden.

Det er bare en statue.

Ikke vær redd. Han varsler om vår ankomst.

Jeg er ikke redd.

Det svart-hvite hus. Her finner du mannen du ser etter.

Her forlater jeg deg.

- Takk for at du brakte meg hit. - Alle braavosier ville gjort det.

- Valar morghulis. - Valar dohaeris.

Hei.

Valar morghulis.

Jaqen H'ghar ga meg denne.

Ingen her heter det.

Vær så snill! Jeg har ikke noe annet sted å gå.

- Du kan gå hvor som helst. - Vent!

Cersei, Walder Frey...

Fjellet...

Meryn Trant.

Cersei, Walder Frey...

Fjellet, Meryn Trant.

Cersei, Walder Frey, Fjellet...

Meryn Trant.

Cersei, Walder Frey...

Fjellet, Meryn Trant.

Cersei, Walder Frey...

Fjellet...

Meryn Trant.

Maten må være bra om det er så fullt.

Øl?

Øl?

Før vi dro, fikk du en beskjed.

- En oppservant, ung dame. - "Mørke vinger, mørke ord", sa mor.

Et gammelt ordtak, men stemmer ikke her.

- Gode nyheter? - Frieriet ble godtatt.

Burde du ikke sørge tante Lysa?

- Øl? - Takk.

- Mylady. - Hva er det?

- Sansa Stark. Ikke se. - Sikker?

- Hun er her med Petyr Baelish. - Littlefinger?

- Og riddere. - 6? 20?

- Ti, tror jeg. For mange. - Sal opp hestene.

- Vi har bare én hest. - Skaff flere.

- Liker du smaken? - Hvorfor liker menn det så godt?

- Det gir enkelte menn mot. - Deg også?

Stopp.

Lord Baelish. Lady Sansa. Jeg er Brienne av Tarth.

Vi møttes hos Renly Baratheon. Hva var det han sa om deg?

Han sa: "Din lojalitet er gratis."

Noen har visst betalt godt for den siden da.

Lady Sansa. Før moren din døde, sverget jeg henne troskap.

Jeg lovet å beskytte deg.

Jeg skal beskytte deg og ofre livet mitt for deg om nødvendig.

Jeg sverger, ved de gamle og de nye gudene.

Lady Brienne, ikke vær så formell.

- Så du tjente Catelyn Stark? - Ja.

- Catelyn har aldri nevnt deg. - Det var etter mordet på Renly.

- Du ble anklaget. - Jeg prøvde å redde ham.

- De så ikke hva som skjedde. - Hva skjedde, da?

Han ble myrdet av en skygge med Stannis Baratheons ansikt.

En skygge?

Med ansikt?

Hun sverget på å beskytte både Renly og moren din, men mislyktes.

- Bør jeg la deg beskytte lady Sansa? - Er det du som avgjør det?

Jeg er onkelen hennes, enke til hennes tante Lysa.

Vi er familie, du er en fremmed. Jeg stoler ikke på fremmede.

- Lady Sansa, kan vi snakke privat? - Nei.

- Du bukket for Joffrey på bryllupet. - Ingen av oss ønsket å være der.

- Iblant har man ikke noe valg. - Iblant har man det.

Du bør gå.

Vår nye venn må ikke reise alene. Veiene er utrygge. Vil du ikke bli?

Stopp...

- Stopp! - Jeg tar ham!

Podrick!

Etter henne!

Stopp!

Flink gutt. Kom igjen.

Nei, slutt!

Ubevæpnet altså.

Dukk, Podrick!

- Podrick. Du kan reise deg nå. - Ja, mylady.

- Sansa Stark? - Stoler ikke på fremmede, klokt nok.

Hun red med Littlefinger. Vi følger etter.

Begge Stark-døtrene avviste deg. Er du bundet av eden fortsatt?

Jeg sverget på å beskytte dem. Tror du hun er trygg hos Littlefinger?

- Nei, mylady. - Hent hesten din.

Dronningen kalte.

Det fins bare to. Den jeg har og den jeg ga til Myrcella.

- Det er en trussel. - Så klart.

Datteren vår er i Dorn, omgitt av folk som hater familien vår.

- "Det er en trussel." - Ingen beskjed?

De klandrer oss for Oberyns død og alt som har rammet deres fæle rike.

- Jeg knuser dem om de rører henne! - Ikke så høyt.

- Datteren vår er i fare! - Ingen må vite at hun er vår.

Du var aldri en far for henne.

- Da ville barna våre blitt steinet. - Hva har forsiktigheten din gitt oss?

Vår eldste sønn ble myrdet, og datteren vår ble sendt til Dorn.

Vår yngste sønn skal gifte seg med den selvgode hora fra Highgarden.

Jeg skal ordne opp i alt. Jeg drar til Dorne og henter datteren vår.

Du kan ikke bare be prins Doran.

- Hun er forlovet med sønnen hans. - Jeg skal ikke be om noe.

- Kommer du med en hær, blir det krig. - Ingen hær. Hvor holder de henne?

- Oberyn sa noe om Water Gardens. - Jeg skal finne henne.

Var det noe mer, Deres Nåde?

Skal du reise til Dorn? En mann med bare én hånd?

- Alene? - Jeg sa ingenting om å reise alene.

Ingen solsikker, jeg liker ikke gult. Men roser er fine.

