Episode #1.10

‎AGENT KIM REACTIVATED

‎VASKERI

‎Hva pokker?

‎Ikke rør dere, ellers dør alle!

‎Ned!

‎Sett deg i bilen.

‎Se opp!

‎Kom inn.

‎-Så, hva skjedde? ‎-Tja…

‎De slapp unna.

‎SISTE EPISODE

‎Ta trappen.

‎Vent. Hva gjør du her? ‎Å, du er her for å redde meg.

‎Hei, Park Gang Seong. ‎Nummer 66 er på vår side nå.

‎Legg vekk våpenet.

‎Jeg hørte at den ‎som fikk broren min drept…

‎…var deg.

‎Hva… Hva prater du om?

‎Jeg sa jo at Park Yeong Gwang ble drept ‎av de sørkoreanske jævlene.

‎-Under et oppdr… ‎-Du sa at 66 drepte ham.

‎-Nei, det jeg mente var… ‎-Hvorfor er du så stille?

‎Si at det ikke var deg.

‎Jeg…

‎Jeg kunne ikke redde broren din. ‎Det er alt.

‎Flytt deg!

‎Tror du at dette vil gjøre deg trygg? ‎Du forrådte også partiets ordrer!

‎Jeg skal snakke med sørkoreanerne.

‎-Vi kan hoppe av sammen og finne et sted… ‎-Hold kjeft!

‎La meg spørre deg om én ting. ‎Hvorfor beskytter du den jævelen?

‎Sang-a. Det er greit.

‎For å beskytte datteren min.

‎Å beskytte de jeg bryr meg om ‎er viktigere…

‎…enn å drepe fienden.

‎Du vil få en ny mulighet. ‎Stol på meg og gå din vei.

‎Fort, sett dere inn!

‎Jeg måtte flytte bilen, ‎så jeg måtte kjøre rundt. Hva skjer?

‎Kim.

‎Slipp den gjennom.

‎SIKKERHETSSJEKK

‎Jeg hørte skudd, det virket alvorlig. ‎Har noe skjedd?

‎Nei, ikke noe alvorlig. Noe internt.

‎-Du kan dra. ‎-Men jeg må hente mer vask.

‎Neste gang. Dra nå. Vi har en krise.

‎-Ok, god kveld. ‎-God kveld.

‎Steng barrikadene.

‎Dere kan gå ut nå.

‎-Han må på sykehus. ‎-Det er vanskelig å skjule skuddsår.

‎Få general Jang til å hjelpe.

‎-Hvor er Han-soo og Jin-cheol? ‎-De satte seg i Ju Gang-chans bil.

‎-Hva? ‎-Ja.

‎Han-soo. Hvor er dere?

‎-Hva er galt? ‎-Jeg er lei for det, Kim.

‎-Kim. ‎-Kim?

‎Vi drar.

‎Skal du ikke si noe?

‎-Ta ham til et sykehus. ‎-Ok.

‎Jeg er lei for det. ‎Om du ikke kommer…

‎…dør barna våre.

‎Vær så snill. Jeg ber deg.

‎Jeg kommer straks.

‎AGENT KIM REACTIVATED

‎ET PAR TIMER TIDLIGERE

‎Hvem er dere?

‎Jeg har nettopp vasket gulvet.

‎-Det er ham. ‎-Dette er et taekwondo-studio. Ta av dere.

‎-Hva i helvete? ‎-Er du Da-bin?

‎-Ja, det er meg. ‎-Hvem er dere?

‎Ta ham.

‎Hei, du. ‎Hvorfor gjør du dette mot oss?

‎-La oss gå. ‎-Slipp oss løs nå!

‎Hei, la oss gå, vær så snill.

‎STYREFORMANN I JUHAK

‎Klar, sjef.

‎Så du er villig til å risikere livet ‎for dine venners barn. Overraskende.

‎Men dere to gjorde jo det samme.

‎Nå får dere velge. ‎Vil dere drepe vennen deres…

‎…eller barna deres?

‎Jeg er så lei for…

‎…å ha involvert dere.

‎Om 66 dør, vil barna overleve. ‎Har dere noe valg?

‎-Nei. ‎-Da-bin!

‎-Stans. ‎-Da-bin!

‎-Pappa. ‎-Far.

‎-Hjelp meg, pappa! ‎-Far…

‎Jeg skal gjøre som du vil. Hold opp!

‎Kim.

‎Jin-cheol. Han-soo.

‎Dere må overvinne meg ‎for at barna skal leve.

‎Ta dere sammen!

‎Reis deg.

‎Kim! Det må finnes en utvei.

‎Fokuser på barna. Bare på barna!

‎Han-soo!

‎Kim.

‎Dette er en skuffelse.

‎Dere tar det ikke alvorlig.

‎Dere har fem minutter.

‎Om dere ikke har drept ham da, ‎skyter jeg barna selv.

‎Far!

‎-Pappa! ‎-Så skyter jeg 66.

‎-Hjelp oss, vær så snill. ‎-Far.

‎-Pappa! ‎-Far!

‎-Far! ‎-Pappa!

‎Far…

‎Hva venter dere på?

‎Barna deres roper på dere.

‎Pappa!

‎-Far! ‎-Pappa!

‎Mer, mer!

‎Reis deg.

‎Reis deg, sa jeg.

‎Reis deg!

‎Tae-hun og Da-bin…

‎Dere må redde dem.

‎Og…

‎…vær så snill å ta vare på Min-ji.

‎Så leit, du vil savne Min-ji.

‎Kom tilbake. Jeg skal vente på deg.

‎Du vil komme tilbake. Du er faren min.

‎En.

‎To.

‎Tre.

‎-Pappa! ‎-Onkel!

‎Fire.

‎-Pokker ta. ‎-Reis deg.

‎Tre sekunder.

‎Tre sekunder holder.

‎-Da-bin! ‎-Pappa!

‎Pappa, du ble skutt. Gikk det bra?

‎-Ja, jeg ble ikke skutt. ‎-Går det bra?

‎Jeg har det fint.

‎-Jeg dukket. ‎-Å ja?

‎-Ble du ikke skutt? ‎-Nei.

‎Går det bra? Du må ha vært så redd.

‎-Stakkars Da-bin! ‎-Det går fint.

‎-Om noe hadde skjedd med deg… ‎-Det går fint, sa jeg.

‎Skynd deg og få meg løs. ‎Dette er så irriterende.

‎-Au! ‎-Ikke ta på håret mitt.

‎Det skal jeg ikke.

‎-Det gikk bra. ‎-Ja, det gjorde det.

‎Vi drar.

‎Er alt i orden?

‎-Ja da. ‎-Kan du reise deg?

‎Alt i orden. Jeg har det bra.

‎Kim!

‎-Går det bra? ‎-Hva med barna?

‎-De har det bra. ‎-Hva med deg?

‎-Hva tror dere? ‎-Selvsagt ikke.

‎Å ja, vi banket deg jo.

‎-Det tok fire sekunder. ‎-Derfor ble han skutt.

‎Den streifet meg bare.

‎-Gikk det bra? ‎-Hva tror du?

‎Selvsagt ikke.

‎Han klarte seg.

‎Hei, styreformann. ‎Vi har noe uoppgjort.

‎Et foreldremøte.

‎-Hva mer må vi gjøre? ‎-Jeg må holde løftet mitt.

‎-Klarer du å kjøre? ‎-Han gjør visst det.

‎Hva med barna? Bør vi ikke holde øye ‎med dem så de holder seg hjemme?

‎Hører Tae-hun på deg?

‎Selvsagt ikke. ‎Han angriper til og med sin egen far.

‎Da-bin angriper meg i hvert fall ikke. ‎Hun overser meg.

‎Vi burde få noen til å skremme dem.

‎-Hvem? ‎-Jeg vet om noen.

‎Noen skumlere enn meg. ‎Det er kanskje verdens skumleste person.

‎Kom.

‎Hjelp, beina mine. ‎De stakkars beina mine.

‎Beina tar livet av meg.

‎Rattet mitt! Kom igjen.

‎SIKKERHETSSJEF KANG JI-YEONG

‎Er dette en spøk?

‎17. AMFIBIEBRIGADE ‎AVDELING RØD DRAGE

‎Vennen min…

‎Kan du passe litt på barna?

‎Om du kan plassere dem i et rom ‎og beskytte dem i et par dager…

‎-Vær så snill? ‎-Vær så snill?

‎Dette er ikke en barnehage.

‎-Din lille skurk! ‎-Det er ikke ekte. Har du våpen, tante?

‎-Jeg sa at du ikke skulle kalle meg det. ‎-Vær stille og gå vekk.

‎-Få låne mobilen din, mamma. ‎-Vær stille, Da-bin.

‎-Jeg ba deg om ikke å havne i trøbbel. ‎-Jeg gjorde ikke det.

‎-Jeg syntes bare så synd på Kim. ‎-Jeg måtte fordi Jin-cheol ba om det.

‎Kim? Igjen? Jeg burde bare…

‎Det er løgn.

‎Det er ikke sant. ‎Jeg ville hjelpe ham. Det var mitt valg.

‎Vennen min…

‎…måtte utføre ett oppdrag til for å få se ‎datteren sin. Så jeg ville hjelpe ham.

‎Jeg også.

‎Dere burde ikke satt barna i fare.

‎-Unnskyld, kjære. ‎-Unnskyld.

‎Barna blir hos meg. ‎Jeg kan ikke stole på dere to.

‎-Kjære! ‎-Kjære! Jeg mener, Ji-yeong.

‎Når skal dere ‎middelaldrende menn bli voksne?

‎Seriøst, når skal dere… Når…

‎Vennen min.

‎-Har jeg fortalt deg at jeg elsker… ‎-Kom dere ut.

‎-Ja da. ‎-Kom.

‎-Fort. ‎-Sitt pent.

‎Spis så mye du kan ved bordet.

‎-Du kan dette? ‎-Hva?