Og jeg elsker musikk, men ingen fløyter. Men harpe går fint.

Og maten er viktigst av alt.

Vi må ha duepai. Det er det man spiser i hovedstaden, hva?

- Ikke sant? - Hva da?

Man spiser duepai i hovedstaden?

Det gjør de, kjære.

Et fint sted. Veldig fint.

Hadde aldri trodd jeg skulle ende opp med å bo sånn.

- Det skal du ikke. - Unnskyld?

Vi får ikke bo på Stokeworth. Min eldre søster arver slottet.

Hun hater meg. Hun erter meg og drar meg fortsatt i håret.

Vet du hva jeg syns? At du er snill.

- Men søsteren din er slem. - Ja.

Jeg har sett mye av verden, og jeg vet at man høster det man sår.

Folk som søsteren din, får alltid det de fortjener.

På en eller annen måte.

Hvem er det?

Det er faen meg Jaime Lannister.

- Ser Jaime. - Ser Bronn av Blackwater.

- Jeg kondolerer med faren din. - Takk.

Min forlovede, Lollys.

Hyggelig.

La oss være i fred, kjære.

Vakker brud. Når er bryllupet?

Spytt ut. Hva gjør du her?

- Ikke noe godt kan komme ut av dette. - Jo da.

Lollys skal gifte seg med Willis Bracken.

- Jeg avtalte det med søsteren din. - Uklokt.

- Hvordan gagner dette meg? - Du får bli med meg.

Når vi kommer hjem, får du en mye finere dame og en mye finere borg.

- Hjemme fra hvor? - Så langt syd man kommer.

- Prinsen vil ikke bli forstyrret. - Unna, før jeg kjører øksen opp i...

Kaptein. Slipp henne forbi.

Broren din ble myrdet, og du sitter her og gjør ingenting.

Oberyn ble drept i tvekamp. Det er ikke mord.

- Han var broren din. - Ja, lenge før han var noe for deg.

- Hva skal du gjøre? - Begrave ham og sørge.

- Og så? - Du ønsker krig.

- Hele landet ønsker krig. - Flaks at ikke hele landet bestemmer.

Sandslangene støtter meg.

De vil hevne faren sin mens du sitter her uten å gjøre noe.

Oberyn er død, men Lannister-jenta sprader rundt i Water Gardens.

Hun spiser vår mat og puster vår luft.

Hvor mange av søsknene dine må de drepe?

Gi henne til meg.

La meg sende henne til Cersei. Én finger av gangen.

Jeg elsket broren min, og du gjorde ham lykkelig. Det setter jeg pris på.

Men vi lemlester ikke småjenter som hevn. Ikke her.

- Ikke så lenge jeg hersker. - Og hvor lenge til blir det?

De usvertede er for iøynefallende. Dere syns på lang avstand.

Sånn finner man ikke Harpyens sønner. For det har dere vel ikke?

Andresønnene derimot... De drikker, horer og slåss.

De glir usett inn, hører folk snakke og følger etter dem til stille smug.

De knekker noen fingre, får høre litt mer...

Og før man vet ordet av det...

Ingen her. Vi drar.

- Er du redd? - Usvertede frykter ingenting.

Akkurat, og det er problemet deres. Dere har glemt hva frykt innebærer.

Da glemmer man også hvordan man gjemmer seg.

Frykten er nyttig på den måten.

Harpyens sønner vil sette halsring på oss igjen. Dere må drepe ham.

- Det ville vært et tydelig budskap. - Du bør vise tilbakeholdenhet.

- Han kan ha viktig informasjon. - Nei.

- Hvordan vet du det? - Jeg avhørte ham.

Fant du ut at han var ung og fattig? Hva fikk han ut av slaveriet?

- Følelsen av at noen sto under ham? - De betaler.

- De store familiene betaler fattige. - Hvordan vet du det?

- Alle vet det. - Ikke jeg, og jeg styrer en familie.

Gi ham i det minste en rettssak.

Vis Meereens folk at du er bedre enn dine fiender.

Jeg vet ikke hvor ser gamling kommer fra. Kanskje alt er annerledes der.

Men før Daenerys kom til Meereen, eide de oss.

Vi lærte mye om dem, ellers ville vi ikke overlevd. Vi kjenner dem.

Barmhjertighet og rettferd betyr ikke noe for dem. De skjønner bare blod.

Takk for rådene deres.

Deres Nåde, vi må snakke sammen. Om faren din, den gale kongen.

Vil du minne meg på mine fienders løgner? Greit.

Jeg tjente i kongens garde. Fiendene dine løy ikke.

Fortsett.

Da folket reiste seg, satte faren din byer og borger i brann.

Han myrdet sønner foran deres fedre.

Han brente menn levende og lo når de skrek.

Brutaliteten hans førte til et opprør-

- der hele Targaryen-ætten ble drept. Bortsatt fra to.

- Jeg er ikke faren min. - Nei. Takk gudene for det.

Han ga dem det han mente de fortjente, -

- og hver gang følte han seg mektig og rettskaffen.

Helt til slutten.

Jeg skal ikke henrette fangen uten rettferdig rettssak.

Deres Nåde.

- Et insekt. - Pass på, du kan få i deg fast føde.

Ga jeg feil inntrykk da jeg sa at jeg ville bli med deg?